Dette er bilen norske politikere innbiller det selges 10 prosent markedsandel av i år. Den koster 8 millioner kroner, og den er kun effektiv i drift når brukerne har egen infrastruktur for hurtiglading. Det er i øyeblikket registrert 1 slik bil i Norge - som jippo fra landets kanskje aller sterkeste aktører på transport og transportkjøp. At hele Norges transportbransje skal komme dit på seks år, det er en drøm, og kun det. Foto: Haakon Førde

Av Haakon Andreas Førde 5. desember 2023 10:16

TUNGT KOMMENTERER: I det nylig inngåtte budsjettforliket mellom Ap/Sp og SV for 2024 (datert søndag morgen), har det kommet en dramatisk oppskalering av ambisjonene for lastebiler fra flertallet i Stortinget:

Alle nye lastebiler skal fra år 2030 være «nullutslipp».

Vi minner om at 2030 er seks år til. Bare.

I punkt 14 i budsjettforliket står det: «… målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030» (se rammesak for fullstendig tekst og lenke).

Politikerne er som vi ser passende uklare når de i det ene øyeblikket snakker om elektriske lastebiler og i det neste inkluderer gassbiler, som vi alle vet slipper ut diverse gasser og partikler.

Men det dramatiske er endringen i klimamålet.

Vi i lastebilbransjen har etter hvert vent oss til målet at vi skal ha 50 prosent salg av «klimabiler» fra 2030, underforstått resten dieselbiler. Men nå er målet endret til komplett dieseldød i 2030. Det er heftig for både brukere og forsyningskjede.

Og så må vi huske at målet er for nye biler, da. Det betyr at grovt regnet er dermed ikke hele den aktive lastebilparken skiftet ut før nærmere 2040, om målet nås.

Men er det sannsynlig? Nei. Ikke basert på alle hindringene som må overkommes.

Hindring nummer 1 er infrastruktur i form av tilgang på strøm og arealer til lading i det norske veinettet. Fremdriften er ikke i nærheten av å takte mot behovet.

Hindring nummer 2 er tilgang på kjøretøy som kan gjøre jobben i norsk klima og geografi. Riktignok finnes bilene, men de lages ikke i Norge, og de lages ikke av lastebilprodusenter som står på tærne for å tilfredsstille norske politikere og særbehov.

Nå skal det også sies at det mest kan løses med penger. For eksempel om vi bruker oljeformuen på dette prosjektet. Foreløpig snakkes det imidlertid om lommerusk om man ser det i forhold til ambisjonene.

For 2024 får den statlige pengeutdeleren Enova en økt bevilgning på 285 millioner kroner til å støtte nullutslippslastebiler. Så om vi sier at en elektrisk trekkvogn koster fire millioner kroner, og alle pengene brukes på dette, da er det nok til 140 stykker til med halvparten brukerbetaling. Det er skrekkelig langt unna målet. 

For tallene er slik: I 2023 ender vi på 200 elektriske lastebiler over 16 tonn i Norge, av totalt 5000 lastebiler i år. Markedsandelen nye elektriske lastebiler over 16 tonn er altså på fire prosent. Og tenker vi andel av bestanden over 16 tonn, er vi nede på 1,5 prosent.

I dokumentet fra forliket står det at andelen nye elektriske tunge kjøretøy i 2023 er 10 prosent. Når politikerne regner, tar de nemlig også med seg lastebiler i vektklassen 3500 til 5500 kilo. I denne vektklassen finner vi 331 elektriske Ford Transit. Og for å si det mildt:

• De bilene bidrar ikke spesielt mye til det totale transportarbeidet i Norge
• Men de er veldig kjekke å ha når man skal regne i antall lastebiler og prosentandeler
• Uten å ta hensyn til hvilke oppgaver de løser.

Lastebil? Nei, men i statistikkene politikerne legger til grunn, er Ford Transit det. Foto: Ford

TUNGT MENER: At politikk og samfunnsutvikling er hestehandlenes kunst, er vi innforstått med, men større edruelighet i omgang med tall, kostnader og konsekvenser ville i dette tilfellet bidratt langt sterkere til målet. Den veigående transportbransjen i Norge har i alle år vært ivrig etter å ta i bruk de smarteste og meste effektive løsningene – ikke minst fordi energikostnaden ved transport er en såpass avgjørende del av regnestykket. Men de kan ikke basere seg på regnestykker som likestiller epler og bananer – eller Ford Transit i langtransport. Norske politikere bør basere sine målsettinger på tall med mening.

KLIKK for alle artikler i Debatt innlegg kronikker.