11

Bilder

Nordmenn får et stadig sunnere kosthold og blant annet spiser vi mer grøt enn noen gang. Mye av grøten blir produsert av TINE Meieriet Tretten som så langt er godt fornøyd med sin Reach-AGV. Foto: Henning Ivarson

Det er lenge siden det var et meieri på nærmest hvert eneste tettsted og færre skal det bli. Frykten for nedleggelse er imidlertid ikke noe tema blant de rundt 115 ansatte på TINE Meieriet Tretten, noen få mil nord for Lillehammer.

Der blir arbeidsstokken stadig utvidet samtidig med at det investeres i nye maskiner. På ni produksjonslinjer blir det her produsert en rekke oster, blant annet mye smelteost og Norvegia på tube som nettopp er blitt lansert. Det er imidlertid de ulike grøtproduktene, både for TINE og dets datterselskap Fjordland som står for de virkelig store volumene.

TINE Meieriet Tretten ligger idyllisk til langs bredden av Gudbrandsdalslågen, ca. tre mil nord for Lillehammer. Foto: Henning Ivarson

Kristian Tande, avdelingsleder for lagerdriften på Tretten, forklarer at de produserer både tradisjonell grøt som skal spises varm, og kaldgrøt som fylles i to-kammerbegre med syltetøy i det andre. Fjordlands Byggryn- og Havrelunsj er blitt så populære som mellommåltider at de på en av produksjonslinjene produserer godt over 100.000 slike i løpet en dag. Også TINEs egne varianter av rislunsjer er svært populære, men kommer mer i kategorien som dessert.

Produktene produseres kun på Tretten og Tande forteller at ferskvarene blir levert til ni andre TINE-anlegg hvorfra de blir distribuert til kundene. Mesteparten av osteproduktene blir levert til sentrallageret på Heimdal i Trondheim, men noe blir også sendt til TINE-anlegget på Klepp og direkte til enkelte store kunder som Orkla og Kanda.

Etter lenge å ha hatt en helt manuell og konvensjonell lagerdrift, har TINE Meieriet Tretten de to siste årene vært en viktig pilotkunde for Toyota Material Handling Norway i forbindelse med at meieriet nå er blitt fullt operative med den første AGV-en i skyvemastutførelse (Reach AGV) som de har levert her i landet. Veien frem har vært både lang og kronglete, men både Application Engineer Frode Holm fra truckleverandøren og Kristian Tande i TINE fremhever at de har hatt et svært godt samarbeid og ikke minst utvist stor forståelse for at begge parter trengte mye tid for å komme i mål.

Tande har deltatt i prosjektet hele tiden, men poengterer at det var hans tidligere kollega Per Sagdalen som har vært den store forkjemperen for prosjektet. Han har i mellomtiden fått en ny funksjon og jobber nå med innkjøp i TINE med kontor på Lillehammer og i Oslo.

Kristian Tande forteller at den opprinnelige planen var at to AGV ledestablere skulle ta transportene gjennom en lang korridor fra palletering og frem til denne innløpsbanen som fører pallene gjennom veggen og inn i det nye ferdigvarelageret. I stedet valgte meieriet å satse på en Reach AGV inne på lageret og disse transportene skjer derfor med konvensjonelle trucker. Tanken om å sette inn to AGV-er her er imidlertid på nytt blitt aktuell. Foto: Henning Ivarson

Nytt lager i 2016 for manuell drift

Etter å ha vært trangbodd i lengre tid kunne meieriet på Tretten endelig tas i bruk et helt nytt lagerbygg i 2016. I likhet med så mange andre TINE-anlegg var det EAB Lager-teknikk som også her fikk ordren om innredning som blant annet omfattet et mobilt reolanlegg i det nye emballasjelageret og en større gjennomløpsreol i ferdigvarelageret, i tillegg til en rekke faste reoler og en innløpsbane med hurtigport.

