23948sdkhjf

Ingen løse tråder hos Rauma Ullvarefabrikk på Veblungsnes

En stadig høyere produksjon av voluminøst håndstrikkegarn medførte at tradisjonsrike Rauma Ullvarefabrikk sprengte lagerfasilitetene og måtte ta i bruk både eksterne bygg og flere containere. Nylig tok selskapet nylig i bruk et splitter nytt smalgangslager, men til tross for 5.000 ulike artikler styres det helt manuelt.

Sier du Raumaull eller PT-garn, nikker de fleste kvinner gjenkjennende. Sikkert en god del menn også – i hvert fall på Veblungsnes, nærmere bestemt ved utløpet av Rauma, med Åndalsnes rett over på den andre elvebredden.

Her har det vært produsert garn og ullvarer helt siden 1927 og Rauma Ullvarefabrikk er en av svært få norske bedrifter i denne bransjen som fortsatt har all sin produksjon her i landet og således holder liv i norsk tekstilhistorie.

– Vi har aldri vurdert å flagge ut, fastslår daglig leder Arnstein Digernes. Han innrømmer imidlertid at de på 70-tallet måtte velge mellom å satse eller legge ned. På den tiden bygget Norwegian Contractors betongunderstell til oljeplattformer i Åndalsnes, og Digernes forteller om Klondiketilstander og lønnskostnader som skjøt i været.

– For å kunne overleve måtte vi ha en langt mer moderne og automatisert produksjon og vi investerte tungt i både en ny fabrikkbygning og nye maskiner. Da jeg overtok etter min far i 1968 var vi 55 ansatte og de aller fleste var i produksjon. I dag er vi knapt 40 på huset hvorav under halvparten er i produksjon. Likevel produserer vi fem ganger mer enn den gang.

Sprengte ferdigvarelageret

Foruten økt produksjon bidro et stadig større sortiment til at Rauma Ullvarefabrikk begynte å briste mer og mer på lageret.

– Markedet har forandret seg betydelig fra tidligere hvor vi bare brukte norsk ull. Som totalleverandør av håndstrikke- og vevgarn må vi i dag kunne tilby alle typer naturfibergarn som blant annet også omfatter alpakka, mohair, silke og bomull, forteller Digernes.

Fabrikksjef Arild Sletta opplyser at de årlig kjøper inn rundt 200 tonn råstoff, hvorav rundt 50 tonn er importert. Mesteparten er med andre ord fortsatt norsk ull og som leveres av Nortura-selskapet Norilia.

– Må dere ligge med et stort råvarelager eller leveres det just-in-time?

– Nei, vi har en god avtale med Norilia, sier Sletta. – De har et bufferlager her hos oss som vi holder, og vi får stort sett en sending i måneden. Utfordringen vår var ferdigvarer som omfatter 5.000 ulike artikler.

– Håndstrikkegarn er et veldig voluminøst produkt, forklarer Digernes. – Det resulterte i at lageret este ut så mye at vi til slutt måtte lagre ferdigvarer på en rekke steder, både i råvarelageret, i et uisolert bygg utenfor fabrikken og i flere 40 fots containere.

Svært lang godkjenningsprosess

For fem år siden var plassbehovet så prekært at Rauma Ullvarefabrikk valgte å bygge om deler av råvarelageret til et mer plasseffektivt smalgangslager. Dette var imidlertid bare en mellomløsning inntil et nytt ferdigvarelager skulle være på plass.

Digernes forteller at planen var å rive et gammelt bygg helt ytterst neset og sette opp et nytt lagerbygg i tilknytning til resten av bygningsmassen.

– Vi ble møtt med velvilje fra kommunen, men opplevde at hele godkjenningsprosessen tok uvanlig lang tid. Først var det full byggestopp i nesten ett år på grunn av faren for at fjellet Mannen noen kilometer opp i Romsdal skulle rase og skape en flodbølge nedover Rauma. Etter at den faren var avblåst, måtte vi grunnbore selv om vi tidligere hadde gjort det samme rett i nærheten. Etter det fikk vi beskjed om at vi måtte bore enda gang til for å se om grunnen var forurenset, og det på et sted som nylig blitt fylt opp med frisk fjellmasse. Deretter måtte vi leie inn konsulenter på grunn av mange nye branntekniske krav, og alt i alt ble hele prosessen forsinket med tre år, sier Digernes.

