Bygg og anlegg er sinker på gjenbruk av stål
Hvert år rives 20.000 bygg i Norge, og mange verdifulle bygningsdeler kastes eller nedgraderes, slik at de mister nesten all verdi. Ønsker bransjen å omfavne sirkulærøkonomien, kreves en radikal endring.
I dag selges det nesten utelukkende nytt konstruksjonsstål i Europa, det vil si jomfruelig og gjenvunnet stål. Det meste av brukt stål smeltes om, noe som gir et materiale med lavere CO2-utslipp enn stål fra malm, men utslippene er likevel betydelige. Ombruk av stål forekommer nesten ikke.
Kjempelønnsomt
For snart tre år siden fikk Norsk Stålforbund støtte gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
Stålprosjektet har nå kulminert i en rapport som tar for seg hindringer og muligheter for å gjenbruke stålkonstruksjoner i norske nybygg. Rapporten viser at ombruk kan være svært lønnsomt for bygg- og anleggsbedrifter i hele Norge.
– Anslagene våre viser at en ren demontering og remontering i enkelte tilfeller kan halvere kostnadene for stålkonstruksjonen, dersom alternativet er å anskaffe nytt stål. Selv med mellomlagring og verkstedstilpassing er det potensielt en god del penger å spare på ombruk av stålkonstruksjoner, sier Lasse Kilvær, prosjektleder i Norsk Stålforbund.
Ny yrkesgruppe
Han anser de 4-5 millioner bygningene som står i Norge i dag som et rent ressurslager for fremtidige byggeprosjekter. Og for å utnytte ressursene etter hvert som de blir tilgjengelige etter endt levetid kan det vokse fram en helt ny yrkesgruppe og mange lokale arbeidsplasser.
– Bygningsprodukter er spredt utover hele landet. Nå trenger vi kompetente fagpersoner som kan demontere utrangerte bygg, fremfor å rive dem. Dessuten må stålet testes for å bestemme type og kvalitet når det ikke finnes dokumentasjon. Dette kan ganske fort bli en viktig virksomhet mange steder i landet, sier Kilvær.
Fjern hindringene
Prosjektet har også identifisert en rekke utfordringer som må overkommes dersom ombruk av stål skal bli vanlig når nye bygg skal reises i fremtiden. Flere av disse hindringene, blant annet en byggestandard som skapte forvirring om lovligheten i å ombruke eldre stål, er allerede ryddet av veien.
– Vi avdekket også behov for en komplett oversikt over ståltyper som har blitt brukt i Norge etter krigen – og den har vi nå laget. I tillegg har vi utarbeidet testprosedyrer for å dokumentere stålets egenskaper. Vår prosedyre gir sikrere dokumentasjon enn den som følger med stål fra verk. Nå ser vi på muligheten for å etablere en samlende markedsplass for brukte stålkonstruksjoner på nett, opplyser Kilvær.
Mulighetene avdekket
Industridesigner Eva Widenoja i Widenoja Design har koordinert alle prosessene og har hatt ansvar for å få oversikt over og systematisere aktørene i ombruksprosessen. I den forbindelse har hun intervjuet en lang rekke brukere og interessenter.
– Vi har avdekket flere kommersielle muligheter for ombruk, og i løpet av prosjektperioden har jeg registrert betydelig interesse både i bransjen og ute i kommunene. Nå gjelder det å ta dette videre, slik at vi kan få flere eksempler på hvordan ombruk kan fungere i praksis, sier Widenoja.
