6

Bilder

Linde K-serie er en kombi-/smalgangstruck som også er beregnet til plukk. Foreløpig benyttes Mester Grønn den kun til helpallhåndtering som takket være navigasjonsløsningen foretas svært raskt og effektivt. Foto: Henning Ivarson

Av Henning Ivarson 14. april 2016 14:15

Etter en beskjeden start i Skien i 1983 har Mester Grønn jevnt og trutt lagt stein på stein, eller kanskje heller bukett på bukett, og fremstår i dag som landets største heleide blomsterkjede med 113 butikker fordelt over hele landet. De aller fleste av dem finner man i kjøpesentre, gjerne i strategisk tilknytning til dagligvarebutikker, som også er deres største konkurrent i tillegg til andre rene blomsterkjeder som eksempelvis Floriss.

Mester Grønn hadde i fjor en betydelig økning i omsetningen i forhold til året før og det skaper naturlig nok utfordringer i logistikken. Kanskje ikke så mye for håndteringen av blomster og planter, som bare så vidt er innom den rundt 8.000 kvm store ferskvareterminalen på Lierskogen mellom Drammen og Asker for å bli splittet før de går ut igjen til butikkene. Litt vanskeligere er det å henge med håndteringen av tørrvarene – alt annet enn blomster og planter, som for eksempel potter og pyntegjenstander. Mange av disse kjøpes inn fra Kina, India og Vietnam og må både lagres og plukkes på en mest mulig effektiv måte.

Etter tidligere å ha lagret disse varene både i Hokksund og i tilknytning til et gartneri lenger ned i Lierbakkene, kjøpte Mester Grønn for et par år siden en tomt i umiddelbar nærhet av ferskvareterminalen og fikk dermed mulighet for å bygge et eget moderne tørrvarelager. Helt ideell var tomten ikke. Fortrinnsvis burde den ha ligget i direkte tilknytning til terminalen, og ikke minst vært større. For å utnytte arealet maksimalt valgte man en smalgangsløsning og gikk tidlig i dialog med Hesselberg Truck om leveranse av en stor Linde K-serie kombi-/smalgangstruck – en trucktype som er lite utbredt her i landet og som det totalt bare ble solgt ni av i fjor.

Resultatet ble et drøyt 4.000 kvm stort smalgangslager med 4.500 pallplasser, 500 fler enn om de hadde valgt en konvensjonell truck som hadde krevd større gangbredde.

– For oss var dette regnestykket enkelt. Lavere driftskostnader på bygget mer enn oppveier den høyere anskaffelsesprisen på denne trucktypen, sier innkjøper Jon Tore Fuglevik, som med nær 30 års fartstid i Mester Grønn også er involvert i mye annet i selskapet, inkludert det byggtekniske. Han viser oss også et tilstøtende lager på 2.700 kvm som benyttes av Mester Grønn til blant annet store urner og alt annet som ikke står på EUR-paller. Rundt 700 kvm av dette arealet blir forøvrig disponert av to eksterne leietakere.

Etter beslutningen om å satse på et smalgangslager, kom ideen om navigasjonsstyring av trucken som erfaringsmessig bidrar til å effektivisere helpallhåndteringen med 25 prosent. Sett i lys av dagens størrelse på lageret kan dette virke som litt "overkill", men i så måte skal det bemerkes at Mester Grønn allerede den gang hadde planer om en utvidelse av lageret.

– Alle smalgangstrucker blir skreddersydd etter kundens lager og ønsker, forteller driftsingeniør Stig Fridlund i Hesselberg Truck. – Når vi installerer et navigasjonssystem lager vi et kart av hele lageret som angir plasseringen av hver eneste pallplass. Basert på dette kan trucken navigere seg frem med bare noen centimeters avvik, legger han til.

– De innledende utfordringene med navigasjon var hva slags integrasjon vi måtte gjøre mot våre egne systemer, sier Per Christian Aaslund, prosjektleder logistikk i Mester Grønn.

