(Bilde: Skanska)

Nye tall fra kunnskapsdepartementet viser nå at det for første gang på mange år er jevn fordeling mellom yrkesfaglig og studiespesialiserende søkere på videregående skoler i Norge.

Studieforberedende utdanning på VGS, som tidligere har vært blant de mest populære valgene for ungdommene, har nå blitt linjen som har gått aller mest ned med 413 færre søkere til førsteåret i 2018 enn i 2017.

Bygg- og anleggsfagene har på den andre siden etter en dyster periode med lave søkertall blitt blant de som viser størst økning. I år er det 324 flere elever som har søkt om skoleplass på VG1-nivået enn det var i fjor.

Camilla Krogh, konserndirektør for Bygg hos Skanska, er svært fornøyd med de stigende tallene.

— For oss er det kjempepositivt. Vi har jo slitt med å få nok søkere til lærlingplasser hos oss. Vi ser at de som starter hos oss som lærlinger og blir fast er mer lojale medarbeidere og de får en helt annen tilhørighet i bedriften, sier Krogh til Building Supply. 

Camilla Krogh (konserndirektør for Bygg hos Skanska) er glad bedriften nå får nok lærlinger på grunn av økte søkertall. (Bilder: Skanska) 

Hun mener økningen i stor grad er grunnet at utdanning innenfor bygg- og anlegg har fått en høyere status de siste årene.

— Tidligere tror jeg det ble sett på som mindre attraktivt, og jobben som fagarbeider det ble kanskje snakket ned i bransjen, sier Krogh. 

Bygg og anlegg stiller med sterk økning i antall søkere på VG1-nivå. (Graf: Utdanningsdirektoratet)

— De siste to-tre årene så ser man jo at flere og flere seriøse aktører, sammen med oss, har tatt dette på alvor og har jobbet med å heve attraktiviteten i bransjen, legger hun til. 

Strengere krav, bedre karakterer og god PR

Konserndirektør HR og Kommunikasjon for AF Gruppen, Bård Frydenlund, ser også at status for bygg- og anleggsyrket er økende, som han mener er på grunn av strengere krav i bransjen i dag til blant annet godkjent fagbrev og ansettelse av lærlinger.

— Tidligere så vi at det store antallet utenlandske aktører la press på lønningene i bransjen. Næringen hadde dessuten utfordringer med at flere useriøse aktører forsøkte å utnytte den økende aktiviteten i markedet. Dette vil vi ikke ha i vår bransje, sier Frydenlund over telefon til Building Supply. 

Bård Frydenlund (Konserndirektør HR og Kommunikasjon for AF Gruppen) er enig i at status for bygg- og anleggsyrkene øker. (Bilde: AF Gruppen) 

Han mener dessuten at den voksende industrien og kampen om de gode jobbene stiller større krav til elevene og gir dyktige medarbeidere:

— Økende konkurranse har også ført til at lærlingene har bedre karakterer, mindre fravær og generelt gjør en meget god jobb, sier han. 

Krogh er også enig i at kravet om antall lærlingplasser har hjulpet med å få bygg- og anleggsbransjen til å fremstå som mer fristende for nye søkere.

— Da skaper man jo også en trygghet for de som går på skolene. Man ser at det er en trygg arbeidsplass fremover, fordi man skal bygge masse i fremtiden sier Krogh.

Videre peker hun også på omtale fra politikere i media og arbeid gjort innad i fylkene som vedtak som har hjulpet med å snakke opp under bygg- og anlegg for de yngre generasjonene.

For eksempel fikk 10. klassinger ved Oslo-skolene tidligere i år delta i det suksessfulle småhus-prosjektet i regi EBA Oslo, Akershus og Østfold, hvor ungdommene fikk delta i konstruksjon av små modellhus for å skape interesse for faget.

Men, det er spesielt nye krav for bedrifter om å ta imot lærlinger som legges som grunnlag for den økte sosiale statusen rundt yrkene.

— Da skaper man jo også en trygghet for de som går på skolene. Man ser at det er en trygg arbeidsplass fremover, fordi man skal bygge masse i fremtiden sier Krogh.

Etter 2007 og finanskrisen, førte blant annet frykt og usikkerhet angående jobbfremtid til at søkerne falt fra de yrkesfaglige studielinjene. Bygg- og anleggsindustriene var blant linjene som synkende søkertall hvert år, mye fordi lærlingplasser og trygge jobber ble vanskeligere å få tak i.

Nye tendenser og mindre import

Lærlingansvarlig hos Veidekke, Asle Hermansen, mener de økende søkertallene er et viktig steg i riktig retning for Norge og viser en god vridning på tendensene.

Atle Hermansen, lærlingansvarlig hos Veidekke, mener de økte søketallene hinter om et skifte i tendens for hvilke yrker man ønsker i samfunnet. (Bilde: Veidekke, Colourbox)

— I flere år har det vært sånn at mer enn halvparten har søkt på studiespesialisering og det har vært for høye tall i forhold til hva samfunnet trenger, og hva som kan gi folk muligheten til å få en fremtid, sier Hermansen til Building Supply. 

— Endringene [i tallene] er ikke store, men det store er at tendensen er snudd. Jeg skulle gjerne ha sett at dette her ikke bare er en tendens som fortsetter, men som faktisk øker slik at vi faktisk kan nærme oss 60 prosent yrkesfaglig og 40 prosent studiespesialisering, fortsetter Hermansen.

Utvikling i søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer på VG1-nivå, med bygg og anlegg i lyseblå. (Diagram og statistikk: Utdanningsdirektoratet) 

Hermansen mener dog at den økende interessen for de yrkesfaglige linjene også kommer av at ungdom nå har fått øynene opp for verdien ved å utføre arbeid i Norge basert på norsk utdanning.

— Jeg tror også at fler og fler ungdommer skjønner at det er mange tjenester og mye produksjon som Norge er helt avhengig at vi utfører selv. Vi må bygge veiene her i landet, og boligene og skolene. Det kan ikke importeres, og dette må utføres av fagkyndige folk som fortrinnsvis har utdanningen i Norge, fortsetter Hermansen. 

Videre forklarer Hermansen at han mener skrekkhistorier om ubrukt studiekompetanse har skremt folk litt bort fra studiespesialiserende linjer, og over mot yrkesfaglig kompetanse.

— Alle kjenner noen som har fullført studiespesialiserende og ikke har kommet inn på BI eller ikke blitt eiendomsmegler. Det har også en effekt på unge folk. Alle kjenner noen som ikke har fått brukt studiespesialiseringen til noe, sier han.

— Jeg håper og tror også, at mange ungdommer skjønner at det å velge yrkesfag ikke stenger muligheten til videre utdanning senere, men tvert imot åpner nye muligheter.