TINE ønsker å automatisere der dette er mulig. AGV-er både er og har vært i bruk på andre TINE-anlegg og på Tretten var den opprinnelige planen å sette inn to AGV ledestablere som skulle ta transportene gjennom en lang korridor fra palletering og frem til en innløpsbane som skulle føre pallene gjennom veggen og inn i det nye ferdigvarelageret. Prosjektet ble imidlertid utsatt i et år og omdefinert til å gjelde håndtering fra innløpsbanen og plassering på ferdigvarelager da meieriet mente dette ville gi bedre lønnsomhet totalt sett.

Toyota Material Handling Norway ble valgt fordi de hadde levert AGV-løsninger til andre TINE-anlegg, men dette var likevel første gang at de skulle implementere en Reach AGV. Da hadde produsenten lansert andre generasjon av sin RAE, hvor en langt stivere mast var en av mange forbedringer og som tillot økte løftehøyder. TINE valgte dermed utvide gjennomløpsreolen til å ha 19 løp i seks høyder, hver med plass til 14 paller. I tillegg til å betjene disse nær 1.600 pallplassene skulle AGV-en også i høysesong kunne betjene en del pallplasser i faste reoler på lageret, blant annet over selve transportbanen.

Reach AGV-en i henteposisjon. Når det ikke står paller på banen kobler trucken seg automatisk opp til ladepunktet som sees på veggen bak. Foto: Henning Ivarson

Mange sensorer

Kristian Tande forteller at de kan ha ferskvarer liggende 14 dager i gjennomløpsreolen, men i praksis går de vesentlig fortere ut enn det. AGV-en er basert på en BT reflex som i autoutførelse tilbys med en maks løftehøyde på 10 meter og løftekapasiteter på henholdsvis 1600, 2000 og 2500 kilo. På Tretten klarer de seg med en RAE160 da de tyngste pallene veier drøye 700 kilo. Etter å ha blitt plastet og etikettert i produksjon blir de kjørt med konvensjonelle trucker gjennom den lange korridoren og plassert på innløpsbanen.
En fotocellestyrt hurtigport sikrer at åpningen inn til kjølelageret blir så kort som mulig og banen er senere blitt modifisert slik at pallen tvinges i riktig opphentingsposisjon for AGV-en.

– Denne Reach AGV-en er ekstremt avansert, og du finner ikke mange tilsvarende på markedet, sa Karim El-Kelish, Logistics Solutions Manager i Toyota Material Handling Norway da han viste oss siste generasjon RAE på fjorårets store logistikkutstilling LogiMAT.

Ett år etter er han fortsatt av samme oppfatning, og viser til at den er utstyrt med lasersensorer i begge gaffeltuppene og tre 3D-kameraer som benyttes til å kontrollere at løpet er ledig i tillegg til størrelse og retning på pallen. Hvis nødvendig benyttes deretter sideshift og tilt for å tilpasse pallen til løpet.

Sickscannere i hvert støtteben detekterer eventuelle hindringer bakover. En tilsvarende nede ved drivhjulet og en annen oppe på taket gjør det samme i kjøreretningen, og i tillegg er maskinen utstyrt med både Blue-spot og hele seks nødstoppbrytere. Laserscanneren på taket benyttes både til navigasjon og til å detektere eventuelle hindringer som henger ned fra taket.

Reach AGV-en kan også bli utstyrt med en strekkodeleser i gaffelvognen, men TINE har i stedet valgt å montere en slik ved siden av transportbåndet. For å komme i nøyaktig henteposisjon benytter AGV-en en laser som sentreres på senterklossen på pallen, og når strekkoden er blitt lest får trucken oppgitt lokasjon av wms-et TINE Admin og er klar til å kjøre.

