3

Bilder

Det er opp til aktørene i byggenæringen å benytte alle mulighetene som en standardisert digital samhandling gir. Foto: Colourbox

Områder som kanskje ikke åpenbart henger sammen, men kan digitalisering føre til endring av arbeidsprosesser som igjen gir positive effekter for målet om utslippsfrie byggeplasser?

Potensialet ved digital samhandling

Det er et stort potensiale for økt effektivitet og reduserte kostnader ved innføring av digital samhandling i byggenæringen. Viljen til å benytte digitale verktøy er stor, men det er betydelige forskjeller mellom bransjene.

På oppdrag fra Virke er det skrevet en sluttrapport for prosjektet om Byggevarehandelens felles satsning på digitalisert samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og byggevareindustrien. Rapporten skal etablere et rammeverk for felles digital samhandling i byggenæringen. Et rammeverk som berør hele verdikjeden og ikke minst arbeidsprosessene som følger.

Virke har i samarbeid med BEAst i Sverige og TUN i Danmark utviklet felles Nordiske EDI meldingsstandarder, Nordic eBuilding (NeB). Den nye standarden for digitalisering av byggeplasslogistikk kan spare norske entreprenører for milliarder hvert år, sier direktør Bengt Herning for Virke Bygg og Anlegg.

Byggevarehandelen, industrien og entreprenørene møter økt konkurranse ved bransjeglidning, direkte import og nye aktører, både nasjonale og internasjonale aktører.

Blant annet har regjeringen i Storbritannia utarbeidet en digitaliseringsstrategi og et digitaliseringsprosjekt, «Construction 2025», for hvordan alt som bygges skal være digitalisert. Prosjektet skal redusere byggekostnader, redusere byggetiden, gi lavere klimautslipp og samtidig fremme engelsk byggenæring som eksportvare.

Andre europeiske land jobber også med egne overordnede digitaliseringsstrategier for byggenæringen, og de deltar aktivt i standardiseringen av den digitale samhandlingen i CEN (European Committee for Standardization).

Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan vi skal møte denne konkurransen fra nye kostnadseffektive aktører.

Norge ligger tradisjonelt langt fremme i bruk av ny teknologi og automatisering som kan kompensere for høye lønnskostnader ift. konkurrerende land. Digital kompetanse kan derfor bli et viktig satsningsområde for Norske selskaper.

Mange aktører - hvem gjør hva?

Det har over flere år vært jobbet på mange fronter med digitalisering og utveksling av informasjon innenfor bygg- og entreprenørbransjen. Det jobbes på så mange områder med digital samhandling at det kanskje kan være vanskelig å orientere seg ift. hvem som er involvert i hva og hvor langt har vi kommet?

En kort oversikt over de mest sentrale aktørene, modeller, standarder og databaser kan kanskje være oppklarende:

Bygg21

Bygg21 er et langsiktig og bredt samarbeid mellom byggenæringen og Kommunal og moderniseringsdepartementet og har som oppgave å legge til rette for at byggenæringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling.Bygg21 har som målsetning at byggekostnadene i Norge skal reduseres med 20 % innen 2020 og har prioritert følgende innsatsområder for å nå sin målsetning:Effektive plan og byggesakerKunnskap om produktivitet og kostnadsutviklingBedre samspill og samhandling i prosjekteneIndustrialisering av byggeprosesseneKompetanse som konkurransefortrinnByggenes verdi for sluttbruker og omgivelsene

Digitalt veikart

Digitalt veikart er bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE-næringen) sin felles satsning for en samordnet digitalisering etter initiativ fra Byggenæringens Landsforening (BNL)Visjonen er en heldigitalisering av norsk BAE-næring innen 2025, som skal sikre en konkurransedyktig og bærekraftig næring ved effekter i form av billigere og bedre byggverk, reduserte klimautslipp, mer effektiv ressursbruk og økt eksport av produkter og tjenester.Arbeidet ledes av Byggenæringens landsforening (BNL) som sammen med Bygg21, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Statsbygg, Nye Veier, Statens vegvesen, Rådgivende Ingeniørers forening, Byggevareindustriens forening og Norsk Eiendom utgjør styret i Digitalt Veikart. Boligprodusentene er representert med Prosjektleder.

