3

Bilder

Illustrasjon av et nettverk der nøkkeltall for hvert ledd i kjeden beskrives.

80/20 regelen får for lite oppmerksomhet. Ingen «eier» ansvaret for å presentere forsyningskjeden på en slik måte at det er direkte sammenheng mellom forretningsmessige nøkkeltall og vareflyten til, fra og gjennom bedriften – fra produsent til sluttbruker. Økt formidling av helheten vil styrke supply chain funksjonen. Begrepet SCM 3.0 er introdusert som neste fase innen supply chain management – der tverrfaglig samarbeid med leverandører og kunder for produktutvikling og innovasjon i integrerte forsyningskjeder står sentralt.

Det kanskje mest kjente sitatet til professor Martin Christopher ved Cranfield School of Management er at det ikke lenger er bedrifter som konkurrerer, men bedriftsnettverk. Sitatet er ti år gammelt og professoren er for lengst pensjonert fra universitetet i England. Nettverksutvikling er særlig viktig for bedrifter som ikke er ledende i sine markeder. Det er en tendens til at «the winner takes it all.» I mange bransjer i Norge har de tre største bedriftsnettverkene over 80 prosent av markedet. Med noen få unntak er dette store internasjonale konsern. Bedriftene utenfor pallen må kompensere manglende stordriftsfordeler på andre måter, som gjennom et tettere samarbeid med sine leverandører og kunder. Mer enn 50 av verdens 100 største økonomier er nå internasjonale selskaper, det vil si at de er større i økonomisk omfang enn mange land.

Nettverkene som en bedrift inngår i blir stadig mer omfattende og komplekse. Det skal ikke så store bedriften til før den har flere hundre samarbeidsrelasjoner; med leverandører, FoU partnere, offentlige instanser, forhandlere og kunder. Michael Porter innførte betegnelsen verdikjeder, med skille mellom primæroppgaver og støttefunksjoner. Logistikkfunksjonen ivaretar den fysiske vareflyten mellom disse partene, enten helt eller delvis. Kostnadene kan deles i tre kategorier:

Det er nøye oppfølging av de direkte transaksjonskostnadene, som ordrekostnader, lagerkostnader og transportkostnader, mens prosesskostnadene ofte glir «under radaren.» Usikkerhetskostnadene kan reduseres gjennom anvendelse av prognoser og utvikling av mer etterspørselsbaserte forsyningskjeder.

Normalt er ledelsen i bedriften mer entusiastisk når det er snakk om tiltak som øker inntektene enn tiltak som reduserer kostnadene. Tiltak som øker inntektene eller inntektspotensialet i nettverket bør derfor vektlegges, som nye prosjekter og IT-systemer som forbedrer leveringsevnen.

Supply chain området inndeles gjerne i tre hovedgrupper, som planning, operations (drift) og design. Logistikksjefen har i første rekke ansvaret for å få driften til å fungere på en god måte. Det krever grundig kunnskap til varestrømmene i alle ledd. Gode kontrollsystemer og et nært samarbeid med aktørene i kjeden er en forutsetning. Ved helhetlig beskrivelse av nøkkeltallene i nettverket vil ulikheter og avvik fra forventninger lett kunne observeres.

Forsyningsnettverket fram til sluttkunden kan drøftes både på et operasjonelt, taktisk og strategisk nivå. Presentasjonen må tilpasses målgruppen. I et prosjekt for et par år siden utarbeidet jeg en visuell oversikt over hvordan produktene fløt gjennom et handelskonsern – fra leverandørene over hele verden til utsalgsstedene i Norge. Nøkkeltall for «time to market» og «cost to serve» for de ulike varegruppene og for hvert ledd i forsyningskjeden ble utarbeidet. En høy andel av produktene hadde tre lagersteder i Skandinavia – hos leverandøren, hos distributøren og hos detaljistene. Ved hvert ledd økte varekostnaden med 30-40 prosent. Ved å fjerne et lagringspunkt og mer direktekjøp fra produsenter kunne bedriften spare betydelige beløp. Eksemplet kan synes åpenbart, men det er ikke gitt at alle varer skal innom et sentrallager. Netthandelen bidrar til revisjon av tradisjonelle mønstre for vareflyt og øker andelen tredje parts logistikk.

I dagligtale omtales bedriftenes nettverk som verdikjeder. Viktige valg må iblant gjøres. Baderomsprodusenten Foss Fabrikker kuttet ut grossistleddet i 2015 og startet levering direkte til kundene. Daglig leder Tone Foss By er fornøyd med endringen (Finansavisen 26. mai 2017): «Vi hadde ikke noe valg. Vi stagnerte. Vi har ryddet opp i verdikjeden og er herre i eget hus.»

Når helheten er synlig er det lettere å konsolidere varestrømmer og å tilføre merverdi i produsentleddet til nytte for resten av kjeden, som tilrettelegging for automatisk datafangst av ulike slag. Produktene skreddersys for stadig smalere markedssegmenter og tilføres funksjoner som skaper nye behov.

Alle bedrifter har 80/20 fordelinger, som for kunder, produkter og leverandører. Dette er et utmerket grunnlag for simulering av tiltak, for eksempel i forbindelse med budsjettprosessen.

Grunnlaget for vellykket SCM utvikling i årene framover (fase 3.0) er tettere samarbeid på tvers av bedrifter og avdelingsgrenser, økt fokus på innovasjon og fleksibilitet og utvikling av etterspørselsbaserte forsyningskjeder. Det digitale skiftet med Big data, LoIT og automatisering av prosesser er verktøy som støtter utviklingen. Aktiviteter rettet mot supply chain planning og redesign blir mer etterspurt. Det grønne skiftet vil få økende oppmerksomhet. Alle tiltak krever inngående kjennskap til forsyningskjedene. Mulighetene er mange for ledere som vil utvikle SCM-området i egen bedrift. Det gjelder å ha en plan med tydelige prioriteringer innenfor rammen av bedriftens overordnede mål. En avgjørende del av kunnskapsgrunnlaget er forsyningsnettverket slik som det fungerer i dag – presentert på en helhetlig, systematisk og pedagogisk måte. Alle bedrifter bør ha et kart over sitt eget nettverk der nøkkeltall innen ulike områder beskrives.

Styret i LOGMA har engasjert Geir Berg som ny generalsekretær. Hans oppgave er å øke den faglige aktiviteten i foreningen – gjennom møter hos medlemsbedrifter, organisering av temagrupper, tilrettelegging av faglige konferanser og skriving av artikler i mediene. Engasjementet tilsvarer ca. 10 prosent stilling. Formålsparagrafen til LOGMA er å arbeide for en generell heving av logistikkompetansen innen næringslivet og i offentlig forvaltning.

Geir Berg har bred erfaring innen logistikkfaget. Han har utdannelse fra Forsvaret, blant annet intendanturlinjen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. I næringslivet har han vært logistikksjef i Norsk Data, økonomidirektør i DEC og i Canon Norge. Siden 2004 har han vært rådgiver innen transport og logistikk både for private bedrifter og offentlige etater. Han er kanskje mest kjent for utarbeidelse av mulighetsstudier og strategier innen offentlig samferdsels- og næringsutvikling, Geir er daglig leder for Logistikkutvikling as. Han er også partner i SITMA as og i FlowChange as.

Den nye generalsekretæren ønsker innspill fra medlemmene vedrørende hvilke temaer som de vil ha mer fokus på. Han er opptatt av at medlemskapet i LOGMA skal skape nytte for medlemmene i deres daglige arbeid. Samarbeid med andre foreninger er også viktig. Geir treffes på telefon 971 94 747 eller på geir@logma.no.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.