en viking fra Gjøvik:: Vikingen var i drift til 1995
Den rammestyrte dumperen har drift på alle tre akslingene og står i dag på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen.
Maskinen har tilhørt Statens Vegvesen i Vestfold og har stått på vegmuseet siden den ble tatt ut av drift rundt 1994-1995.
Dumperen drives normalt av boggien bak, men framakslingen kan kobles inn ved behov. Den er terrenggående, men ble kjørt mye på vei.
Vegvesenet trengte dumper for veianlegg
Det første registreringsnummeret var ifølge museet LH1388. Den norskproduserte dumperen ble utviklet fordi Statens Vegvesen på begynnelsen av 70-tallet trengte en spesialdumper for veianlegg. På den tiden hadde vegvesenet en del Bolinder-maskiner, men disse var ikke gode nok til behovene på veianleggene og vegvesenet.
Oppdraget gikk til Øveraasen
Dermed ble det satt igang et utviklingsprosjekt som endte med en ny type spesialdumper som skulle produseres ved Øveraasen Motorfabrik & Mek. Verksted A/S i Gjøvik.
Konseptet skal ifølge Wikipedia ha blitt utviklet av konsulentfirma Paalsen & Holm. Totalt ble det produsert tolv dumpere av denne typen.
Eksemplaret som i dag står på Norsk Vegmuseum på Hunderfossen er det første av disse. Vegvesenet kjøpte åtte av maskinene fra 1972 til 1974.
Gikk på Farriseidet / E18
Dumperen skal ha blitt overlevert Statens Vegvesen i Vestfold den 15.mars 1972. Da hadde den blitt testet ut i et grustak i Biri. Maskinen ble så tatt i bruk anlegget på Farriseidet på E18 i Larvik.
En del av norsk maskinhistorie
Historien om Viking-dumperne er likevel en del av en større norsk maskinhistorie. Allerede noen år tidligere hadde den norske forretningsmannen og politikeren Birger Hatlebakk gjennom selskapet Glamox startet utviklingen av dumpere i Molde.
Den første dumperen ble bygd i 1970 og var ifølge Wikipedia en traktormontert dumper, med hydrostatisk drift på bakre aksel. Neste versjon var en 20 tonns dumper med to aksler, mekanisk drift på forhjulene og hydraulisk drift på bakhjulene. Den fikk betegnelsen D20 og ble testet ut fra april 1971 og ut året. Begge disse prototypene ble laget i Molde. Senere ble produksjonen flyttet til Elnesvågen i Fræna. Det ble deretter bygd en serie på fem dumpere med betegnelsen D20A.
Fra Øveraasen til Moxy
Produksjonen ble stoppet i 1973 fordi Hatlebakk hadde fattet interesse for dumperkonseptet i Gjøvik. I mai samme året kjøpte han konseptet og overtok all produksjon og videreutvikling av D15-dumperen. Opprinnelig var det meningen at Øveraasen fortsatt skulle lage rammene, men ganske snart overtok Moxy all produksjon og videreutvikling av D15 og den fikk i stedet navnet Moxy-dumperen. Senere ble det utviklet nye dumpere og flere modeller.
Hadde en fjerdedel av verdensmarkedet
Moxy-dumperne fikk etter hvert et godt rennome og selv om selskapet var gjennom flere konkurser med eierskifte, fikk de en bred anerkjennelse og i en periode tok Moxy faktisk fjerdedelen av verdensmarkedet. Da hadde det britiske selskapet Brown Group overtatt selskapet og byttet navn på Moxy til Brown Engineering AS, men produktet byttet aldri navn, men ble fortsatt kalt “Moxy�?.
Siden har det vært mye opp og nedturer for Moxy som også har samarbeidet med japanske Komatsu. Den siste endringen så langt i selskapets historie inntraff i 2008 da selskapet ble overtatt av sørkoreanske Doosan og byttet navn til Doosan Moxy. Fortsatt holder Doosan Moxy til på Elnesvågen.
