Legende i norsk transport: Og nå vil Morris skrive bok
Det er en sprek 80-åring som tar imot tungt.no hjemme i Alta.
- Du vet alderen er jo bare et tall. Mange er unge og friske slik som meg, smiler han.
Sønnen Jørn har videreført transportselskapet i det som i dag heter ExpressAlta as, et flyttebyrå der Morris fortsatt trør til og tar en tur når det trengs. Derfor var det krise da han i fjor vår oppdaget at sertifikatet var gått ut på dato. Her forteller han hele historien.
- Jeg rotet det til. Etter fylte 70 år måtte jeg fornye vogntogsertifikatet hvert år, mens personbilsertifikatet var annet hvert år. Det gikk meg hus forbi denne gangen.
Så da jeg kom til Statens vegvesen i mars i år fikk jeg beskjed om at lastebilsertifikatet var utgått for over et år siden. Jeg hadde altså kjørt trailer ulovlig i et års tid, erkjenner Morris.
Men sertifikat måtte han ha, og eneste løsning var å kjøre opp på nytt.
- Tenk det, kjøre opp på nytt, jeg som fylte 80 år i mai.
Men Statens vegvesen mente alvor og sendte ham til Sentrum Trafikkskole.
- Jeg fylte ut et skjema og ventet 14 dager på å få tatt kurset. Jeg krysset av 40 spørsmål som alle var korrekt besvart. Dermed var teorien i boks. Må jeg kjøre opp, spurte jeg. Ja, det måtte jeg, sa de.
Dagen kom da Morris skulle kjøre tur med en sensor fra kjøreskolen. Foran ham sto en tidligere lastebilsjåfør som han ansatte i 1967 og som hadde jobbet i 10-15 år for Morris i Alta Transport.
- Jeg hadde lært ham alt han kunne og nå skulle han vurdere om jeg var egnet til å kjøre lastebil. Det her blir litt rart, sa han, men vi kjørte en runde og jeg besto.
Tre dager etter var det oppkjøring hos Statens vegvesen.
- Jeg kjente sensoren der også og jeg skjønner jo at han måtte gjøre jobben sin. Men vi hadde ikke kjørt mange kilometer før jeg skjønte at han dirigerte meg tilbake til trafikkstasjonen. Du vil ikke kjøre tur med meg du, spurte jeg han. Nei, jeg har masse annet jeg heller vil gjøre, svarte han.
Jeg tok førerkortet på rekordtid. Like før 80-årsdagen. Nå skal jeg passe på å fornye det hvert år, sier Morris og ler mens vi skåler med hvert vårt glass med saft. Sånt må feires, må vite.
Så hva skal man snakke om når man har en legende på andre siden av bordet. En meget engasjert sådan. Morris lanserer flere alternativer. Vi lander på lastebilhistorien og den er lang.
- Trenger du bilder? Jeg har over 3000 liggende.
Vår umiddelbare tanke er å oppfordre han til å skrive bok, men han kommer oss i forkjøpet.
- Jeg har skrevet over 200 sider om tilfeldige opplevelser i karrieren. Jeg er godt i gang med en bok og kommer nok til å legge bilder på nett også med tiden, beroliger han.
Morris har mye å skrive om. Han startet opp godstransporten til Vest-Finnmark og han startet Express 2000, kombinert buss- og godstransport i rute mellom Hammerfest og Oslo.
Legendariske Alta Transport ble stiftet 12. januar 1962. Morris kjørte selv, både natt og dag.
Lenge gikk han i fast rute med reinkjøtt til Gol i Hallingdal.
- På den tiden var det ikke veier her oppe. Både Sennalandet og Kvænangsfjellet var stengt om vinteren og vegvesenet åpnet ikke veien igjen etter at Vårherre hadde stengt den. Ble bilen stående på feil side, måtte den fraktes med båt hit til Alta eller motsatt vei. På den tiden kjørte jeg 85 prosent av turene i Sverige og Finland, med minkfôr til Finland eller reinkjøtt videre sørover. På selvangivelsen den gangen skulle man føre opp antall bortedøgn. Jeg har funnet frem noen fra den tiden, og der står det 320. Jeg var hjemme jul og påske. Resten bodde jeg stort sett i lastebilen, en Volvo Titan TD96 fra 1959. 150 hestekrefter, med turbodiesel og servostyring. Det mest moderne man kunne få tak i.
Turboen utviklet 45 ekstra hestekrefter om den ble brukt riktig.
Den første bilen min har jeg enda. Nå holder barnebarna på å restaurere den, sier han.
Morris kjørte hundrevis av tonn med kjøtt til Gol gjennom nesten 30 år. I retur kjøpte han poteter, grønnsaker og frukt, som han solgte på rådhusplassen hjemme i Alta.
Vi må nesten ta med historien om ulvene. En historie som både fascinerer og samtidig understreker det tøffe livet Morris og de andre lastebilpionerene hadde.
Vi skal tilbake til 1962. Da ble det fraktet flere tusen reinsdyr fra Finnmark til Senja, for å bygge opp en egen reinstamme der.
- Det var i en lang motbakke på en ubebodd vei et stykke før man kom til Kilpisjärvi. Det gikk sakte. Brøytekantene gikk over karmene på lastebilen og vi hadde ikke tak over reinsdyrene. I tillegg var veien akkurat bred nok. Plutselig hoppet to svære ulver ned i veien foran lastebilen. De kikket bakover mot meg mens de løp, akkurat som de ville jeg skulle stoppe, men jeg slapp ikke gassen et sekund. Min første tanke var å kjøre over dem, men jeg hadde ikke nok fart til det. Ulvene løp foran meg lenge, mens farten økte. Da slo det meg at ulven jager jo i flokk. Det måtte være flere oppe på brøytekanten som ville prøve å få tak i reinsdyrene hvis jeg stanset. Jeg kan dokumentere at ulven springer i 48 km/t, fordi det var den hastigheten jeg hadde når de ga opp og sprang opp over brøytekantene. Mauseren fikk jeg ikke brukt. Det var uansett ikke de to ulvene foran som var problemet, det var de andre oppe på brøytekanten. Det var svære dyr, avslutter lastebilpioneren fra Alta.
Alle historiene fra dette eventyrlige intervjuet kunne du lese i TransportMagasinets utgave 10.17.
Det beste er å abonnere, selv om du kanskje ikke har like tøff postkasse som Morris Thomassen.
Klikk her og få med deg de beste historiene transportbransjen har å by på!
