Materialbruk i bygninger står for en stor andel av de totale klimagassutslippene. Illustrasjon: SINTEF

Mål om utslippsreduksjon fra materialbruk i bygg har til nå vært knyttet til prosentvis reduksjon sammenlignet med referansebygg. Utfordringen med å bruke referansebygg, er at man forholder seg til beregninger som utføres i hvert enkelt byggeprosjekt. Det åpner for at beregnet utslippsreduksjon kan gjenspeile en tilpasset referanse, i stedet for tiltak gjennomført i prosjektet.

Kan danne grunnlag for myndighetskrav

Målsetningen med utredningen som presenteres i ZEN-rapporten "Klimagasskrav til materialbruk i bygninger" fra Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) har vært å etablere mest mulig vitenskapelig forankrede referanseverdier for utslippsnivå for materialbruk i bygninger med ulike funksjoner.

– Slike absolutte utslippsnivåer kan benyttes av prosjekter som FME ZEN og FutureBuilt, samt danne grunnlag for myndighetskrav til utslipp i byggeteknisk forskrift (TEK), sier SINTEF-forsker Marianne Kjendseth Wiik.

Data fra livsløpsbaserte klimagassberegninger for norske bygninger har blitt samlet inn, med fokus på produksjonsfasen og utskiftning av materialer i bruksfasen, og fra ordninger som FutureBuilt, Framtidens Byer, FME ZEB, FME ZEN og andre prosjekter.

Totalt er det samlet inn data fra over 130 prosjekter i perioden 2009-2020, som til sammen dekker over 1 million kvadratmeter oppvarmet bruksareal og over 49.000 brukere.

Foreslår konkrete tiltak

Eksempler på tiltak som forskerne foreslår for å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer er:

• Redusere arealet og dermed behovet for materialer
• Vurdere rehabilitering av eksisterende bygg framfor å bygge nytt
• Velge materialer med lavere utslipp, for eksempel lavkarbon-betong, resirkulert stål og aluminium, resirkulert gips, treprodukter eller prefabrikkerte elementer
• Velge materialer med dokumentert lave utslipp i miljødeklarasjoner (EPD)
• Bygge lettere konstruksjoner, f.eks. hulldekke som er lettere enn betongdekke, lett tak i stedet for kompakttak, stripefundament i stedet for gulv på grunn eller bygningsintegrerte systemer som bygningsintegrert solceller
• Velge lokale materialer som gir mindre utslipp fra transport
• Velge robuste materialer med lengre levetid, som gir mindre behov for utskifting
• Kreve avfallsfrie, fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser og etterspørre elektriske anleggsmaskiner

 – Når man har kommet så nær null klimagassutslipp fra byggematerialer som mulig, kan man kompensere resterende klimagassutslipp med egenprodusert, eksportert energi og sirkulære strategier som ombruk, gjenvinning og resirkulering. Man kan også dokumentere effekt av biogent karbon fra treprodukter og karbonatisering av betong som skjer i livsløpet, sier Kjendseth Wiik.

Referanseverdiene må reduseres for å nå klimamål

Studien kan brukes til å fastslå startpunkt for referanseverdier for materialbruk i bygninger, siden den tar utgangspunkt i median av klimagassutslipp fra materialbruk i norske bygninger over en tiårsperiode. Men hvis Norges skal nå sine klimamål, må disse referanseverdiene reduseres år for år mot 2030 og 2050. Klimamålene tilsier at utslippene må reduseres med 50-55 prosent innen 2030 og 80 til 95 prosent innen 2050.

Rapporten er resultat av et arbeid gjennomført i regi av forskningssenteret ZEN, med fokus på å utforske muligheten for å etablere absolutte utslippskrav til materialer i bygninger. Involverte partnere er blant annet SINTEF, NTNU, Civitas, Asplan Viak, Futurebuilt og Skanska.