Både Frode Holm (t.v.) og Kristian Tande fremhever at de har hatt et svært godt samarbeid og ikke minst utvist stor forståelse for at begge parter trengte mye tid for å komme i mål. Tande har deltatt i prosjektet hele tiden, men poengterer at det var hans tidligere kollega Per Sagdalen som har vært den store forkjemperen for prosjektet. Foto: Henning Ivarson

Flere utfordringer underveis

Også Karim El-Kelish er helt åpen på at prosjektet ble veldig forsinket og er svært takknemlig for at TINE har vært en utrolig tålmodig kunde, som han sier. Selv om meieriet på Tretten har hatt trucken et par år er det først de siste månedene at den har vært i full drift og nå er fullt operativ.

– Så det betyr at dere har vekslet mellom å kjøre den automatisk og manuelt over en lengre periode?

– Ja, det har vi måttet gjøre. På grunn av all grøten som selges i forbindelse med julen har vi en markant topp i oktober og november, og foran grøtsesongen i 2018 var vi nødt til å parkere den helt for å sikre en optimal flyt gjennom lageret, forteller Tande.

El-Kelish opplyser at de i starten blant annet opplevde at de opprinnelige fotocellene i gaffeltuppene var oversensitive. Selv om løpet var ledig fikk de til stadighet feilmeldingen «station full» fordi sensorene enten hadde reagert på krympeplasten på pallen i naboløpet eller på blanke bærejern. Det resulterte i at fabrikken byttet leverandør og gikk over på laserteknologi som gir en langt bedre kvalitet på denne kontrollen.

Han legger til at softwaren var prematur og bidro til å gjøre lasteoperasjonene unødvendig langsomme. Tidligere måtte trucken blant annet stå stille for å veie lasten, men etter en oppdatering gjøres det nå mens den kjører.

Prosjektet ble også forsinket fordi gulvet var skjevt på fire posisjoner. Selv om det dreide seg om noen ganske få noen ganske få millimeter var det likevel nok til at utslagene ble for store til at trucken kunne kompensere dette med sideshift og tilt i 9 meters høyde.

Andre faktorer som kostet tid var ny innlesing av refleksbildekartet etter at selskapet som var leid inn for å måle inn refleksene hadde gjort en feil i sin innmating. Det var også noen utfordringer knyttet til wifi-dekningen i navigasjonsområdet.

– Jeg er overbevist om at Reach-AGV er kommet for å bli, fastslår Karim El-Kelish. Foto: Henning Ivarson

Drift i opptil 17 timer i døgnet

Kristian Tande er nå godt fornøyd med AGV-en som tusler og går fra klokken fem, seks på morgenen og helt til klokken 22 på kvelden. Den har en kapasitet på 26 paller i timen, avhengig av hvor høyt den må løfte. Varene med høyest omløpshastighet blir derfor plassert på lavt plasserte lokasjoner med kort kjørelengde.

– Hvor mye lengre tid bruker den sammenlignet med en dreven truckfører?

– Her på Tretten vil jeg anta at den bruker tre ganger så lang tid på å hente en pall til den står i løpet og trucken er tilbake i henteposisjon fastslår Holm, som forklarer det dels med det trange arbeidsområdet som gjør at kjørehastigheten er blitt senket til 2,2 meter i sekundet og de omstendelige kontrollene og som først kan utføres etter at svaien i masten har gitt seg.
– Spesielt gjelder dette ved løftehøyder over fem meter hvor man er avhengig av kameradeteksjon og påfølgende prosessering av bildene for å få verifisert at løpene er tomme. Da bruker trucken også tid på både tilting og sideshift for at pallen blir riktig plassert. På de lavere høydene har vi forhåndsdefinert mer eksakt så da bruker trucken kortere tid og da er vi kanskje bare på det dobbelte av tiden til en truckfører.

– Hvor ligger gevinstene?

– Reduserte personellkostnader og ikke minst at vi tar bort en svært monoton arbeidsoppgave, sier Tande.

