23948sdkhjf

Sammenlikningstest: Scania R vs MB Actros vs Volvo FH: Scania i tet – igjen

Årets 1000-poengtest ble en bekreftelse på at en nyutviklet lastbil har størst sjanse for å vinne. Som nyeste generasjon Scania.

Tekst: Ivan Stjernqvist. Foto: Karl-Heinz Augustin

1000-poengtesten forblir den tøffeste og mest korrekte sammenlikningstesten som gjennomføres av uavhengige fagblader i Europa. Denne gang deltok altså tre Euro 6-lastebiler, og vi kan konstatere at det er de samme bilmerkene som stadig blander seg i toppstriden.

Årets test var åpen for trekkvogner med rundt 450 hk og mellomstørrelse hytte. Det gir alle de syv store lastbilmerkene mulighet til å stille med bil. Men vi må slå fast at det kun er tre merker som har hatt motet til å stille i konkurransen.

Om konseptet

I testkonseptet «1000 poeng» sammenlikningstest fokuseres det i all hovedsak på målbare områder. Og selv om ikke alt kan måles, så handler det til slutt om driftsøkonomi – Total Cost of Ownership (TCO). Det er da også det som styrer poengsettingen.

I denne testen finner vi altså toakslede semitrailertrekkere beregnet for langdistanse. De er utstyrt med økonomiske motorer, mellomstørrelse sovehytter, og er ellers topp utstyrt både når det gjelder komfort og sikkerhet. Kort sagt er dette presis den type eksportlastebiler som daglig krysser Europa på motorveiene lastet med industrigods.

Og for eiere av denne typen biler, er det først og fremst driftsøkonomien som teller. I det knallharde transportmarkedet på kontinentet er det ikke en eneste post i utgiftsregnskapet som unngår nøye studium. Og det, for å understreke, gjelder også det noe mer emosjonelle «sjåførtilfredshet». I denne sammenheng er dette tett koblet med kjørekomfort, ytelser og sikkerhet.

Av de total 1000 poengene som kan utdeles i denne testen, kan 675 scores på sjåførrelaterte kvaliteter. Det vil si førerhytta, kjørekomfort, ytelse og sikkerhet. Resten, ca. 30 prosent, kan dermed scores på fordelaktig drivstofforbruk og god driftsutnyttelse.

Denne vektingen på 70/30 kan man alltid diskutere, men den er suverent fastsatt av testteamet når grunnlaget for testen legges. Alle de inviterte lastebilfabrikkene er i forkant orienteret om vektingen, og kan på det grunnlaget selv beslutte hvordan testbilen skal spesifiseres.

Går man et hakk dypere ned i grunnlaget for de siste 30 prosentene, vil man også oppdage at lave vedlikeholdskostnader og høy nyttelast teller like mye som et lavt drivstofforbruk. Poenget med å nevne dette, er at selv om en av deltagerbilene skulle oppnå et ekstra bra drivstoffresultat, så er det likevel ikke sikkert at den blir totalvinner.

– Faktisk kan mye skje gjennom en komplett test som dette. Det er nettopp det som gjør 1000-poengkonseptet så spennende, og ikke minst rettferdig, sier sjefen for testteamet.

Om drivstofforbruket

Etter de ovenstående betraktningene kan vi imidlertid veldig godt innrømme at det alltid knytter seg størst interesse til akkurat forbruket. Ja, for det er jo ikke bare en diger utgiftspost i regnskapet. Det har direkte innflytelse på CO2-utslippet og øvrige gasser.

Testen var designet for Euro 6-trekkvogner, men bilmerkene avgjør selv hvilke innsprøytningssystem som skal benyttes. Det er altså valgfritt om det er SCR og/eller EGR.

Helt som forventet stilte Mercedes Actros og Volvo FH med SCR-motorer supplert med EGR. Like forventet stilte Scania med en 13-liters SCR-only motor.

Og ser man på dieselforbruket isolert, er det veldig like tall for Mercedes og Scania, mens Volvo halter et godt stykke bak (laveste forbruk får høyeste poengscore). Merk også at alle tre har et AdBlue-forbruk som er innregnet i poenggivingen med halv verdi.

Alle moderne Common Rail dieselmotorer har forøvrig et temmelig stort retur av ubrukt diesel, som litt etter litt varmer opp innholdet i tanken. Sluttankingen blir derfor korrigeret med en temperaturmåling av resterende mengde diesel. Med den metoden har vi sikkerhet for at forbruket måles med aller største nøyaktighet.

Om testruten

Gjennomføringen av 1000-poengtesten skjer over en hel uke, hvorav de to siste dagene er forbeholdt drivstoffmålingene. De foregår tur-retur på en 90 km lang motorveistrekning i det sydvestlige Tyskland, nærmere bestemt på A1 mellom Saarbrücken og Trier.

Her er trafikken relativ beskjeden, og det er heller ikke forbikjøringsforbud. Til gjengjeld er stigningene både lange og seige etter europeisk målestokk. Det gir gode muligheter for å måle forbruket under full effekt og motorbremseeffekten under de samme gode betingelsene.

Målingene foregår ved at alle bilene kjører de 180 kilometerne like mange ganger som det er deltagende kjøretøy (men i år fire ganger pluss en testrunde). Alle er da utstyrt med en tre-akslet og fullt lastet trailer.

Og selv om trailerne er av akkurat samme fabrikat, oppbygning og årgang, vil det likevel alltid være en liten forskjell i rullemotstanden. Det kan få en ikke ubetydelig innflytelse på forbruket. Derfor byttes det trailere mellom hver testrunde. Samtidig skifter testsjåførene plass, slik at også eventuelle forskjeller i kjørestil også blir utlignet.

Men det er ikke slutt der. I tillegg blir forbruket målt i et antall delstrekninger, slik at vi også kan utelukke trafikale forskjeller ved vendepunktene. I alt gjøres det 75 delmålinger på hver tur-retur. Totalt har vi altså denne gang tastet inn intet mindre enn 1200 delmålinger i det dataprogrammet som kalkulerer drivstofforbruket for oss.

Som kjent har vind og vær stor innflytelse på slike målinger også, men dette utliknes helt ved at ekvipasjene slippes ut på testrunden med kun fem minutters mellomrom. Kjøreinstruksen til sjåførene lyder forøvrig at de skal bruke fartsholder på 85 km/t, og at girvelgeren skal stå i «A»-stilling.

På denne måten blir bilenes kjøretid ganske lik – men likevel med en viss tidsgevinst til dem som har kraftigere motor eller et girskifteprogram som styrer mer etter «Power» enn etter «Economy». I lastebiltransport er jo spart tid det samme som større effektivitet – men «straffen» kommer da ofte i form av høyere dieselregning.

Hele testen med flere bilder er tidligere publisert i TransportMagasinet. Du får et godt tilbud på abonnement her.

Her er forbrukstallene i liter pr. 100 km

Mercedes:

  • Diesel: 30,5
  • AdBlue: 1,9

Scania:

  • Diesel: 30,0
  • AdBlue: 3,1

Volvo:

  • Diesel: 31,3
  • AdBlue: 3,4
Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094