14

Bilder

Utsi er bileieren, men også sjåfør Gediminas Kaveckas følger opp med godord om Trakker. Foto: Haakon Førde

Etter noen mil er en fast spalte i TransportMagasinet. Denne gang Iveco Trakker 500.

Bileier SR Maskin og Sven-Eirik Utsi er i ferd med å bli en av Ivecos mer både profilerte og høylytt fornøyde kunder på Østlandet.

Men også sjåfør Gediminas Kaveckas, eller bare Ola mellom venner, følger opp med godord om Trakker.

Og det er selvsagt sjåfør Kaveckas som svarer på våre spørsmål:

DAGLIG BRUK

– Daglige sjekkpunkter, enkelt eller
plundrete?

– Det er veldig enkelt. For det første kommer alt av meldinger du trenger opp i displayet på dashbordet. Alle ev. dårlige lyspærer varsles med rødt, oljenivå, luft etc.

For ordens skyld sjekker jeg også oljen manuelt omtrent en gang i måneden. Da er peilepinnen lett tilgjengelig bak frontdekselet, selv om pinnen er utrolig lang da. Men det som kunne vært litt smartere utformet, er når man trenger påfylling av olje. Der sitter lokket slik at man ikke får etterfylt uten å ha en trakt tilgjengelig.

– Brukes fjernsjekk i app eller annet?

– Nei.

– Påfylling av AdBlue, spylervæske OK?

– Begge deler er veldig enkelt. AdBlue er rett ved siden av dieseltanken. Spylevæske sitter rett bak frontdekselet, som kan åpnes uten å måtte inn i bilen, og kan fylles fra kanne uten trakt.

– Får du lagt på kjetting uten for mye banning?

– Har kun brukt det to ganger. Da med tom bil og ekstreme forhold. Men ja, lett å legge på.

– Enkelt å skifte vindusviskere?

– Ja. Trapp er festet under frontfangeren, lett å komme opp.

– Hvor ofte har du vært på verksted for å oppdatere bilen?

– Denne har kun vært på en service.

HYTTELIVET

– Sikt og blindsoner?

– Det er bra, rundt det hele. Lite blindsoner og god sikt kort foran bilen. I den andre bilen er det montert ryggekamera også, og det er nok bra for ferske sjåfører, men jeg savner det ikke.

– Sover du godt? Seng og gardiner OK?

– Madrassen er hard, men helt ok til å slenge seg nedpå for en hvil. Det er gode gardiner som gjør det mørkt også. Men vi overnatter ikke i denne.

– Kjøleskap, muligheter for å smøre mat?

– Jeg har kun med matpakke, kaffekopp og vannflaske. Har ikke kjøleskap, men savner det ikke heller.

– Inngang, stigtrinn, håndtak OK?

– Det er høyt opp. Så lenge jeg er ung og sprek er det bare moro, men det er kanskje 50–60 centimeter opp til første trinnet, så håndtaket i dashbordet kommer godt med.

– Hva med bagasje?

– Ingen skap, men den lille sekken min trenger det ikke heller.

– Bevegelighet. Har du nok gulvplass?

– Hehe. Det er dansebord mellom setene, for dem som er veldig lave. Nei, dette ikke en veldig stor hytte.

– Bruker du passasjersetet mye når bilen står stille?

– Veldig sjelden. Tar meg heller en tur ut, eller sitt bak rattet og spiser – eller slenger meg nedpå i sengen.

– Har du nok lagerplass? Mer av små eller store rom?

– Her er ikke mye plass, men mer enn nok til det vi trenger til daglig.

– Har du speil? Innvendig belysning OK?

– Ikke speil, men nok innvendig lys til å lese avisen.

– Solskjermer, lett å betjene og ikke minst; virker de?

– Er veldig fornøyd med den elektriske solskjermen foran, og som går i hele bredden. Også skjermingen i førerdøren er enkel og god.

– Hvilke farger og materialer ville du valgt på interiøret hvis du fikk bestemme?

– I denne bilen er interiøret svart svart svart og mørkegrått. Etter en hel dag ser man jo litt svart på det da … Jeg ville definitivt valgt lysere farger, og kanskje større variasjon.

– Noe som støyer eller klirrer?

– Mest lyd og vibrasjon kommer det før motoren er varm, men deretter er det veldig bra. Alle paneler sitter fast, og jeg merker hverken gnissing eller annet.

– Har du nok egnet plass til papirer og slikt?

– Ja.

– Vindsus?

– Ikke mye, men jeg tror nok også de kunne lydisolert hytta bedre mot veistøy.

KJØREEGENSKAPER

– Retningsstabilitet. Tør du ligge på hvitstripa?

– Ja, uten problemer.

– Kjører du automat eller manuell? Hvorfor?