Det å sitte sidelengs, kjøre korte strekk og plassere paller i reol hele dagen er både belastende og ikke minst veldig kjedelig, men Frode Holm og Karim El-Kelish tilføyer at det også er andre økonomiske gevinster. Ikke minst at den går mer eller mindre konstant 16 til 17 timer i døgnet. Ikke kolliderer den og den har heller ingen lunsjpause. Den nøyer seg med noen få minutters klattlading de gangene det ikke står en pall på banen og påkoblingen til den veggmonterte laderen til Li-ionbatteriet skjer helt automatisk. Sammenlignet med en konvensjonell skyvemasttruck går den også mye jevnere og roligere, uten hverken harde akselerasjoner eller innbremsinger. Det alene bidrar til at drivhjulet kun må skiftes hver 10.000 time i stedet for hver 2.500 time.

– På de 3000 timene trucken nå har gått har den hatt mellom 65.000 og 70.000 pallhåndteringer. Det er ganske mye sammenlignet med hva en manuell truck håndterer, fastslår Holm.

Vurderer flere AGV-er

TINE-medarbeiderne opplever at Reach AGV-en fortsatt stopper en gang i blant, men da er det ikke på grunn av teknikken, men for eksempel at en liten treflis fra pallen ligger foran en av sensorene. Frode Holm opplyser at brukerne er svært flinke til raskt å få i gang trucken på egenhånd, ved for eksempel å kjøre inn pallen manuelt.

Kristian Tande forteller at personell som befinner seg på lageret hører godt når trucken stopper. Han setter imidlertid stor pris på sms-varslingen de også får og som er praktisk når de utfører andre arbeidsoppgaver.

Han legger til at kapasiteten på 26 paller i timen er tilstrekkelig på en normal produksjonsdag, men i grøtsesongen blir det produsert vesentlig flere og da er man avhengig av å tre støttende til med en av de manuelle skyvemasttruckene de har. Etter at produksjonen en periode nå har vokst med rundt ti prosent i året vurderer de å gå til anskaffelse av ytterligere en skyvemast-AGV inne på lageret, i tillegg til å realisere den opprinnelige planen med to AGV-er som kan stå for transportene mellom palletering og frem til innløpsbanen.

– Men vil det være plass til to Reach AGV-er på det relativt trange området rundt gjennomløpsreolen?

– Da må vi tenke nytt både med tanke på møteplasser og kanskje ha to transportbaner i ulike høyder, sier Holm, som er sikker på at de sammen med TINE vil komme frem til en kreativ løsning på denne utfordringen.

– Har lageret kapasitet til en vesentlig økt produksjon?

– Nei, det har det nok ikke. I høysesong må vi sende en god del varer til TINE Oslo og vi er svært takknemlige av de kan hjelpe til med å avlaste oss, sier Tande, som minner om at lageret ble designet for manuell drift.
– Hvis vi hadde bygget et nytt lager i dag, hadde vi selvfølgelig tilrettelagt bedre for autotrucker, med bedre kvalitet på gulvet og mer plass slik at det hadde vært enklere med to skyvemast-AGV-er.

Hovedsakelig helpall

Plukket ut av den store gjennomløpsreolen skjer tett på det utgående lastetorget og foregår med en konvensjonell skyvemasttruck i full fryseromsutgave. I tillegg til helpallhåndteringen foregår det også noe plukk på ferdigvarelageret.

TINE har en rammeavtale med Toyota Material Handling og Tande anslår at de på Tretten har et trettitalls trucker, fordelt på produksjon, emballasjelageret og råvarelagrene.

Meieriet på Tretten leverer som nevnt varer til ni andre TINE-anlegg som får som får leveranser to ganger i uken. Tande forteller at fire til fem vogntog er innom daglig og i høysesong er det snakk om vesentlig flere.

På ferdigvarelageret til TINE Meieriet Tretten håndteres det i hovedsak helpall, men det utføres også noe plukk. Foto: Henning Ivarson

Har lært utrolig mye

På spørsmål om AGV-en nå er optimal rent teknisk sett, svarer Karim El-Kelish et ubetinget ja.

