Av: Ronny Micaelsen, direktør i Schneider Electric Norge

Allerede i 2022 var det klart at Norge konsekvent styrte mot kraftunderskudd. Situasjonen har ikke endret seg mye de siste tre årene. Tiltak som Norgesprisen på strøm kan virke som en brems og hindre fornyelsen av energi-Norge. Alarmen hyler dog, og vi velger å ikke høre den. Det var konklusjonen på Energismart 2025, en konferanse arrangert av EFO og NHO Elektro 12-13. mars. Riksrevisjonen ser ut til å være enig i at strømnett-kapasiteten er et problem som vi må ta tak i.

Europas industrielle fremtid er meget usikker; energikrise og tøffere konkurransevilkår ser ut til å bli vår nye hverdag. Dette forutså tidligere EU-sentralbanksjef Mario Draghi allerede i fjor, da han overleverte sin rapport om europeisk konkurransekraft til EU-toppledelsen.

26. februar lanserte EU-kommisjonen en plan for å gjøre industrien «grønnere» – blant annet gjennom et helt nytt energilandskap. Hensikten er å styrke produksjonen av fornybare energiressurser og gjøre strøm rimeligere. Og hva gjør vi i Norge?

Vi diskuterer fortsatt …
Er vi sent ute? Svaret er ja! Energikommisjonen påpekte allerede i 2023 at vi trenger «mer av alt raskere». Men fremgangen i Norge uteblir. Solkraft på bygg og boliger stuper på grunn av ulønnsomme forhold. Ifølge Foreningen for private solcelleeiere, som holdt innlegg på Energismart-konferansen, har antall nye plusskunder falt fra over 12.000 i 2023 til kun 2.932 i 2024. Målet med 8 TWh solkraft i 2030 er langt unna.

Bruk av KI og IoT-teknologi blir av EU nå sett som avgjørende for å skape en sikker fremtid for kontinentet. Det forutsetter en fornyelse av kraftnettet med integrering av alle EU-landenes nett. 

Vi i Norge har forsket i godt og vel 10 år innen dette feltet. Tenk for eksempel på de europeiske pilotprosjekter på Hvaler og Borg Havn i Fredrikstad. Tenk på verdens aller første utslippsfrie byggeplass, Miljøgate Gran på Hadeland, hvor mikrogrid og batterier var sentrale for å lade elektriske gravemaskiner på mest mulig effektiv måte. Mange utfordringer, men mye læring.

Kraftnettet er i ferd med å bli mer intelligent med mange nye komponenter som gir mulighet for å gjøre distribusjonen av kraft smartere. Men vi må kraftig akselerere solkraftproduksjonen på bygg med en statlig beskatningspolitikk og finansielle ordninger som gjør det mer lønnsomt. Og vi må ruste oss opp for å integrere flere fornybare kilder i nåværende nett. 

Software med KI i spissen er avgjørende for å håndtere strøm fra flere kilder og integrere lokale mikronett i hoved-kraftnettet. 

Digitalinfrastruktur er nøkkelen
For å bygge opp en sikker fremtid hvor strømbrudd på grunn av et gammeldags nett fortsatt er et unntak, må vi bli vant til tanken om at elektro, IT og spesielt AI vil smelte sammen. Vi trenger flere fornybare kilder for å takle det sterkt økende energibehovet. Og vi må forenkle bruken av teknologi for energi- og ressurseffektivisering på alle felt. 

Flere studier, blant annet et forskningseksperiment gjennomført i partnerskap med skolebyggselskapet SISAB i Sverige, bekrefter at energien knyttet til utvikling av kunstig intelligens for å energieffektivisere kan føre til mange ganger større energi- og CO2-kutt. I dette tilfellet var kuttene 60 ganger så store som energien anvendt til å utvikle den KI-løsningen. 

En robust, sikker og energieffektiv digitalinfrastruktur vil være avgjørende for å «effektivisere energieffektivisering», med andre ord, og ikke minst for å gjøre kraftnettet vårt smartere. 

La oss satse helhjertet på innovative teknologier for å øke norsk og europeisk sikkerhet og konkurransekraft. La oss satse konsekvent på digitalisering både for klimaet og for å øke vår konkurransekraft. Dette er i aller høyeste grad essensen i EUs fjerde energipakke. 

I Norge betyr dette at myndighetene og næringslivet må lytte til signalene fra dypet: alarmen hyler, og vi MÅ høre den! Vi kan ikke lenger hvile på energioverskudd-laurbærene våre. Vi må helhjertet fremme utviklingen av digitalinfrastrukturen vår, blant annet for å bygge et sikkert og fremtidsrettet energilandskap. 

Det står om fremtiden til Norges industri – og om vår individuelle velferd, i siste instans.