– Kjører automat omtrent hele tiden. Eneste måtte være om jeg trenger å låse den i gir for en lang bratt bakke, og det har den en veldig bra betjeningsknapp til.

– Hva tenker du om denne kassa i forhold til andre du har kjørt?

– Den er helt grei. Akkurat ved igangsetting med tom bil kan den være litt nølende, men straks du har vekt i bilen blir den bare smartere og smartere på giringen.

– Retarder, automat eller manuell?

– En sterk retarder med mange trinn. I tillegg har den knapp på retarderspaken for å kneppe ned et eller to gir også. Fungerer bra.

– Fornøyd med boggiløft og avlastning?

– Ingen av akslene som kan løftes – noe som for øvrig nok hadde vært til hjelp for manøvrering på trange plasser, for svingradiusen gjør at den trenger litt mye plass. Men fremdriften er helt fenomenal, og med langsperra på er det omtrent umulig å dumme seg ut.

FØRERASSISTENTSYSTEMER

– Hvilke fungerer bra?

– Her er det i grunnen veldig lite sånt.

– Hvilke kobler du bort?

– Ingen, her er bare det du trenger.

– Har du opplevd automatisk nødbrems?

– Er ikke nødbrems på denne.

INSTRUMENTPANELET

– Er det enkelt nok å lese det som vises?

– Veldig oversiktlig og bra, både displayer og betjening av knapper og brytere.

– Er det enkelt nok å finne frem i menyene til det du trenger?

– Ja, fin blad-i-menyene-funksjon med knapper på rattet

– Kan du skreddersy instrumentvisningen til dine behov?

– Nei, men her er det et godt ferdigoppsett, og ikke stort mer å sy på.

– Har bilen førercoaching fra produsent? Er den i så fall nyttig?

– Har ikke.

– Hva er den beste forenklingen og hva er den dårligste bieffekten av stadig mer data i lastebilen?

– Med utgangspunkt i denne bilen, så er vel alt helt riktig. Jeg tror både jeg, sjefen og myndighetene har akkurat det vi trenger, hverken mer eller mindre.

TELEFON, RADIO, NAVIGASJON

– Brukes originalutstyr fra bilprodusent eller ekstern leverandør?

– Handsfree på telefon er veldig bra, og det samme er den passe store touchskjermen til musikk. Det er også bra med innganger for forskjellige musikkformater. Men det jeg savner som burde vært originalmontert, er GPS i den store skjermen.

KOMMUNIKASJON

– Hvordan holder du kontakt med kjørekontoret og mottar/registrerer oppdrag?

– Her går alt på telefon.

– Manuell eller automatisk nedlasting av sjåførkort og bilkort?

– Manuell.

– Hvilken lastebil er den peneste å se på og hvorfor?

– Når man er på jobb, så er det funksjon og pålitelighet som teller. Derfor synes jeg Iveco er «vakker». Men skal det være rent estetisk, så er jeg svak for Arocs med mye lys og lyd.

Utsi satser for fullt

Jeg har akkurat laget ny femårsplan, og jeg skal et par hakk til opp, ja. Det har vært 10 år med knallhardt arbeid i privatmarkedet med å bygge opp renomme og alle nødvendige godkjenninger, forteller Utsi til TransportMagasinet.

Vi møter ham ute på anlegg, med «anleggskaffe» i koppen og havregryn til lunsj. Og Utsi er stolt av hva han har fått til. Det er mange startups i denne sektoren, men også mange døgnfluer. Ifølge Utsi er det også massevis av arbeid å ta av i privatsektoren for dem som vil jobbe.

– Men fremover nå er vi også rustet til å jobbe mot offentlige anbud og rammekontrakter, og da rykker vi opp i en ny liga. Og før du spør – nei, jeg skal faen ikke inn på noe kontor, jeg skal være ute å jobbe. Heheheh!

– På bilsiden er du blitt «posterboy» for Ivecos anleggsbiler på Østlandet her og nå. Men hvordan er det å skaffe arbeidskraft på graver og bil?

– Det er en utfordring. Det er mange kravstore kandidater der ute. De skal bestemme både bil og maskin og ha firmabil før de i det hele tatt har vist at de duger til noe. Og jeg tror ikke det bare er her på vestsiden av Oslo. Jeg kjenner folk i Tromsø og i Bergen som sier akkurat det samme. Det gjelder hele landet.

Men jeg betaler bare ikke mange hundre tusen ekstra bare fordi sjåføren eller graveren har en merkevarepreferanse som ikke utgjør noen som helst forskjell for kvaliteten på arbeidet han skal gjøre. Eller nesten tvert imot, når du ser på hvor lite ståtid vi har på Ivecoene.

Da er det uansett feil folk man får tak i. Biler, maskiner og folk skal være i arbeid, ikke på verksted.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 03 2019