– Dette var den aller første trucken fra den nye generasjonen som hadde en del barnesykdommer. Vi har lært utrolig mye og den kompetansen som både vi lokalt her i Norge og fabrikken har fått er av svært stor betydning når vi går inn i nye tilsvarende prosjekter. Selv om enkelte er noe skeptiske til Reach AGV-en er i hvert fall jeg overbevist om at den er kommet for å bli, sier El-Kelish, som spesielt løfter frem innsatsen til Frode Holm i det omfattende prosjektet.
– Han har jobbet utrolig mye med dette prosjektet, og ikke vet jeg hvor mange netter han har hatt på Scandic Hafjell.

– Det er blitt godt over 100 døgn, så jeg er blitt godt kjent i nærmiljøet, sier Frode med et smil. Han begynte å jobbe som tekniker i daværende BT Norge i 2004 og de siste syv årene har han vært i Logistic Solutions-avdelingen til Karim. Jobben medfører ikke bare rundt 150 reisedøgn i året, men også mye jobbing på kveldstid siden det da vanligvis er litt enklere å jobbe med installasjoner i en produksjonsbedrift.

– Så selv om business-caset kanskje ikke har vært like godt for dere som det har vært for brukeren, har dere i hvert fall tilegnet dere viktig kompetanse og erfaring som vil komme andre brukere til gode?

– For oss blir TINE Meieriet Tretten et viktig utstillingsvindu og de har allerede vært velvillige til å ta imot besøk. TINE har jo kommet langt med automasjon på en rekke områder, og jeg er overbevist om at det både er mange TINE-anlegg og andre virksomheter hvor en slik løsning med transport fra conveyor og rett inn i reol er svært aktuell, mener El-Kelish.

Nye AGV-typer under utvikling

Alle AGV-typene til Toyota er fortsatt bygget og basert på konvensjonelle truckmodeller. Fordelen med det er at de blant annet at de også kan kjøres manuelt.

– Når vil produsenten lansere mer kompakte AGV-er uten førerplass slik at gangbreddebehovet blir redusert?

– I løpet av året vil vi lansere AMR – en liten ryggbærende modell som kun vil være beregnet for horisontal transport og som skal samarbeide med stablere, forteller El-Kelish, som legger til at Toyota også holder på å utvikle en ultralifter med løftehøyde opp til hele 11 meter og en compact stacker som skal kunne løfte opp til 7 meter. Produsenten legger også ned store ressurser i utvikling av AGV-er for smalgangsoperasjoner.

På spørsmål om prosjekter de jobber med, her i landet opplyser han at de blant annet nettopp har ferdigstilt et med fem AGV-er hos Toro i Bergen og at de også holder på med et prosjekt med fire AGV-er til et nytt anlegg på Vestby syd for Oslo.

Eventyret på Tretten

Meierisjef Knut Magne Tofte karakteriserer utviklingen på Tretten som et eventyr.

Produksjonsvolumene har økt med rundt ti prosent de siste årene og ligger langt over både tidligere prognoser og budsjett. I fjor ble det produsert 19.200 tonn på Tretten, hvorav rundt 17.000 tonn var grøtprodukter. Prognosene tilsier en fortsatt jevn vekst, men som også genererer logistiske utfordringer. I fjor måtte de sette opp en stor hall for å avlaste emballasjelageret som allerede var blitt sprengt og Tofte legger ikke skjul på at de mangler kapasitet i høysesongen når produksjonen av spesielt julegrøt og riskrem blir doblet i oktober og november. Meieriet måles hele tiden på hvor godt de utnytter maskinparken (OEE – Overall Equipment Effectiveness) og for å sikre at eventyret skal fortsette på Tretten forteller Tofte at det arbeides det med kontinuerlige forbedringer.

KLIKK for alle artikler i Truck i fokus.