Oslo er et av de mest utsatte områdene i Norge når det gjelder jordskjelv. Bilde: Colourbox

I disse dager når den nye storfilmen Skjelvet – som omhandler et jordskjelv som treffer Oslofjorden – er det økt debatt angående jordskjelvsrisikoen i landet vårt.

I en fersk pressemelding fra RIF (Rådgivende ingeniørers forening), påpekes det at Norge risikerer å bli rammet av et kraftig jordskjelv, og allikevel mangler Norge både oppdaterte jordskjelvkart og oversikt over samfunnskritiske bygg og infrastruktur som ikke er tilstrekkelig sikret. Nordmenn flest vet dessuten ikke hvordan de skal oppføre seg dersom et kraftig jordskjelv inntreffer, ifølge en fersk undersøkelse RIF refererer til. 

- Norge risikerer et kraftig jordskjelv, men ingen tar et samlet ansvar for beredskapen. Regjeringer har i flere tiår stukket hodet i sanden og håpet at skjelvet ikke rammer Norge på deres vakt. Filmen Skjelvet har premiere på norske kinoer i høst og kommer til å skape oppsikt og vekke debatt. Viktigere er det at filmen får politiske konsekvenser, slik forgjengeren Bølgen fikk når det gjaldt myndighetenes ansvar for rassikring, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Krav til Wara

RIF har sammen med stiftelsen NORSAR henvendt seg til justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara for å be om at han tar et nasjonalt ansvar for jordskjelvsikring. Organisasjonene viser til at politikerne har ansvar for å kartlegge, forberede og sikre nasjonen mot kriser.

- Selv om jordskjelv er en del av risikobildet, er dette den eneste naturfaren som ingen myndighet har ansvar for på nasjonal basis, sier Anne Lycke, administrerende direktør i NORSAR, et forskningsinstitutt som spesialiserer seg på forskning, tjenester og programvareutvikling knyttet til seismologi og anvendt geofysikk. - Det er en reell fare for at Norge vil bli rammet av et større jordskjelv. Vi vet at skjelvet kommer, vi vet bare ikke når, sier Lycke.

RIF og NORSAR har nylig bedt justis- og beredskapsministeren om et møte for å diskutere situasjonen. Organisasjonene ber også om at Regjeringen setter av penger på neste års statsbudsjett til:

-      Utarbeidelse av oppdaterte jordskjelvkart

-      Kartlegging av utsatte bygg og eldre infrastruktur som ikke er sikret mot jordskjelv

-      Utforming av en beredskapsplan i tilfelle et kraftig jordskjelv

Utdaterte jordskjelvkart

Norge har ikke oppdatert sine jordskjelvkart på 30 år, ifølge RIF. Til sammenlikning oppdateres slik kart i andre land hvert 5.- 10. år. Oppdaterte jordskjelvkart vil skape økt trygghet og spare samfunnet for millionbeløp fordi sikringsarbeidet kan prioriteres i de mest utsatte områdene, mener RIF. 

- Undersøkelsen vår viser at nordmenn går rundt med en falsk trygghet. Halvparten av befolkningen tror for eksempel at Stortinget og Slottet er sikret mot jordskjelv, men det er de faktisk ikke. Bygg som vi trenger i en nasjonal krisesituasjon kan bli jevnet med jorden dersom det store jordskjelvet inntreffer. Hvis for eksempel sykehus og brannstasjoner ikke er tilstrekkelig sikret er det en viktig samfunnsoppgave å gjøre noe med det, sier Hansteen.

NORSAR estimerer at det vil koste mellom fem og ti millioner kroner å lage et oppdatert jordskjelvkart. Kostnadene for å kartlegge samfunnskritiske bygg og infrastruktur som ikke er sikret, er også begrenset, ifølge RIF.   

10-20 merkbare skjelv årlig

Det skjer 10-20 merkbare jordskjelv i Norge hvert år. Jordskjelv i Norge skjer som følge av tilløp til oppsprekkinger på kontinentalsokkelen og ettervirkninger som landheving etter siste istid. Oslo, Sogn og Fjordane, Hordaland, Nordland og Svalbard er de mest utsatte områdene.

NORSAR driver på dugnadsbasis opplysningstjenesten jordskjelv.no og forventer stor pågang når filmen Skjelvet har premiere i slutten av august i år.

- Vi er opptatt av å dele kunnskap og styrke beredskapen i landet vårt, understreker Lycke, som deltar i en debatt om jordskjelvsikring i regi av RIF under Arendalsuka i år. https://arendalsuka.no/event/user-view/7000