23948sdkhjf

Store forventninger til kunstig intelligens

Halvparten av norske bedriftsledere tror kunstig intelligens vil ha stor eller svært stor påvirkning på bransjen de tilhører. To av tre tror at den vil åpne helt nye forretningsområder for egen virksomhet.

Men til tross for optimisme og en av verdens ledende digitale økonomier her til lands, skiller vi oss ikke ut fra resten av Europa. Dette fremkommer av den nye rapporten «Artificial Intelligence in Europe», utviklet av EY på oppdrag fra Microsoft. 277 europeiske bedrifter, inkludert 21 norske, har blitt spurt om sin strategi, implementering og fremtidige forventninger til kunstig intelligens.

Norge ligger midt på treet

Kunstig intelligens er allerede i dag et viktig tema på agendaen til toppledelsen hos over 70 prosent av selskapene.

– Kunstig intelligens har gjennom etablering av datasentre og skyløsninger blitt så tilgjengelig at alle kan ta det i bruk, uavhengig av økonomi og IT-infrastruktur. I tillegg har teknologien på kort tid tatt kvantesprang, og vi ser stadig nye eksempler på potensialet i kunstig intelligens, sier Kimberly Lein-Mathisen, adm. direktør i Microsoft Norge.

Hun tror de selskapene som omfavner kunstig intelligens nå, vil få enorme konkurransefortrinn, både i egen bransje og internasjonalt.

– Desto viktigere er det at også norske bedrifter henger med på utviklingen, fortsetter Lein-Mathisen, som sikter til at Norge ligger midt på treet i den nye AI-undersøkelsen hva gjelder eksperimentering og implementering.

Automatiser det som automatiseres kan

93 prosent av de spurte virksomhetene oppgir at de er i gang med planlegging av eller allerede har implementert løsninger som benytter kunstig intelligens. Samtidig er de fleste i en tidlig fase, hvor de vektlegger automatisering og forbedring av eksisterende prosesser. Maskinlæring er i særklasse den meste brukte kunstig intelligens-teknologien i dag.

– Alle bedrifter bør raskest mulig automatisere det som kan automatiseres. Dette vil ikke bare bedre produktivitet og redusere kostnader, det vil også frigjøre viktig tid til å fokusere på det som ikke kan løses av en maskin. Slik kan kunstig intelligens fremme verdiskapning på helt nye områder, sier Lein-Mathisen.

Ifølge undersøkelsen har halvparten av de norske virksomhetene eksperimentert med AI-løsninger. Likevel har kun 1 av 4 klart å utnytte teknologien i sin daglige drift, noe som tyder på at det fortsatt er en lang vei å gå.

Myndighetene må utvikle en overordnet strategi

Stadig flere teknologieksperter, inkludert IKT Norge og Teknologirådet, har i senere tid tatt til orde for at norske myndigheter må utvikle en overordnet strategi for kunstig intelligens. Denne rapporten viser at mange i næringslivet deler denne oppfatningen. Utydelige retningslinjer og mangel på reguleringer anses som største forretningsrisiko knyttet til kunstig intelligens både i Norge og Europa for øvrig.

– Microsoft har lenge flagget behovet for at bruken av kunstig intelligens må styres. Teknologien vi er i ferd med å utvikle er så kraftig, så annerledes og så nyskapende, at den kan snu opp-ned på grunnleggende rammeverk i samfunnet. Derfor er det avgjørende å få på plass sterke etiske prinsipper, nye lover, arbeidslivsreformer og opplæring for at flest mulig skal få best mulig utbytte av kunstig intelligens. Ikke minst er forutsigbare rammer viktig for at næringslivet skal våge å ta større investeringer i kunstig intelligens, sier Lein-Mathisen.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078