3

Bilder

«Lake Pontchartrain Causeway»-broen i Louisiana, USA er den lengste sammenhengende broen over vann. Studien av denne broen viser hvordan vi kan gjøre mye bedre beslutninger i en verden med karbonbegrensninger til en svært lav kostnadspåvirkning. Foto: Mersh13, wikimedia commons, GNU Free Documentation License.

KUTT UTSLIPPENE: Simon Roussanaly fra SINTEF er en av forskerne bak studien. Han sier til Building Supply at studien er et veldig viktig budskap for byggebransjen. Det koster mindre enn forventet å kutte utslipp!

– Sement- og stålsektoren er viktige bidragsytere til utslipp, men lavkostprodukter. Likevel er resultatene bedre enn forventet, sier Roussanaly.

Man kan redusere en betydelig andel av utslippene til en svært lav kostnad for kundene sine, sier Roussanaly.

Disse må dermed sette mål for utslippsnivå for innkjøpsmaterialer slik at sement- og stålverk kan implementere CCS for å redusere utslippene samtidig som de er sikre på at de vil ha kunder som vil kjøpe produktet deres.

Forskerne har sett på hvordan karbonfangst- og lagring (CCS) på stål- og sementproduksjon ville ha påvirket kostnadene ved byggingen av «Lake Pontchartrain Causeway»-broen i Louisiana, USA, og hvor mye CO₂-utslipp det ville kuttet.

Studert den lengste sammenhengende broen over vann

– Vi valgte denne broen fordi den er den lengste sammenhengende broen over vann. Studien illustrerer hvordan vi kan gjøre mye bedre beslutninger i en verden med karbonbegrensninger til en svært lav kostnadspåvirkning, sier Roussanaly.

CO₂-fri stål og sement ville gjort broprosjektet 1 prosent dyrere, og kuttet over halvparten av CO₂-utslippene.

Naturlig å tenke at de gode resultatene kan overføres til andre områder i byggebransjen

– Hele byggebransjen bør sette mål for utslippsnivå for innkjøpsmaterialer slik at sement- og stålverk kan implementere CCS for å redusere utslippene samtidig som de er sikre på at de vil ha kunder som vil kjøpe produktet deres, sier Roussanaly.

CCS påvirker kun en liten andel av totalkostnaden

– CCS blir ofte kritisert for å være for dyrt. Mange studier har allerede undersøkt den økonomiske effekten av CCS på råvarer som sement og stål, men de har ikke sett på prisen på sluttproduktet, sier Roussanaly i en pressemelding fra Sintef.

I denne studien førte CCS opprinnelig til en betydelig kostnadsøkning for de enkelte råvarene: prisen på sement økte med 60 prosent, og stålprisen økte med 13 prosent. Likevel utgjør sement og stål bare en liten del av totalkostnaden for brokonstruksjonen, og dermed blir kostnadsøkningen for totalprosjektet med CCS bare ca. 1 prosent.

– Sement og stål representerer faktisk bare en liten brøkdel av de totale kostnadene ved å bygge en bro. Derfor er prispåvirkningen deres ikke så stor som mange vil tro, forklarer Roussanaly.

Internasjonal oppmerksomhet

Denne forskningen har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Blant annet av det ledende internasjonale forskningsmagasinet Science.

– Skal vi nå klimamålene er vi avhengig av CCS, og da er det en god nyhet at CCS er en effektiv klimateknologi, og i vår studie ikke spesielt kostbart. Derfor er det er veldig fint at denne forskningen nå får internasjonal synlighet, sier Roussanaly.

Halverte CO2-utslipp

Studien viser at CO₂-fri sement og stål til broens konstruksjon vil kutte CO₂-utslippene med hele 51 prosent. Betydningen av over halvering av CO₂-utslippene er betydelig, siden sement- og stålindustriene til sammen står for ca. 15 prosent av verdens CO2-utslipp.

– Når folk sier at klimatiltak er dyrt, så sier jeg at prisen for klimaendringer er mye høyere. Vi har ikke råd til å la være å satse på klimatiltak, sier Mona Mølnvik, fra SINTEF og leder av forskningssenteret NCCS.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel trekkes CCS frem som nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.

– Det er vanskelig å sette en kostnad på klimaendringer og konsekvensen det har for menneskers liv, men denne studien viser at et viktig klimatiltak kun utgjør en liten prisøkning på totalkostnaden. Det er gode nyheter for klima, sier Mølnvik.

Flere byer har ambisiøse klimaplaner for å nå målene i Parisavtalen.

– Dette bør være relevant forskning for offentlige innkjøpere og politikere som ønsker å kutte klimagassutslipp i nye prosjekter. Om de setter krav til lavkarbonbetong og -stål i sine offentlige innkjøp, kan det bidra til store utslippskutt, sier Pia Prestmo, Head of Public Affairs i Heidelberg Materials Norway.

Opphav og kilder: Intervju med Building Supply

KLIKK for alle artikler i Building Supply.