HDA (Handelens Digitale Arbeidsgruppe)

Byggevarehandelen v/Virke Byggevarestyre og Handelens Digitale Arbeidsgruppe (HDA) ble etablert 2014 og har tatt en aktiv rolle i digitaliseringsarbeidet ved å delta i Bygg21 sitt prosjekt "Produktsøk og logistikk", ved deltagelse i arbeidet i Digitalt Veikart og ved deltagelse i buildingSMART.

buildingSMART

Er en internasjonal, nøytral non for profit organisasjon som står bak åpenBIM.buildingSMART International er organisert i regionale allianser (chapters) som representerer et land eller en gruppe land. buildingSMART Norge (bSN) er et eget chapter.

BIM (Bygnings Informasjons Modeller)

BIM (digitalisert bygningsmodell / CAD) inneholder generell modellinformasjon, objekt-geometri (koordinater) og objekt-informasjon, f.eks. informasjon om den enkelte dør eller konstruksjon.Åpen BIM er BIM utvekslet på åpent, nøytralt format (IFC) og fortrinnsvis med nøytrale objekt/produktegenskaper (IFD/bSDD). Statlige byggherrer krever åpen BIM fra juli i år, og ønsker å bruke BIM i hele byggets livssyklus.I tidlig fase er 4D BIM (prosjektering) og 5D BIM (økonomi).

NOBB (Norsk byggevarebase)

NOBB forvaltes av Norsk Byggtjeneste AS som eies av Byggevarehandelen og Byggevareindustrien og er en av to sentrale varedatabaser i Norge.Vareeier er selv er ansvarlig for at produktinformasjon er riktig og oppdatert.Er en viktig åpen kilde for digital produktinformasjon og samhandling.

CoBuilder

coBuilder AS forvalter og drifter sin egen vare- og dokumentasjonsdatabase.Utvikler løsninger i nært samarbeid med beskrivende og utførende deler av byggenæringen.Har investert mye i utviklingen av felleseuropeiske, digitale og åpne BIM-formater.BNL, coBuilder, og Norsk Byggtjeneste har en avtale om å frikjøpe innhold til byggenæringens digitale dataordbok. Det letter arbeidet med en felles og åpen plattform som informasjonskilde og letter jobben med å vedlikeholde artikkeldata for industrien.

NeB

Nordic e-building. Nordisk EDI meldingsstandard for digital utveksling av ordre (bestilling), ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura. Meldingsstandarden er utviklet for bruk mellom Byggevarehandel og Byggevareindustri.

GS1Norge / GTIN (Global Trade Item Number)

GTIN brukes til å gi produkter og tjenester ett unikt nummer (tidligere EAN).GTIN som strekkode (barcode) gir en unik identifisering mot f.eks. en varedatabase.

BEAst (Byggbranschens Elektroniska Affärsstandard)

BEAst er en svensk interesseorganisasjon for digital samhandling.Samarbeider med Virke om å utvikle og forvalte NeB-standardene.Har utviklet EDI meldingstype, BEAst Supply og BEAst Label for å håndtere bestilling, levering og merking av varer til byggeplass.

Hvor langt har vi kommet?

Det tar tid og det er alltid krevende når samhandling skal løses langs hele verdikjeden, på tvers av ulike aktører og interesser. Resultatene og verdien av det som gjøres kommer ikke nødvendigvis til syne der hvor ressursene settes inn. Derfor er vi er ganske gode på å digitalisere hver for oss, men ikke sammen.

Byggevarehandelen og byggevareindustrien har kommet relativt langt i sin digitale samhandling, og mange entreprenører jobber strategisk med BIM. Digital samhandling mellom Byggevarehandel og Entreprenører er imidlertid tilnærmet fraværende.

Bygg21 har gjennomført en spørreundersøkelse blant El, VVS og Bygg-entreprenører i Norge. Undersøkelsens hovedfunn er:

Graden av digitalisering i bransjen moderat, en betydelig andel av bestilling, kontroll og fakturering skjer manuelt eller via email.Betydelige forskjeller mellom bransjene. Rør-bedriftene er mer digitaliserte og bruker i større grad elektroniske systemer, spesielt i forhold til bygg.Bestillinger gjøres i hovedsak fra byggeplass og i betydelig grad via email/telefon.47 % ser et stort eller svært stort potensiale for forbedring av identifikasjon og logistikk i prosjekter.Mangler ved IT-systemer ses på som største barrierene for videre utvikling.

