Rørleggeryrket er blant yrkene hvor det er størst etterspørsel fremover. Bilde: VB

Mer enn 60 prosent av norske bedrifter har et udekket kompetansebehov, ifølge NHO. Størst etterspørsel er det etter folk med fag- og svennebrev innen håndverksfag. Slik har det vært i flere år nå.

– Mangelen på kvalifisert arbeidskraft i bedriftene våre er veldig stor, og den øker år for år. I likhet med NHO, ser vi at det er fagarbeidere det er størst behov for, sier Caroline Khoury Nilsen i Byggenæringens landsforening (BNL).

En av bransjene i byggenæringen som sliter med å rekruttere nok folk, er rørleggerbransjen. Det trengs 700 nye rørleggere i året for å dekke behovet.

– Det største behovet er i de store byene, hvor de tar inn flest lærlinger. Men også på småsteder over hele landet trengs det flere rørleggere, sier fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.

Han forklarer mangelen med at det har vært lav interesse for å velge yrkesfag blant ungdom i mange år. I tillegg har en del utenlandske håndverkere begynt å reise hjem.

– Vi må få flere ungdommer til å velge yrkesfag på videregående. Myndighetene har tatt grep, og yrkesfag blir nå framsnakket fra politisk hold. Jeg tror vi er på riktig vei, sier Nielsen.

Lønn under utdanning

BLE RØRLEGGER: Sven-André Reitan, prosjektleder i VB Konnerud Rør. Bilde: VB

For 30 år gamle Sven-André Reitan var veien inn i rørleggeryrket litt tilfeldig. Lenge var planen å bli tannlege, slik som foreldrene. Faren hadde eget tannlegekontor som han skulle overta.

– Heldigvis skjønte faren min at det å studere i årevis ikke nødvendigvis ville være det beste for meg. Jeg slet på skolen og var lite interessert i å gjøre lekser, sier han.

Da han var 14 år, avtalte faren hans at Sven-André skulle få bli med på utplassering hos rørleggeren han brukte på tannlegekontoret. Etter det visste gutten hva han skulle bli.

– Foreldrene mine var åpne for andre muligheter enn at jeg skulle gå en akademisk vei. Den utplasseringen jeg hadde som 14-åring var helt avgjørende for meg, sier 30-åringen.

I læretiden jobbet han som rørlegger i VB Konnerud Rør i Drammen. Der har han blitt, og i dag jobber han som prosjektleder samme sted.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte et håndverkeryrke. Det ene er det økonomiske. Velger du yrkesfag får du lønn i læretiden og kommer deg raskt ut i jobb. Jeg har ingen studiegjeld jeg må betale ned i årevis fremover, påpeker Reitan.

Det andre han setter pris på, er å skape noe varig sammen med et team av andre håndverkere.

– Mange tror en rørlegger bare staker sluk og toaletter. Det stemmer ikke. Som rørlegger kan man jobbe med alt som har med varme, sanitæranlegg og ventilasjon å gjøre. Det er spennende å lære hvordan et bygg fungerer, sier Reitan.

Et trygt valg

MANGE MULIGHETER: Tar du et fag- eller svennebrev på videregående, kan du bygge på med høyere udanning senere hvis du ønsker. Bilde: VB

En annen fordel med å ta et fag- eller svennebrev, er at man kan bygge på med studier senere hvis man ønsker.

– De fleste velger å bli i faget, men man kan gå videre og bli rørleggermester og starte egen bedrift med utgangspunkt i det. Eller man kan gå teknisk fagskole og få enda mer påfyll, sier Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.

Har du tatt et fag- eller svennebrev i et håndverksfag har du også mulighet til å bygge på med studier og bli ingeniør.

– Kombinasjonen av fagbrev og ingeniørutdanning er særdeles ettertraktet, siden de fleste ingeniører ikke har en fagutdanning i bunn. Velger du den veien vil du i hvert fall ikke ha problemer med å få jobb etterpå, sier Caroline Khoury Nilsen i BNL.

Men selv uten videre studier i etterkant, er det å bli håndverker noe at det tryggeste du kan velge, mener Sven-André Reitan i VB Konnerud Rør.

– Du kan jo prøve å klare deg i 24 timer uten vann. Rørlegger er et sikkert yrke som ikke vil forsvinne eller bli digitalisert bort. Det samme gjelder de fleste andre håndverkeryrker, sier han.