2

Bilder

I denne artikkelen beskriver Sverre Rosmo en raffinert prosess, hvor digitalisering er selve fundamentet. "Det er åpenbart at dette sparer din innkjøpsavdeling for en mengde arbeid. Og kanskje viktigst av alt – du kan nå være sikker på at du minimerer skadevirkningene av at leverandøren spenner bein på deg i oppløpet", skriver han.

La oss se på et par varianter av temaet digitalisering innen Supply Chain Planning.

Som du kanskje husker fra artikkelen "Lagerstyring – hva så" i Logistikk & Ledelse nr. 2/2016, understreket vi at når vi lykkes med Supply Chain Planning, får det direkte innvirkning på bedriftens topplinje, marginer, operasjonelle kostnader, og ikke minst – kontantstrøm.

Som Supply Chain Manager eller -direktør er det da ditt ansvar å sørge for at alle elementer i planleggingssyklusen som den forrige artikkelen omtalte, nemlig:

Etterspørselsprognostisering og -planlegging Ledetidsprognostisering Servicegrad Bestillingsstrategi Automatisering av ordre, enten det nå er push eller pull Kampanjer/Investeringskjøp Ordrehåndtering/-splitting

Kanskje du til og med har egne Supply Chain Planning-systemer til å hjelpe deg med dette.

Supply Chain Planning – ditt utgangspunkt

Nå er det jo slik at digitalisering er et vidt begrep, men innen Supply Chain Planning og -Optimering er vi jo veldig opptatte av å gjenskape et hendelsesmønster eller fenomen i prognosemodeller, eller benytte beslutningsmodeller som på en automatisk måte repetitivt hjelper oss til å ta riktige beslutninger. Som du vil huske av artikkelen, dreier dette seg typisk om trenger vi å bestille i dag? – og hvis ja – hvor mye? Men det er jo mye mer å holde styr på, som for eksempel, hvis jeg har ledig plass på en lastbærer, hvordan skal jeg bygge den full på tvers av vareutvalget med en tidsbalansert, koordinert, økonomisk optimert og servicedrevet logikk?

OK, tenker du, men hva har dette med digitalisering å gjøre? Vel, bare det faktum veldig mye av den teknologien som trengs for å få tilgang til slike abstraksjoner i modellform nå finnes «i skyen» og er tilgjengelig på tvers av plattformer og lagringsmedia er per definisjon digitalisering i seg selv. Men egentlig har jo digitaliseringen i mange bransjer holdt på i mange år allerede: For mange år siden startet en reise mot det som av mange ses på som en selvfølge, nemlig EDI-utveksling av informasjon. Det at en ordre sendes mellom kjøper og selger i et samsvarende format og at ordrebekreftelser tilsvarende sendes tilbake, ses av mange på som basic – klart vi gjør dét! Joda, men jeg møter fremdeles mange bedrifter som virkelig skulle ønske at de kunne tatt for eksempel EDI i bruk, men som har handelspartnere som ikke er klare for det. Så da er de dessverre henvist til å gjøre ting manuelt, med det resultat at det krever veldig mye arbeidsinnsats, og samtidig åpner det opp for menneskelige feil.

Så er vi da alltid avhengige av å etablere standarder for meldingsutveksling à la EDI for å få fart på forretningsprosessene? Naturligvis ikke. Her er et par eksempler på prosesser innen Supply Chain Planning hvor det utvidede digitaliseringsbegrep kan illustrere noen muligheter. Utgangspunktet er nå følgende: La oss nå si at du har kontroll på din Supply Chain Planning, du har riktige prognoser, korrekte ledetider, kjøper inn med økonomisk riktige intervaller – i det hele tatt – du har all grunn til å se lyst på livet. Du er like ved å bryte målsnøret – og så spenner leverandøren bein på deg. Se nå her:

Som Supply Chain Manager vil du i de fleste tilfeller kjøpe et utvalg varer fra en leverandør til et eller flere lagre ditt selskap disponerer. Fra lageret skal så produktene fra denne leverandøren selges til sluttkunder eller de skal overføres til dine butikker for så å selges til selskapets kunder. Dette er den situasjonen de fleste er i: Man kjøper varene fast fra én leverandør. Men la oss nå ta en variant av dette: Det vi nå kjøper inn er en vare som, joda – riktignok vanligvis kjøpes inn fra én leverandør, men som i realiteten kan kjøpes inn fra flere, ja kanskje endatil mange leverandører. Det er ikke noe spesielt med varen – den har samme spesifikasjon, men kan altså leveres fra mange leverandører. Da er ikke lenger varen unik for én leverandør, den er hva vi kaller en commodity.

Digitalisering av en commoditybasert forsyningsprosess

Så til scenarioet: Dine kunder kjøper en commodity av deg og bryr seg egentlig kun om to ting: Har du varen? Og hva koster den? Så, litt typisk for slike situasjoner, kan det være et strengt krav til tilgjengelighet. Men hva hvis du samtidig er i en situasjon hvor dine commodity-leverandører egentlig ikke er så gode på sin leveringspresisjon? Hva skjer typisk da? Jo, det som typisk skjer er at du for eksempel bestiller 100 stk av et produkt fra din «faste» leverandør, men får beskjed om at du bare får 40 stykker – og du får dem ikke 5. mai slik avtalen med leverandøren skulle tilsi, men 20 juni. Nå er apekatten på dine skuldre!

