Aslaug Aalen er byplansjef i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune. Hun sier til Building Supply at eksisterende bebyggelse må vedlikeholdes for å tåle flere og mer ekstreme værhendelser i fremtiden. Et annet tiltak er å ikke bygge i de mest fareutsatte områdene. Foto: Maja Vedå, Bergen kommune.

KLIMAENDRINGER SKADER BYGG: I et blogginnlegg fra Grønn Byggallianse skriver Katharina Th. Bramslev at selv om vi klarer å nå 1.5 graders målet i Parisavtalen, må vi forberede oss på store klimaendringer. Hun spør om kommuner og bygge- og eiendomsnæringen er oppmerksomme på det.

Ekstremvær som styrtregn, stormflo og hetebølger vil forekomme hyppigere og i mer kraftig form enn vi har sett i moderne tid.

Building Supply har tatt spørsmålet til Bramslev videre til Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune for å høre hvordan de kommer til å tilpasse seg.

Klimarelaterte skader øker i Norge

Klimarapporten til Finans Norge viser at omfanget av klimarelaterte skader øker i Norge. Av de ti største naturskadehendelsene siden 1980, har syv av dem kommet etter 2010.

Rapporten trekker særlig fram skader etter ekstremnedbør, som det kommer stadig mer av her i landet. De siste ti årene har skadeerstatninger for bygninger og innbo etter vær- og naturskader passert 30,3 milliarder kroner, og skader etter ekstremnedbør står for rundt halvparten av erstatningene.

Det haster derfor med tiltak for å tilpasse oss klimaendringer, og å finne finansieringsløsninger for dem, sier Bramslev i blogginnlegget.

Kommune-Norge har mye ansvar

Det er kommune-Norge som sitter med ansvar for at det bebygde miljøet skjer på en måte som tar hensyn til framtidige klimaendringer. Kommunene skal etter plan- og bygningsloven sikre at fremtidig klima blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Kommunenes utfordring er kompetanse og økonomi til å bære investeringer i tiltak som kan forhindre overvann og jordskred. 

Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune om de største ufordringene

På spørsmål om de tenker at det bør stilles strengere krav til bygningsmassen fremover på grunn av økende ekstremvær, svarer de at det allerede har kommet skjerpede krav.

– Kravene til bygningsmassen har de senere årene blitt strengere og strengere, men de største utfordringene vi har, er bebyggelse som er bygget på annet lovverk en det som er gjeldende i dag. Det er vanskeligere å «klimatilpasse» eksisterende bygg, enn å sette krav til det som bygges nytt, sier Aslaug Aalen, byplansjef i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune.

På spørsmålet om kommunen allerede har satt nye krav viser de bare til at klimatilpasningen er håndtert i § 19 i Kommuneplanens arealdel (KPA2018) og at disse kravene følger opp nasjonalt lovverk. 

Når det gjelder hvilke tiltak og krav til bygningsmassen som faktisk kan utgjøre en forskjell på om et bygg blir skadet ved de vanligste tilfellene av ekstremvær, peker Aalen på en lur innfallsvinkel.

– De viktigste tiltaket vi kan gjøre for å forhindre og minske skader på bygg er å ikke bygge i de mest fareutsatte områdene, sier Aalen.

Vi må vedlikeholde eksisterende bebyggelse til å tåle flere og mer ekstreme værhendelser i fremtiden, sier Aalen.

Behov for forsterket innsats for klimatilpasning

I blogginnlegget skriver Bramslev at etter hvert som klimakrisen forsterkes og ekstreme værhendelser blir mer vanlig, er lokalsamfunn, bygninger, byer og kritisk infrastruktur i økende fare. Hun mener det nå er akutt behov for å forsterke innsats for klimatilpasning.

Opphav og kilder: Intervju med Building Supply og blogginnlegg fra Grønn Byggallianse.

KLIKK for alle artikler i Building Supply.