Totalleveranse fra Jungheinrich

Da alle godkjenninger endelig var på plass gikk resten av prosessen raskt. Rauma Ullvarefabrikk valgte en totalentreprise fra en lokal entreprenør som sørget for at bygningen ble ferdigstilt til avtalt tid. Digernes forteller at de selv stod for selve utformingen og dimensjoneringen av det nye lageret, og etter en anbudsrunde ble Jungheinrich Norge valgt som totalleverandør av reoler til et elleve meters høyt smalgangslager med plass til drøye 2.300 pallplasser, i tillegg til en stabler, en høytløftende plukktruck og en smalgangs-/kombitruck.

– Arnstein Digernes og Arild Sletta hadde en klar og god plan på hvordan lageret skulle byges opp, og vi så ingen grunn til å endre på den, sier Ragnar Pettersen, salgssjef Logistics Systems i Jungheinrich Norge.

Han forteller at de har levert og montert reoler fra sitt eget sortiment, og for å få store omslagsfelt rundt kjøregangene er reolene i enden av lageret bygget på toppen av en mesanin.

– Vi hadde også en god dialog med entreprenøren og fikk blant annet flyttet et par søyler. Det var et godt eksempel på betydningen av at vi kommer tidlig inn i prosessen. Bare én uheldig plassert søyle kan fort ødelegge for et stort antall pallplasser, sier Pettersen.

De to nederste nivåene i reolene benyttes til plukk, mens de øvrige er buffer. Alle pallene er lagret med langsiden ut og består av fire pappesker med åpning på siden som det plukkes fra.

Ragnar Pettersen forteller at han intenst førsøkte å overbevise Rauma Ullvarefabrikk til også å satse på et wms og navigasjon på truckene slik Furnes Jernstøperi har gjort, men det har selskapet foreløpig takket nei til.

Kundene bestiller elektronisk

Digernes forteller at det nye lageret er et engroslager og kundene er begrenset til faghandelen for håndstrikkegarn her i landet. Målsettingen er at de skal levere alle varer samme dag som ordrene kommer inn. Husfliden har tradisjonelt vært en stor kunde, men de siste årene har de fått mange andre også. De største butikkene bestiller allerede elektronisk direkte inn i selskapets Visma ERP-system og stadig flere tar i bruk denne bestillingsformen som har eliminert mye av det tidligere papirarbeidet.

ERP-systemet sørger for at ordresedler vises på håndterminalene som benyttes til plukk, pakkseddel og elektronisk fakturering. Sletta forteller at de hadde håndterminaler fra før, men at de tidligere ikke fikk utnyttet disse fullt ut da mange av artiklene manglet strekkoder. Det håper han skal bedre fremover.

– Men dere klarer altså fint å håndtere 5.000 artikler uten et wms?

– Nå er jo mange av dem delt inn i produktgrupper, og når det gjelder garn kan vi operere med opptil 200 farger på samme produkt, sier Sletta, som legger til at de får tilstrekkelig hjelp av Visma og Excelark.

– De som jobber her på lageret fikk være med å bestemme en god del, og de mener at det er raskere å plukke manuelt. Den største gevinsten ligger i at vi har fått samlet alle ferdigvarene på ett sted, sier Digernes, og viser til at de tidligere hadde fire plukkere og i tillegg to personer som måtte springe hundrevis av meter mellom de midlertidige lagrene for å hente varer.

På sikt er målsettingen at lageret bare skal betjenes av to personer som skal plukke fra truck og rett i transportemballasjen, i motsetning til tidligere hvor de enten gikk rundt på lageret eller brukte sparkesykkel og plukket i en handlekurv.

– Utfordringen vår er at vi har veldig mange småordre, og selv om vi har sett på flere løsninger sammen med Jungheinrich er vi fortsatt usikre på om de passer vår drift. Selv om de sier det motsatte har vi valgt å ta dette skrittvis. Hvorvidt det er lurt, vet vi ennå ikke, men vi er uansett glade for det steget vi har tatt nå, sier Digernes.

Høyt automatisert produksjon

Men om noen skulle stille et spørsmålstegn om manglende automatisering av lageret, er det ingen grunn til å gjøre det med produksjonen til Rauma Ullvarefabrikk. Den er ifølge Sletta så høy det er praktisk mulig å få den, men fremgangsmåten for å lage garn er nøyaktig den samme som man gjorde for hånd i gamle "gamle dager". Kort fortalt begynner det med at ullen renses og blandes før prosessen gjennom kardemaskiner ender med tynne ullflor. Den kardes en gang til før den går gjennom en flordeler og deretter gjennom selve spinnemaskinen med 144 "rokker" etter hverandre som bare betjenes av en person. Til slutt går garnet gjennom hesping, farging, vasking, tørking og nøsting.