I likhet med Norsk Byggtjeneste (NOBB) jobber CoBuilder med å knytte produktegenskaper og krav til produktegenskaper til varer i sin varedatabase.

Produktegenskaper knyttet mot varer kan medføre en kraftig økning av elektronisk handel av byggevarer. I dag er søkemulighetene ofte er begrenset til søk innenfor varetekst, varegruppe og produsentnavn. Produktegenskaper åpner for å kunne sammenstille varer som tilfredsstiller kundens krav.

Arbeidet med å inkludere produktegenskaper i varedatabasene åpner for at krav til egenskaper på objekter i BIM-modellen (eks. på dør, vindu) kan tolkes av og omgjøres til konkrete produkt som tilfredsstiller kravene fra BIM-modellen. Det er en utfordring at egenskapsverdiene som er knyttet som krav til varer (BIM-objekter) i modellene i hovedsak er systemproprietære, og ikke definert på åpne standarder (bSDD). Dette gjør krav til egenskaper vanskelig å tolke for andre dataløsninger. Handelens Digitale Arbeidsgruppe har utfordret buildingSMART på et samarbeid med leverandører av BIM-verktøyene for å få på plass åpne egenskapsverdier (bSDD) i sine løsninger.

Logistikken som drivkraft

Logistikken er en viktig drivkraft for å utfordre og endre prosessene ift. både planlegging, informasjonsflyt, artikkeldata ifm. innkjøp, byggeplasslogistikk og transport. Viktige forutsetninger for at vi skal lykkes med digital samhandling og utslippsfrie byggeplasser.

Fokus på logistikk og innkjøp forsterkes ytterligere gjennom økt etablering av nettbutikker og elektronisk handel med byggevarer. En salgskanal som forutsetter tilgang på grunndata og vareinformasjon, som sammen med produktegenskaper legger til rette for digitalisert informasjonsflyt på byggeplass. Informasjon som vil påvirke planlegging, innkjøp og gjennomføring og på den måten også fremme arbeidet mot utslippsfrie byggeplasser.

BEAst anslår i sin rapport «Effektivare varuförsörning» at 20 % av leveransene blir levert for sent til byggeplass, digitalisering og forbedret informasjonsflyt kan bl.a. med sampakket og merkede leveranser gjøres «just in time» til byggeplass. God planlegging av byggeprosessen sammen med effektiv digital samhandling mellom entreprenører og vareleverandører vil redusere byggetid, materialforbruk og byggekostnader vesentlig.

Det foregår allerede et visst samarbeid rundt byggeplasslogistikk mellom byggevarehandelen og entreprenører mht. pakking og merking av varer i.h.t. bruk på byggeplass. Men ofte via manuelle prosesser og rutiner siden begge parter i hovedsak mangler støtte i egne ERP-systemer. Dette medfører at det i liten grad gjøres varemottak på byggeplass mot bestilling og som vanskeliggjør fakturakontroll opp mot leveranse og avtalepriser.

Siden innkjøp som hovedregel ikke er involvert i BIM-arbeidet i organisasjonene, er det en manglende forståelse blant entreprenørene for hvordan BIM og innkjøp skal integreres. Det er imidlertid flere entreprenører som er i ferd med å skaffe seg innkjøpssystemer som kan integreres mot BIM og som ønsker å utnytte informasjonen i BIM-modellene også ved bestilling. Det forutsetter imidlertid systemstøtte hos byggevarehandelen for å omgjøre BIM-bestillinger til vareleveranser som kan merkes i.h.t. bruk på byggeplass, scannes ved varemottak for kontroll mot bestilling og visuelt kunne se hvor mottatte varer skal brukes på bygget direkte i BIM-modellen. Informasjon som forutsetter felles identifisering av varer og enheter, hvor GTIN kan være en felles identifikator.