Dersom selskapet hadde benyttet et rendyrket WMS ville det ha vært en relativ enkel affære. Her skulle en database over alle palleposisjonene i stedet knyttes opp mot et egenutviklet butikkdatasystem. Det stammer opprinnelig fra midten av 90-tallet, men har kontinuerlig blitt utviklet. Aaslund forteller at de deretter fikk programmert en liten systemsnutt slik at de som kjører trucken bare kan taste inn hvilken posisjon de ønsker å kjøre til. Takket være at trucken er slyngestyrt, kan den trygt kjøre i maksimalfart på 9 km/t i reolgangen. I tillegg velger den en optimal løftekurve der horisontal- og vertikalbevegelsen stopper samtidig på valgt lokasjon.

– Det eneste truckføreren behøver å gjøre er å styre pallen ut og inn av reolen før han får beskjed av systemet hvor den skal, forteller prosjektlederen.

Per Christian Aaslund er helt åpen på at de bare har kommet et lite stykke på vei med å utnytte potensialet til både trucken og ikke minst det som vil oppnås gjennom en videreutvikling av it-systemet. Han forteller at flere nye funksjoner allerede er prosjektert ferdig og ligger nå bare og venter til Mester Grønns it-avdeling får kapasitet til å sette dem ut i live.

– Når vi for eksempel får inn varer som er helt nye for oss vil vi fortløpende kunne foreta varelager og posisisjonsregistrering mens trucken kjører. Da vil systemet også ha funksjonalitet for automatisk å finne ledige posisjoner, forteller Aaslund. Etter oppgraderingen vil systemet også være touchbasert slik at truckføreren kun behøver å trykke på nettbrettskjermen i stedet for å slå inn lokasjonen slik han må i dag.

– Vi har også snakket om en funksjon for påfyllingskø som kan sikre at trucken jobber maksimalt med tanke på varerullering og påfylling, men det er inntil videre lagt på is. Foreløpig ser vi frem til å se hva de nye funksjonene faktisk vil gi i form av økt effektivitet og jeg er helt sikker på at vi vil få ytterligere impulser til andre nyttige funksjoner etter hvert.

– En del av dette hadde dere vel fått automatisk med et WMS, våger vi å kommentere. – Men et er altså fortsatt ikke aktuelt?

– Nei, og skyldes som nevnt at hele varelageret og posisjoneringen er knyttet opp mot butikkdatasystemet vårt. Da blir det faktisk enklest for oss å bygge videre på det, fastslår Aaslund.

Smalgangstrucken til Mester Grønn har en løftekapasitet på 1.000 kilo og en løftehøyde opp til femte nivå, tilsvarende ca. seks meter. Hovedoppgaven er å betjene de fire øverste nivåene som er buffer for plukkplassene på nivå én.

I likhet med så å si alle blomsteraktører i Europa benytter også Mester Grønn CC-containeren som lastbærer. De leveres av og inngår i et poolsystem til det dansk/hollandske selskapet Container Centralen og som også tar seg av vedlikehold. Alle containerne er utstyrt med en RFID-tag som også Mester Grønn utnytter i sin verdikjede.

Som regel er seks medarbeidere engasjert i plukket som foregår manuelt og der varene legges direkte på CC-containeren som trilles rundt.

– Dette er vel litt steinalder?, kommenterer vi når vi ser plukklisten på papir og har it-satsingen på trucken friskt i minne.

– Ja, det kan du godt si, og det er noe jeg har jobbet iherdig med for å finne en endring på, sier Aaslund. – Utfordringen i så måte er at både ferskvarer og tørrvarer benytter samme system, og når vi pakker blomster og planter har det vært veldig vanskelig å finne en smartere løsning enn de gammeldagse plukklistene. Det er faktisk litt frustrerende å stå og si dette, sier han lettere beklemt.

Jon Tore Fuglevik beroliger ham imidlertid og synes det langt fra er pinlig å vise frem plukklistene. Heller tvert i mot.

