Håndplukker fremtidige sjåfører - NAV og NLF med fellesrekruttering
TM PÅ TUNGT: Artikkelen ble første gang publisert i TransportMagasinet #6-2022.
– Jeg drev som mobilforhandler med flere ansatte og gikk lei jaget etter resultater måned etter måned. Skulle jeg skifte beite før jeg ble 40, måtte det skje nå, forteller Håvard Høiseth (40).
I 2018 kontaktet han NAV, som foreslo AMO-kurs med sikte på yrkessjåførutdanning.
Tidligere flytekniker
– Familien min har drevet litt i bransjen tidligere, så jeg takket ja. Jeg er i utgangspunktet utdannet flytekniker, men en retur dit ville medføre mer etterutdanning enn jeg hadde råd til, fortsetter han.
Dermed havnet familiefaren i stedet i hendene på en bransje som heiet ham frem til ferskt førerkort og ny jobb som betongpumpesjåfør, en hverdag han i dag stortrives med.
– Da jeg fikk være med på en praksisplass gjennom Betong Øst falt brikkene på plass. Her er det så mye mer enn bare bilkjøring, i og med at vi står og pumper på en byggeplass. Det blir mer sosialt, mener Høiseth.
AMO-kurset han var igjennom har han bare godt å si om og han kjenner flere medelever som i dag har gode jobber innenfor bransjen rundt i landet.
– Noen av dem er kjøreledere og andre møter jeg i distribusjonsbiler rundt i Trondheim. Selv holder jeg foredrag på nye AMO-kurs for å selge inn Betong Øst. Vi har benyttet oss bra av kandidatene som kommer fra dette opplegget, avslutter en strålende fornøyd yrkessjåfør.
Tett samarbeid
Som i så mange andre suksesshistorier, handler også denne om at de rette menneskene møttes. Fagutvikler Stine Storm Hauge fra NAV og tidligere regionsjef i NLF-Trøndelag, Roar Melum, hadde hvert sitt ståsted da sistnevnte kontaktet NAV for 10 år siden.
NAVs oppgave var å få folk i arbeid, NLFs medlemsbedrifter trengte sjåfører, noe som kunne være en litt bingopreget kombinasjon.
Det første man ønsket å se på, var derfor kvaliteten på kandidatene. Hvem som var motivert for en sjåførjobb og ikke minst hvem som egnet seg. De to bestemte seg derfor for å ta kvalitetssikringen til et nytt nivå.
– Vi bestemte oss raskt for å få på plass klassebaserte løsninger, slik at vi kunne utdanne flere på en gang. Vi ville også ha på plass en jobbgaranti for dem som valgte å ta yrkessjåførutdanningen. Det siste betød et større engasjement fra bransjen, forklarer Storm Hauge.
NLF Trøndelag responderte tvert. Fra å kanskje være litt negative og skeptiske til sjåførkandidatene NAV sendte dem, ble medlemsbedriftene nå en del av selve utdanningsprosessen. Slik forklarer Storm Hauge hvordan kandidatene plukkes ut i dag.
700 yrkessjåfører
Roar Melum, som valgte å si opp sin stilling i NLF ved årsskiftet, fikk samlet en kjerne av NLF-medlemmer som bidro aktivt i det nye opplegget.
Konseptet er ganske enkelt at transportbransjen nå er med på å velge ut kandidatene som skal gjennomgå utdanningen, på forhånd.
– Nå tar vi med representanter fra transportbransjen på informasjons- og uttaksmøtene vi arrangerer for kandidatene som NAV-veilederne har søkt inn på transportutdanning. Der får kandidatene møte bransjen, lære om yrket og stifte bekjentskap med bedriftene. Vi forteller dem om konseptet fra NAVs side og de får høre hva som kreves av kjøreskolen, forklarer Storm Hauge.
Etter møtet får de som kjenner seg motivert beskjed om å bli igjen. De andre får gå hjem, uten at det får konsekvenser for ytelsene fra NAV.
Den motiverte gjengen som sitter igjen går deretter i intervju med representantene fra NLF-bedriftene, en slags speed-date, der bransjen evaluerer hver enkelt.
Som regel sitter man igjen med nok kandidater til å gjennomføre et kurs for de fremtidige yrkessjåførene. På de ti årene siden oppstarten er det utdannet over 700 nye og motiverte yrkessjåfører på denne måten.
Nytenking
Også NAVs veiledere har måttet omstille seg i denne prosessen. De har ikke vært vant til at en bransje har involvert seg såpass kraftig og tidlig i kvalifiseringsløpet og attpåtil vært med på å definere hvilken opplæring som bør gis eller hva som bør inngå i kurset, slik transportbedriftene i Trøndelag nå gjør.