Det vil derfor være et stort fortrinn for næringen å samles om valg av felles varedatabase som datagrunnlag. Dette krever et samarbeid mellom Norsk Byggtjeneste og coBuilder som i stor grad benyttes av EBA og entreprenørbransjen.

Hvordan overføre dette i praksis?

Systemene, standardene, produktegenskaper m.m. begynner å komme på plass, men hvordan tar vi dette i bruk?

Utveksling av digital informasjon vil kreve store endringer i entreprenørenes, byggevarehandelens og byggevareindustriens ERP-systemer. Mangler ved IT-systemer ses nettopp på som en av de største barrierene for videre utvikling.

NeB Supply vil være retningsgivende for hvordan samhandlingen best skal kunne skje, samtidig som standarden vil danne grunnlag for endringene som må gjøres i aktørenes ERP systemer.

BIM har gitt entreprenørene gode verktøy for samhandling med byggherre, arkitekt og underentreprenører. Entreprenørene har lagt store ressurser i å utvikle gode BIM-modeller, men informasjonen i modellene utnyttes i liten grad til innkjøp og i samhandlingen med leverandører av varer til byggeplass. Innkjøperne hos entreprenørene er ikke involvert i BIM-arbeidet, og i tillegg mangler de fleste entreprenører vareregistre og innkjøpssystemer som muliggjør digital samhandling.

Innkjøp skjer derfor i hovedsak ved bruk av telefon, eller ved oversendelse av varelister m/varetekst fra kalkulasjonssystemer – gjerne som regneark.

BIM-modellen vil bidra til en helhetlig digitalisering for prosjekteringsinformasjon og når den er koblet opp mot en varedatabase kan grunndata inngå i kalkulasjonsprosessen.

Informasjon fra prosjektering og kalkulasjon er da tilgjengelig digitalt for de som planlegger innkjøp og logistikk på byggeplass. Knyttet sammen med ERP-systemer kan det redusere tid til planlegging, sikre rett leveranser og mindre feil og omarbeid.

Byggevarehandelen og byggevareindustrien har i felleskap utviklet og innført digital samhandling seg imellom, en utfordring er hvordan denne delen av verdikjeden løftes videre og helt frem til byggeplass. Videreutvikling av NeB Supply må derfor inn i et formalisert samarbeid med byggevareindustrien og entreprenørene.

Innføring av digital samhandling vil kreve store endringer i forhold til hvordan bransjen jobber i dag. Vi ser en rekke små og store initiativ blant aktørene i byggenæringen for å utvikle digitaliserte løsninger og få til digital samhandling som et konkurransefortrinn for egne virksomheter. Er det stort nok fokus og beslutningsvilje i bransjen til å gjøre disse endringene med alt det vil medføre av endrede arbeidsprosesser? Det trengs ikke bare ildsjeler, men tydelige ledere og beslutningstagere som setter mål og retning i egen organisasjon.

Innvirkning på utslippsfrie byggeplasser

Det grønne skiftet og det offentlige sitt fokus på utslippsfrie byggeplasser krever også at bransjen må tenke nytt. Ikke bare på selve bygget og byggets egenskaper ift. miljø, men også hvordan vi organiserer innkjøp og logistikk på byggeplass. Åpenbart en lang og krevende prosess fra dagens organisering og drift av byggeplass.

Bedre planlegging, bedre digital samhandling mellom fagene og god byggeplasslogistikk vil gi en stor samfunnsøkonomisk grønn gevinst ved høyere vareutnyttelse, mindre svinn og avfall under bygging og lavere forbruk av ressurser, materialer, drivstoff og miljø. Bærekraftige produkter kan også velges enklere, samt at all dokumentasjon følger bygget i etterhånd ift. vedlikehold. Og når bygget en gang i fremtiden skal rives er det enkelt å kildesortere i.h.t avfallsplan siden alle produkter er dokumentert med tanke på mulig gjenbruk.

Ringvirkninger og faktorer som ny og digitalisert arbeidsform vil være et viktig bidrag til det grønne skiftet og utslippsfri byggeplass.

Det er opp til aktørene i byggenæringen å benytte alle mulighetene som en standardisert digital samhandling gir.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.