Og denne apekatten er en vilter og kreativ krabat. Det at din faste leverandør svikter deg i oppløpet er nå en ting. Spørsmålet er med en gang: Det at leverandøren nå ikke holder hva han har lovet, hvilke problemer skaper det for meg? Vel, hvis du har nok på lager og ledetiden er lang nok, får det kanskje ikke konsekvenser, men fordi du jo har systematikk for å optimere og fintune din forsyningskjede, varsler systemet ditt deg at dette vil betyr at du går tom av denne varen 8. juni. Og det volumet som kommer inn 20. juni (hvis det nå gjør det, da) vil igjen ikke være nok til neste planlagte mottak fra leverandøren 12 juli. OK, så vet du i alle fall dét.

Men du vet samtidig at nå starter en endeløs prosess dine innkjøpere ikke akkurat elsker: Du har i ditt system registrert 17 andre leverandører av denne commodityen. Forhåpentligvis finnes dette produktet tilgjengelig hos i alle fall et par av disse. Eller? Da er det å sende mailer eller å løfte av telefonen og begynne den endeløse jakten på produktet. Du vet at du har noen dager på deg, men så går toget og du er bakpå og vil, hvis du ikke får løst problemet i tide, komme til å gå tom.

Så hvordan kan digitaliseringen komme inn her? Vel, som vi skal se, er det jo ikke digitalisering i seg selv, men forretningsprosessen og teknologien som i samspill utgjør poenget:

Vi tar altså nå utgangspunkt i at ditt Supply Chain Planning-system har regnet ut konsekvensene av dette. Det vet også flere andre ting: Det vet for eksempel hvor mange dager det er til at hver av dine alternative commodity-leverandører er modne for sine respektive servicedrevne bestillinger. Og du vet også ledetiden på det samme produktet fra disse leverandørene. Og du kjenner også de kommersielle og logistiske betingelsene for produktet ditt spesifikt for hver av disse leverandørene (som jo typisk ikke er de samme som din vanlige leverandør).

Digitaliseringen forandrer hele prosessen

Så hva skjer nå? Jo, nå lager ditt Supply Chain Planning-system en Request for Proposal automatisk på tvers av alle 17 leverandører. Og denne forespørselen gjelder ikke bare dette ene produktet, det gjelder alle andre produkter som du måtte ha problemer med på tvers av alle tilgjengelige commodity-leverandører. Ok, det var jo elegant, men hvor kommer så digitaliseringen inn her? Jo, nå samles disse forespørslene automatisk i en e-post som sendes til din kontaktperson i hvert av disse firmaene. I denne e-posten er det en link som åpner en webside som inneholder forespørselen. Når din mottaker har bekreftet din forespurte informasjon i denne websiden, så som antall han kan levere, ledetid og kostpris og trykket «send», fanges denne – sammen med de øvrige 16 svarene automatisk opp av ditt Supply Chain Planning-system. Nå er det at systemet automatisk skanner gjennom svarene, vurderer hvilke bekreftelser som vil gi deg varen først, om dette er nok til å dekke behovet eller om du må supplere fra flere leverandører, og i tilfelle i hvilken rekkefølge det bør skje i – og selvfølgelig tar systemet hensyn til hvilke av tilbudene som var mest gunstige med tanke på totalkostnadene for din logistikk.

Prosessen går nå videre helt automatisk: Ditt Supply Chain Planning-system omdirigerer nå de manglende volumene som ordre til de leverandørene som nå har svart og blitt valgt. Samtidig korrigeres den opprinnelige bestillingen på din faste bestilling slik at du ikke gjenbestiller dobbelt opp fra denne leverandøren.

Den prosessen vi nå har beskrevet, er altså en ganske raffinert prosess, hvor digitalisering er selve fundamentet. Det er åpenbart at dette sparer din innkjøpsavdeling for en mengde arbeid. Og kanskje viktigst av alt – du kan nå være sikker på at du minimerer skadevirkningene av at leverandøren spenner bein på deg i oppløpet.

Digitalisering åpner opp helt nye forretningsmodeller

Men hva hvis utgangspunktet ikke er at leverandøren din går tom og du må kjøpe fra andre leverandører, men at din forretningsmodell faktisk er at du løpende legger ting ut på anbud når du kjøper inn varer? Dette strider kanskje mot det du er vant til, for i de fleste tilfeller har vi jo langsiktige avtaler med én leverandør som vi fast kjøper fra, vi «shopper» ikke mellom mange leverandører. Saken er imidlertid at mange skulle gjerne gjort mer «shopping» mellom flere leverandører hvis de hadde tilgang til teknologien! Dessuten er det slik at i mange markeder er faktisk det å kjøpe inn via anbud modellen som er i bruk – det finnes til enhver tid en mengde tilbydere som egentlig løpende håndterer dine og andre kunders forespørsler. Det har lenge vært tilbydere av såkalte eProcurement-systemer i markedet for eksempel kjøp av indirekte varer. Det vi her snakker om er imidlertid kombinasjonen av digitalisert anbudslogikk med avansert Supply Chain Planning- og Optimeringslogikk. Flere bransjer er basert nettopp på dette prinsippet, for eksempel parallelldistribusjon av legemidler og overskudds-/ettermarkedet for PC'er og tilbehør.

Vår spådom er at commodity-markeder/anbudsbaserte markeder er nødt å følge med på denne utviklingen. Lederne vil kunne skape seg fortrinn og reagere på endringer i en takt som etternølerne vil kunne bli utdaterte av å ikke å følge. Og som i Darwins evolusjonsteori: Det er ikke nødvendigvis de største som vinner, men de som raskest tilpasser seg digitaliseringsmulighetene. De små aktørene har nemlig veldig ofte tilgang på den samme teknologien som de store.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.