En ting er sikkert. Selv om Stein Erik fyller 70 år, er det en oppdatert mann som snart har holdt sin siste forelesning ved BI. Vi gleder oss til foredraget over temaet «beste praksis». Foto: BI

Når Stein Erik i tillegg har vært leder for LOGMA og i sin tid fått LOGMA-prisen, er det en glede for dagens LOGMA i samarbeid med Handelshøyskolen BI og hovedpersonen selv, å by på et seminar for anledningen.

Med utgangspunkt i noen av Stein Eriks nære samarbeidspartnere og noen utvalgte fagområder inviterer vi til et seminar om «Logistics Operations – et perspektiv på beste praksis» på BI den 22. november. Under Stein Erik sitt bidrag får vi blant annet et innblikk i hvordan logistikk var før, hvordan logistikken er nå, samt hvor han tenker veien vil gå videre.

Det begynte med melkeruta

Man får lyst å fortsette «på hompetutten teia», spesielt når Stein Erik forteller at han studerte Teknisk Fysikk på NTH (NTNU) på starten av 70-tallet, med spesialisering innenfor industriell økonomi og operasjonsanalyse. Som han selv beskriver det, handlet dette mye om å ta kompetansen fra matematisk modellering av fysikkens problemer og overføre den til modellering og optimalisering av økonomiske problemer. Ikke akkurat noe Hvermansen gir seg i kast med. Operasjonsanalysen var på mange måter forløperen til moderne optimaliseringsteori, og hadde et stort fokus rettet mot logistikk emnet.

Han påstår at det var en tilfeldighet at logistikk ble hans store lidenskap, da han i sitt fjerde år ved NTH valgte å delta på et prosjekt, hvor målet var å optimalisere innsamlingen av melk for trønder-meieriet. De måtte blant annet utvikle egne modeller og ruteplaner, for å oppnå effektivisering og reduserte kostnader. Det handlet om antall tankbiler og de klarte å realisere en effektivisering på 15-20 prosent. Modellen ble brukt til formålet i mange år.

Stein Erik innså gjennom dette arbeidet, og fra å lese professor Martin Christopher sitt arbeid, at logistikk feltet lå åpent foran han med veldig mange muligheter. En karriere seinere kan vi bekrefte at han fikk rett i det.

Mer transport

Etter utdannelsen startet Stein Erik å jobbe for NSB, innen markedsanalyse og prosjekter, og fikk etter hvert ansvaret for perspektivplanleggingen som laget langsiktige strategier for utviklingen av jernbanesystemet. Arbeidet inkluderte blant annet utvikling av containertransport på jernbane. Stein Erik gjør sine refleksjoner når han oppsummerer at utfordringene på jernbane på mange måter er de samme i dag som de var den gangen. Andre morsomme prosjekter fra tiden i NSB, inkluderte f.eks. å lede arbeidet med å ta for seg hvilke muligheter olje-industriens logistikkbehov kunne gi jernbanen. Det var i tiden hos NSB, Stein Erik begynte på sitt dr. studium ved NTH, og som også sponset deler av hans doktorgradsarbeid.

I 1981 startet Stein Erik i NSFI (Marintek), som leder for rederi-avdelingen med etter hvert 20 forskere som jobbet med prosjekter innenfor analyser av havner, utvikling av logistikkløsninger basert på sjøtransport og varestrømsanalyser. Det handlet om totaltransport, for å unngå at ikke skalafordelene i skip og sjøtransport ble spist opp av økt lager i kjeden og høyere lagerkostnader. I en periode med rentenivå på 15-20 prosent så var dette kritisk. Det handlet mye om å sitte sammen for å finne gode løsninger.

Fra tusenårs-skiftet og de neste 15 årene har Stein Erik jobbet mye med ulike prosjekter for samferdselsmyndighetene. Spesielt morsomt har arbeidet vært med utviklingen av Nasjonal Godstransportmodell, sammen med Transportøkonomisk Institutt (TØI) og Significanse i Nederland. Dette er modeller som bruker optimaliseringsteori til å simulere valg av optimale transportkjeder. Sammen med gode varestrømsmatriser (hvordan varestrømmene flyter i samfunnet) utviklet av TØI, har dette gitt en modell som treffer godt i forhold til den faktiske situasjon. Det er svært nyttige for analyse av effektene av ulike tiltak (endringer i for eksempel terminaler, havner og transportruter). Dette er beslutningsstøtteverktøy som brukes for KVU-analyser for mange større prosjekter.