– Bedriftene og NLF Trøndelag fortjener absolutt kred for denne innsatsen, mener Storm Hauge og påpeker at denne måten å jobbe på bidrar til at NAVs veiledere får en lettere jobb med å plukke ut de rette kandidatene.
– Da vi startet samarbeidet var det ikke særlig tradisjon for denne type jobbing i NAV, legger hun til.
Nå er det den tette dialogen med bransjen om behov for arbeidskraft som avgjør når og hvor mange kurs som settes opp. På den måten sikrer man at det er jobber nok til alle som starter.
Alltid tilgjengelig
En av essensene i dette opplegget er tryggheten som skapes for den enkelte kandidat. Man møter bransjen i en tidlig fase og man har et ansikt og noen man kan ringe om råd og veiledning underveis.
– Her må jeg få skryte av Roar Melum. Han har gjort en enorm jobb med å snu en bransje som i utgangspunktet var negativ til NAVs sjåførutdanning. I dag opplever vi den samme bransjen som ekstremt engasjert, med åpne linjer til dem som velger å ta denne utdanningen. Alle de rundt 700 vi har utdannet til nå, har nummeret til Roar Melum. Han er der også etter at NAV har sluppet taket i dem. Den dialogen tror jeg har vært veldig viktig for mange, for at dette skal lykkes, uttalte Storm Hauge til TransportMagasinet i fjor.
Konseptet har blitt utviklet jevnt og trutt. Ganske tidlig oppsto også behovet for en markedsperson, som kunne fungere som et mellomledd mellom kjøreskole, elev og bransjen.
Den jobben fikk Roar Nessø, som nå er engasjert av Wrights avdeling for tungbil på Heimdal. Elevene er flere ganger i løpet av kurset, ute hos transportbedriftene. Det handler om nettverk og relasjoner hele veien frem til ansettelse. Og ikke minst at rett person havner i rett bedrift.
– Det er ikke mer hokus pokus enn at transportbransjen nå involveres i utdanningen fra A til Å, avslutter Storm Hauge.
Alt handler om holdninger
Daglig leder i Leksvik Transport AS, Bjørn Cato Olsen, er en av dem som har brukt tid på å sile ut kandidater på NAVs samlinger. Han kan ikke få fullrost prosjektet nok.
– For vår del har dette vært en kjempesuksess. Halvparten av våre 12 ansatte kommer fra disse kursene og vi opplever kvaliteten på dem som veldig god, sier han til TransportMagasinet.
Olsen har deltatt på flere speed-intervju i regi av NAV, for å sile ut dem han tror kan ha en fremtid i yrket.
– Vi har en liste med spørsmål å forholde oss til, der vi gir kandidatene en score ut fra hvordan vi opplever dem. For min del ser jeg mest etter holdninger. Lite arbeidserfaring har mindre å si. Er holdningene på plass kommer resten av seg selv, sier Olsen.
Leksvik Transport har i dag åtte lastebiler som distribuerer for Coop i Trondheim. En annen sentral person i dette opplegget, er nevnte markedskontakt Roar Nessø. Han fungerer i en edderkopprolle, som mellomledd mellom kandidatene og bedriftene. I ryggen har han i dag rundt 40 transportbedrifter å støtte seg på.
– Jeg får med meg fire–fem bedrifter på hver intervjurunde, som plukker ut kandidatene bransjen ønsker å satse på. Etter at jeg har gjort en referansesjekk på dem som går videre, sender jeg en innstilling til NAV som setter opp kursene sammen med kjøreskolen, forklarer han.
Nessø er tett på hver enkelt elev gjennom hele utdanningen, med tanke på å finne en best mulig arbeidsgiver og type kjøring for den enkelte.
– Jeg vil påstå at 95 prosent av de vi sender ut i arbeidslivet gjennom disse kursene, fortsetter som yrkessjåfører, avslutter Nessø.
Mannen bak ideen
Tidligere regionsjef i NLF-Trøndelag, Roar Melum, skal ha mye av æren for at NAV i Trøndelag de siste årene har bidratt til å forsyne bransjen med 700 dyktige yrkessjåfører.
– Dette er som et kinderegg, mente han da TransportMagasinet intervjuet ham i 2022.
Gjennom dette kurset bygges mange mennesker opp til å mestre og få tilbake troen på seg selv og bransjen får sårt tiltrengte og motiverte sjåfører.
– Det har blitt en fantastisk historie. Det er nok det største jeg har oppnådd i mine år i NLF, innrømmer han.
Det startet for ti år siden med at riksrevisjonen gjennomgikk kurssystemet til NAV. De fant at etaten brukte store ressurser på kostbar førerkortutdanning uten å kunne vise til gode resultater når det kom til sysselsetting. For transportbedriftene ble det i tillegg sett på som litt negativt når noen kom og viftet med «NAV-lappen».