– Den inneholder jo alle nødvendige data. Her har du mottaker, avgangstidspunkt og posisjonen den skal settes på ferskvareterminalen. Dessuten sørger butikkdatasystemet for at listen over artikler som skal plukkes er satt opp slik at du går en helt naturlig runde på lageret.

Ferdigplukkede containere blir hentet av en lastebil og kjørt den korte strekningen over til ferskvareterminalen. Selv tok vi turen til fots.

– Ja, vi kaller dette bygget en terminal for her er det rullering 365 dager i året, forteller Fuglevik. – Søndag er den desidert travleste dagen. Da er det stappfullt her og helt tomt på mandag før terminalen fylles opp igjen. Her jobbes det for øvrig skift tre ganger i uken og da har vi aktivitet fra de første sjåførene kommer på jobb rundt kl. 4 til terminalarbeiderne avslutter kl. 19.

Hit kommer det biler stappfulle av CC-containere med blomster og planter fra både utenlandske og norske gartnerier som raskt blir repakket ned på butikknivå. CC-containerne har høydejusterbare hyller og den ledige plassen på containerne som kommer fra tørrvarelageret blir her toppet før utkjøring.

– Det er svært dyrt for oss å frakte en container til Tromsø, så det er viktig å få fylt dem maksimalt, sier Fuglevik, som legger til at butikkene får blomster og planter tre til fire ganger per uke og tørrvarer noe sjeldnere. Distribusjonen på Østlandet skjer med egne biler, mens langtransporten til andre landsdeler utføres av fast innleide transportører.

For å holde en maksimal kvalitet på varene er naturligvis Mester Grønn helt avhengig av å ha full kontroll på temperatur og luftfuktighet. Fuglevik forteller at terminalen har et avansert varme og kjølesystem som blant annet utnytter jordvarme.

Det er også vesentlig å ha full kontroll på temperaturen under transport. Avhengig av hva bilene frakter ligger temperaturen på enten 4 eller 16 grader, enten i hele skapet eller gjennom en totempløsning med skillevegg.

Aaslund og Fuglevik forteller at Mester Grønn nå har gått til anskaffelse av en israelsk løsning for å kontrollere temperaturen under distribusjonen her i landet. Den er basert på en datalogger som legges på containeren som skal til den siste butikken på ruten og som automatisk kobler seg opp til en kommunikasjonsenhet i butikken og overfører data til hovedkontoret.

Planlegger videre automatisering

Teamleder Jens Hermansen forteller 70 personer arbeider på terminalen, men at de ofte sjonglerer mellom den og tørrvarelageret ved behov.

Den aller tyngste og mest ressurskrevende jobben på tørrvarelageret er varemottaket. Skipscontainerne fra Asia er bokstavelig talt stappfulle av kartonger som hverken står på pall eller noen annen form for lastbærer. Det er derfor en betydelig jobb å tømme containerne for hånd og få lagt varene på pall før de plasseres på lokasjon. Både Hermansen og Fuglevik forteller derfor at et containertømmesystem står høyt i kurs. De har allerede vært og sett på enkelte slike, men som har vært for store for Mester Grønn.

– Er det andre områder som også kan være aktuelle å automatisere?

– Ja, det er selvfølgelig noe vi ser på nå som vi planlegger en utvidelse. Tørrvarene representerer bare ti prosent av omsetningen, så det som virkelig burde automatiseres er jo håndteringen av ferskvarene våre. Men det er tross alt begrenset hva en robot kan gjøre med blomster av ulike størrelser og med blader som stikker ut både her og der.

– Det hadde vel vært en stor fordel om tørr- og ferskvarer ble håndtert under samme tak?

– Det hadde det vært, men det vil vi aldri få til. Men i stedet for å frakte CC-containerne med bil den korte veien fra tørrvarelageret og over til ferskvareterminalen, har vi sett på en løsning der de kan fraktes på bånd gjennom et enkelt tunnelrør. Det er alltid godt å ha fremtidsplaner og visjoner, og det har vi mer enn nok av, avslutter Jon Tore Fuglevik.