Optimalisering av prosesser

I 1984 startet han i datidens Norema som var et industrikonsern innenfor innredning, som IT-direktør, og en av de første i landet med den tittelen. Det innebar blant annet å utvikle IT-løsninger som effektiviserte prosess-integrasjonen fra kunde-ordren, ned til produsent og råvare, og helt opp igjen til varen var transportert og levert. På den tiden et lite utviklet fagfelt, og Norema ble på mange måter en pioner innen det vi i dag kaller Supply Chain og prosess optimalisering. Norema omsatte for rundt 1 milliard, før børskrakket i 87 og skatteendringene i 88 som medførte at etterspørselen stupte dramatisk. Konsekvensen av at Akergruppen som da eide Norema stykket opp og solgte bedriften bit for bit.

Innsiktene Stein Erik sitter igjen med fra denne tiden er at det handler om å gjøre prosesser enkle og direkte, i tillegg til å konsentrere prosessene rundt de verdiskapende ledd og fjerne mellomledd som ikke bidrar til verdiskaping. I videre arbeid for Norsk Data, Hydro Aluminium og Hydro Data, og Hydro Agri (nå Yara) handlet det mye om prosess optimalisering; vekslende mellom fysiske prosesser, informasjonsflyt og informasjonssystemer. Mye likt det som går under betegnelsen LEAN i dag.

Mange fikk etter hvert øynene opp for potensialet i dette kompetanseområdet, og Stein Erik fikk muligheten til å jobbe med mange store norske nøkkelbedrifter, både innenfor oljesektoren som Statoil og industri og handel. Et av prosjektene Stein Erik husker spesielt godt var et arbeid han gjorde for Rikshospitalet og Universitetssykehuset i Beijing. Ved hjelp av IT-støttet prosessintegrasjon, så man hvordan man kunne forbedre pasientlogistikken, ved å få ned ventetidene og redusere flyt-tidene for pasientene, samtidig som mer oppdatert informasjon gir bedre behandling. Arbeidet viste at logistikktankegangen kan forbedre prosesser i alle deler av samfunnet, noe som er tankevekkende med hensyn til ressursbruk og ressurstilgang.

Foreleser og akademisk forankring

Stein Erik har hatt tett kobling mot det akademiske siden slutten på 80-tallet, blant annet som professor II ved både NHH, Høgskolen i Molde og siden 1999 ved BI. Dette har gjort at Stein Erik alltid har vært langt fremme innen sitt felt, både når det gjelder det akademiske og det praktiske. Det er dette vekselspillet jubilanten selv trekker frem som noe av det viktigste som har bidratt til egen utvikling – evnen til å se problemstillinger fra ulike ståsteder, både teoretisk og praktisk. Han synes det er spesielt gøy når både aktive og tidligere studenter kommer bort til han og forteller at det han lærer bort har kommet til god nytte. Stein Erik ser for dagens studenter det samme han så fra sin tid som nyutdannet, at logistikk fremdeles er et område med ekstremt mange muligheter, om ikke flere. Det er et perspektiv og en arv verdt å ta med seg.

Spennende tider

Selv om Stein Erik nå skal trekke seg tilbake fra foreleser rollen, har han på ingen planer om å pensjonere seg fra næringslivsrollen. Tidene er for spennende til det. Med sin innsikt i faget, fra et både teoretisk og praktisk perspektiv, er det fremdeles mange problemstillinger å løse.

Som hovedpersonen sier selv, «Metodene som ble lært på 1970-tallet fungerer fremdeles i dag, men utviklingen av IKT har gjort at man nå kan realisere det som den gang kun var teoretisk mulig». Her vil han spesielt trekke frem digitalisert produksjonsteknologi som 3D-printing og Big Data som to spesielt viktige faktorer som kan endre faget i fremtiden. Man tar i mange tilfeller bort de tradisjonelle stordriftsfordelene, og gjør arbeidet på samme tid mer fleksibelt, effektivt og kostnadsbesparende i små enheter. Også Miljø og det grønne skiftet har og vil være med på å endre hvordan vi i dag ser og tenker logistikk. Logistikkbransjen vil merke forandringene i stor grad fremover.

Likevel, med en lang karriere i bagasjen, har han vært ute en vinternatt før som det heter, og legger et lite ad notam til sine fremtidsutsikter: Det er viktig å se på helheten, og ikke kaste rundt seg med absolutte dogmer over hva som er beste praksis.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.