Nytt EU-direktiv vil gi byggebransjen flere oppdrag
NYE KRAV GIR MER JOBB: Linda Ørstavik Öberg er energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund. Hun forteller til Building Supply at det nye bygningsenergidirektivet vil gi stor etterspørsel etter oppgradering av boliger i Norge.
14. mars vedtok EU-parlamentet innholdet i det oppdaterte bygningsenergidirektivet. Vedtakene i parlamentet skal innom en siste forhandlingsrunde, men posisjonene til kommisjonen, rådet og parlamentet er sammenfallende på alle hovedområdene.
– Det innebærer at parlamentets vedtak vil bli endelig EU-lov i løpet av kort tid, og siden dette også er EØS-relevant så vil direktivene som vedtas også måtte innarbeides i norsk lovgivning, sier Öberg.
Omfattende og konkrete krav til oppgradering av eksisterende bygningsmasse
– Det innebærer i praksis omfattende og konkrete krav til energioppgradering av den eksisterende bygningsmassen og strenge energikrav til nye bygg som skal oppføres, sier Öberg.
For å løfte boliger fra de laveste energiklassene og opp på skalaen, må det gjennomføres omfattende oppgradering med skifte av kledning, etterisolering, nye vinduer og dører og kanskje drenering, sier Öberg.
Stor etterspørsel etter fagfolk og en byggebransje som henger med i svingene
– Gjennomføring av EUs krav vil derfor innebære store oppgraderinger og investeringer for boligeierne, i tillegg til stor etterspørsel etter fagfolk som kan oppgradere - og ikke minst en byggebransje som henger med i svingene på nye krav og regelverk, sier Öberg.
Huseierne ser allerede nå at boligmarkedet endrer seg, med salgsannonser som legger vekt på hvor energieffektiv boligen er fremfor andre kvaliteter som tidligere har vært trukket frem.
Støtteordninger vil gi byggebransjen mer å gjøre
– Mange husholdninger vil ha store utfordringer med å håndtere de store investeringene som skal gjøres i egen bolig, og Bygningsenergidirektivet stiller derfor krav til landene om å etablere målrettede tilskuddsordninger tilpasset behovene i det enkelte landet, sier Öberg.
– Gode støtteordninger som stimulerer til viktige energioppgraderinger i folks hjem må også komme på plass her hjemme, sammen med strenge regler og krav til nybygg. Sammen vil dette gi byggebransjen mer å gjøre, og det vil bli økt etterspørsel etter energirådgivere og fagfolk som kan utføre oppgraderingene, sier Öberg.
Endelige regler etter forhandlingene kommer antakelig før sommeren.
– Dette gjelder EU. Hvordan og når dette vil implementeres i Norge fremdeles er veldig usikkert, sier Öberg.
Det er behov for å kutte energiforbruket i boligmassen. Det gjelder for alle bygg og boliger i hele verden. Dette er blant annet slått fast i Paris-avtalen som Norge er tilsluttet. Der har vi lovet å kutte energiforbruket frem mot 2030.
EU ønsker at alle boliger - nye som gamle - skal være nullutslippsboliger innen 2050.
Prognosene nå er at vi i løpet av 2025-2026 kommer til å ha mangel på strøm i deler av landet - altså vil vi bruke mer strøm i Norge enn vi produserer.
For å motvirke problemene dette medfører, vil kutt i energiforbruket fra boligmassen være nyttig. Blant annet NVE og Sintef har beregnet at energieffektivisering av boliger kan frigjøre 4 terrawattimer, kanskje mer.
Direktivet vil få betydning for Norge fordi vi er bundet av disse etter EØS-avtalen. Vi skal forhandle i EØS og med EU, men skal etter EØS-avtalen innføre reglene samtidig med resten av EU.
Det siste året har EU arbeidet med det som kalles "bygningsenergidirektivet", også kjent som EPBD. Bak denne lange forkortelsen med det byråkratiske navnet skjuler det seg regler som vil få store konsekvenser for Europas innbyggere - også for oss i Norge.
Opphav og kilder: Intervju med Building Supply og pressemelding fra Huseiernes Landsforbund