En del av garnet som Rauma Ullvarefabrikk produserer benyttes som råvarer av datterselskapet Røros Tweed. Det er i dag en ren veveribedrift og er mest kjent for sine pledd og bunadsstoff. Digernes forteller at Røros Tweed satser betydelig mer på eksport enn moderselskapet og har distributører i en rekke land. Årsaken til det er at pledd er et langt enklere produkt å selge utenlands fremfor strikkegarn der selve oppskriften er en viktig del av salget. Med flere hundre nye mønstre i året er jobben med å oversette og trykke opp oppskriftene til en rekke språk ikke regningssvarende.

Økt satsing på maskinstrikk

I tillegg til garnproduksjon produserer Rauma Ullvarefabrikk også en rekke ferdige plagg. Selskapet har rettighetene på en rekke gamle strikkemønstre som er trygt oppbevart bak lås og slå. Aller mest kjent er Mariusgenseren som selskapet har enerett på som maskinstrikket.

– De siste årene har vi hatt et prosjekt gående med det japanske selskapet Shima Seiki som er verdens ledende innenfor maskinstrikk. De har utviklet en teknologi som de kaller Wholegarment der hele plagget lages ferdig i én operasjon, i motsetning til vanlig maskinstrikking av en genser som består av et forstykke, et bakstykke og to ermer som til slutt må monteres, forklarer Digernes. Han legger til at teknologien langt fra er ny, men inntil nylig var den begrenset til tynt kamgarn og til plagg uten mønster.

– Vi har alltid vært hovedleverandør av garn til norsk håndstrikk. Tidligere hadde Husfliden tusenvis av hjemmestrikkere, men etter at håndstrikk ikke lenger noen kommersiell aktivitet her i landet har vi nå tatt opp tråden igjen. Vi visste imidlertid på forhånd at produktene ville bli alt for dyre dersom etterarbeidet med montering skulle gjøres for hånd. Nå kan Wholegarment-teknologien også benyttes på tradisjonelt norsk kardet strikkegarn, fortsetter Digernes.

Foreløpig har selskapet hans gått til anskaffelse av tre slike maskiner og har en fjerde i bestilling.

– Gensere av kardegarn veier under halvparten av tilsvarende plagg laget av kamgarn. Siden de heller ikke har sømmer og inneholder mye luft er resultatet funksjonelle plagg som er behagelig å bruke. Det bør derfor kunne bli et veldig spennende produkt for oss, sier han entusiastisk.

Forsøk viser dessuten at maskinene kan gå nattskift uten tilsyn. Det er bare så slukke lyset og låse døren. På den måten trygger kanskje Rauma Ullvarefabrikk ytterligere produksjonen i Norge slik at de også i fremtiden kan hevde at de er den eneste produsenten i sin bransje som er hundre prosent norsk.

Rauma Ullvarefabrikk

Rauma Ullvarefabrikk AS ligger ved på Veblungsnes ved utløpet av Rauma. Virksomheten startet i 1927 med noen tekstilmaskiner i en eldre sjøbu og tre ansatte. Virksomheten utviklet seg raskt og i 1939 stod en helt ny fabrikk klar. I april 1940 ble en helt ny fabrikk bombet sønder og sammen før den var tatt i bruk, men en ny fabrikkbygning ble raskt reist.

Rauma Ullvarefabrikk overtok i 1968 Røros Tweed. Hovedproduktene der er i dag Rørospledd samt spesialstoff til en rekke av landets bunader. Med denne overtagelsen ble all garnproduksjon samlokalisert på Rauma, og Røros Tweed ble utviklet til en moderne veveribedrift.

På slutten av 70-tallet ble det satt opp ny fabrikkbygning på Veblungsnes og all garnproduksjon ble samlet her. I 1998 overtok Rauma Ullvarefabrikk den velrenommerte og ledende garngrossisten Per Tryving AS og PT-vev AS.

Rauma Ullvarefabrikk fremstår i dag som en totalleverandør av håndstrikke- og vevgarn. Hovedproduktet er garn av norsk ull, men selskapet tilbyr også alle typer naturfibergarn som blant annet også omfatter alpakka, mohair, silke og bomull.

Drøyt 91 prosent av aksjene i Rauma Ullvarefabrikk er eid av Arnstein Digernes, mens to søsken eier de resterende. Selskapet har de siste årene omsatt for snaue 60 millioner kroner, mens datterselskapet Røros Tweed omsetter for ca. 30 millioner kroner.

KLIKK for alle artikler i Lager og logistikk.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.082