– Veldig mange var registrert i NAV-systemet med førerkort for både lastebil og buss, uten at de var i jobb. Over 1000 bare i Trøndelag. NAV besluttet derfor å kutte ut ordningen med støtte til førerkort, samtidig som bransjen manglet veldig mange yrkessjåfører. Jeg ba derfor om et møte og utfordret NAV på å tilnærme seg dette på en annen måte, forteller Melum.
Han traff tydeligvis de rette folkene.
Eierskap
En rundspørring blant NLFs medlemsbedrifter bekreftet stor skepsis til sjåførene NAV sendte dem. Joda, de hadde sertifikat, men det manglet likevel mye på å være en egnet yrkessjåfør.
– Jeg fikk NAV med på et prosjekt der jeg ville teste ut en ny tilnærming. Vi kjørte fire kurs med forskjellig tilnærming til det å rekruttere kandidater til yrkessjåførutdanning. For vår del handler ikke dette om selve førerkortet, som Wright for øvrig tar seg av på en utmerket måte. Var det så enkelt ville jo de nevnte 1000 med førerkort allerede vært i jobb. For oss handler det mest om egnetheten som yrkessjåfør, det å finne reflekterte yrkessjåfører med de rette holdningene. Vi ønsket å flytte fokuset fra førerkort til person, oppsummerer Melum.
Han fikk sakte men sikkert snudd en skeptisk bransje til en positiv heiagjeng.
– Våre medlemsbedrifter følte at de fikk et eierskap i prosessen, i form av å kunne selv velge ut kandidatene som skulle få førerkortutdanning gjennom NAV. Vi bygget en merkevare rundt dette for å kvitte oss med stempelet «NAV-lappen».
Bedriftene har derfor ifølge Melum vært gledelig fremoverlent i dette prosjektet.
– Flere og flere vil være med på denne måten å rekruttere egne sjåfører på. Det er i tillegg en ny måte å gjennomføre en ansettelsesprosess på for veldig mange.
Når blir det landsdekkende?
Essensen er altså å finne yrkessjåføren i disse jobbsøkerne, før NAV velger å spandere en dyr yrkessjåførutdanning på dem. Om man har lykkes, må man se på hvor mange av dem som faktisk er i jobb som yrkessjåfør i dag. Det er mange. Markedskontakt Roar Nessø anslår som nevnt så mange som 95 prosent. Og om ikke kandidatene finner den rette kjøringen eller rett firma på første forsøk, så lander de som regel trygt i et godt arbeidsmiljø til slutt.
– Dette kurset er et kvalitetsstempel. Vi har satt kravene høyere enn det som ligger i det ordinære utdanningsløpet i skolesystemet, vektlegger Melum.
Så kan man spørre seg, etter ti års vellykket yrkessjåførutdanning i regi av NAV Trøndelag, hvorfor ikke dette konseptet i dag er landsdekkende?
– Vi har vært rundt i Norge og informert om erfaringene vi har gjort, men så langt har man mange steder slitt med å få til det samme som vi har oppnådd i Trøndelag. Jeg tror det handler om at man velger å lage sin egen vri på ting, både i fylkeslagene til NLF, trafikkskolene og hos de lokale NAV-kontorene. Man havner fort tilbake på at fokuset blir førerkortet og da er man tilbake til NAV-lappen, tror Roar Melum.
Likevel er det nå stor interesse for å få til «Trøndelags-modellen» både i Oslo, Akershus, Rogaland og flere andre steder.
En fantastisk reise
– Det er fantastisk å være en del av det å hente mennesker fra utenforskap, bygge dem opp i form av motivasjon og tillit slik at de føler seg verdsatt og sett og får tilbake trua på seg selv. At de ser at transportbransjen er en næring som vil dem vel og ønsker dem velkommen. Det er helt fantastisk å være vitne til, sier han og smiler.
En viktig faktor i denne mestringsfølelsen er at kandidaten selv må ta ansvaret for å søke jobb. Nessø følger opp og hjelper dem på veien, men når jobben skal søkes er målet at kandidaten skal stå med hevet hode, fremfor å ha lua i hånden, i møtet med bedriften.
– De skal starte arbeidslivet som stolte og ettertraktede yrkessjåfører, legger Melum til.
Han berømmer personene som har spilt på lag for å oppnå denne effekten. NLF Trøndelag har stilt klare krav til NAV og blitt møtt på det.
– Stine Storm Hauge har vært helt fantastisk i måten hun har håndtert dette opp mot NAVs systemer og regelverk, avslutter Melum.
Opphav og kilder: TransportMagasinet #6-2022