3

Bilder

– Industrien må fornye seg slik at vi mestrer å leve opp til intensjonene i Industri 4.0 om å arbeide smartere og erstatte klassisk samlebåndsproduksjon med ny teknologi, sier BI-professor Torger Reve. Foto: Trond Schieldrop

Av Trond Schieldrop 17. juni 2016 09:53

Med hjelp av avansert sensorteknologi, robotisering og digitalisering, kan vi produsere nær sagt hva som helst i Norden.

– Det krever at industrien fornyer seg slik at vi mestrer å leve opp til intensjonene i Industri 4.0 om å arbeide smartere og erstatte klassisk samlebåndsproduksjon med ny teknologi. Ved å samle alle produksjonsdata i et felles MPS-system, får selskapene oversikt over alle prosesser, sa Reve på seminaret «Digitalisering av nordisk industri».

På spørsmål om digitaliseringsprosessen er en visjon eller virkelighet i lys av den fjerde industrielle revolusjonen, svarer Reve:

– For deler av norsk industri har dette vært virkelighet i mange år. Jeg har sittet i styret hos møbelfabrikken Ekornes. Selskapet produserer sine møbler i Norge hvor mesteparten eksporteres til utlandet. Årsaken til Ekornes’ suksess, skyldes at de var tidlig ute med å ta i bruk digitalisering og komponering. Det Orkla Foods snakker om i dag, gjorde Ekornes for 10-20 år siden. Flere av ingeniørene til Ekornes reiste til bilprodusenten Toyota i Japan. Erfaringene de høstet herfra, var med på etablering av en strømlinjeformet produksjonslinje for ståldeler til Stressless-stolene, sier Reve. Han kan fortelle at møbelfabrikkens største utfordring var digitalisering av hud til omtrekking av stoler.

– Det ble etablert et forskningsprosjekt med deltakere fra Forskningsrådet, Sintef og Ekornes, som til slutt knakk denne koden. Møbelfabrikken har i dag en helautomatisert produksjonslinje. Slik sett spiller det ingen rolle hvor i verden produksjonen pågår.

– Hva bør andre næringer gjøre for å oppnå tilsvarende synergieffekter som Ekornes?

– Det handler om å gå ned i prosessene, analysere forbedringspotensialene og erstatte kostnadskrevende og miljøfarlig produksjon med automatiserte og robotiserte produksjonslinjer. Borregaard har kommet langt med sine effektiviseringsprosesser. Produksjonen styres i dag fra kontrollrom og selskapet har tatt i bruk effektive planleggings-, logistikk- og transportfunksjoner for ytterligere å oppnå konkurransekraft. Selskapet har gått fra å være en kostnadskrevende bedrift til å bli en ren prosessindustri.

Mesteparten av industriveksten skjer fortsatt i Asia og deler av Amerika.

– Nå som olje- og gassnæringen nasjonalt og internasjonalt opplever nedgangstider, kreves det effektiviseringstiltak. I Sverige er den tradisjonelle industrien i ferd med å forsvinne. Derfor må det skapes nye næringer innenfor privat, offentlig og kommunal sektor og helse. Norden er langt fremme på teknologiområdet, fordi vi har flere avanserte IT-brukere. I Europa og deler av verden drives fortsatt banker på «steinalder-nivå» med filialer og manuelle betjeningsløsninger. I Norden er derimot banktjenestene digitalisert.

Norge er den største handelspartneren til Sverige i eksport og nest størst på import.

– På sett og vis har vi en tvilling økonomi med tilnærmelsesvis like stor vekst på IT-området. Også innenfor bio- og nanoteknologi er vi langt fremme, sier Reve.

Han forteller at det nå utvikles et økosystem innen helseindustrien og velferdssektoren for å se på muligheten til å gjøre Norden til et globalt testområde. Reve mener imidlertid at myndighetene gjør for lite på dette området.

– De er mer opptatt av å beskytte gamle næringer enn å skape nye. Vi må vri næringspolitikken slik at nye næringer får gode ramme- og vekstvilkår. Betingelsene for innovasjon og entreprenørskap er for eksempel langt dårligere i Norden enn i Storbritannia.

Veksten i Europa er null og i deler av Sør-Europa negativ.

– Norden er et unntak men også her registrerer vi en utflating. Et samfunn med negative renter er ikke bærekraftig. Derfor må veksten skje gjennom innovasjoner og digitalisering, mener Reve.

– Hvilke konsekvenser får det dersom myndighetene ikke tar rev i seilene?

– Da vil vi gå inn i et nullvekst-scenario som resten av Europa med økt arbeidsledighet og velferdssystemer som settes under press. Det vil igjen true den nordiske modellen. Norge har fortsatt lav arbeidsledighet sammenliknet med land i Sør-Europa. Men, sier Reve, økningen er spesielt stor i områder som tidligere har vært preget av lav arbeidsledighet. Det er for eksempel nytt at Haugesund og Sandnes har den høyeste arbeidsledigheten i Norge. For slike lokalsamfunn er utviklingen alvorlig.

Myndighetene ønsker å satse sterkere på norske industri clustere og få flere ungdommer til å utdanne seg innenfor IKT-området.

– Det har en tendens til å bli mye festtaler og lite handling. I Norge har vi kun en IT-klynge og den er i Oslo med Lysaker og Fornebu som sentrale områder, sier Reve, som mener vi må satse på geografiske tyngdepunkter. Det er imidlertid en myte at enhver norsk by kan bli en IT-klynge. Jeg har jobbet mye med næringslivet på Sørlandet. I årevis har de snakket om å etablere en slik klynge uten å lykkes, sier Reve. – Det er de store kunnskapssentrene med toneangivende IT-bedrifter og enhjørninger som har livets rett.

Ikea har erobret hele verden og Ekornes har automatisert det meste av sin møbelproduksjon.

– Det er ikke mange som så for seg den eksepsjonelle veksten til Ikea. Norsk og svensk næringsliv kan lære mye av det de har utrettet. Ikea-caset var i utgangspunktet en forretningsmodell og i mindre grad en teknologisk innovasjon. De har innovert på mange områder, som ikke bare innbefatter digitalisering og produksjonsfremmende tiltak. Det må skapes nye ideer og forretningsfremmende initiativ. I sin tid var Ikeas flatpakkekonsept revolusjonerende. I ettertid har de gjort mye med sine IKT-, logistikk- og markedssystemer, noe som har gitt dem internasjonal dominans, sier Reve. Han mener det er mulig å gjøre tilsvarende tiltak innenfor en rekke andre næringer.

Reve mener digitaliseringsprosessen vil også tvinge seg frem innen offentlig sektor.

– Hadde alle gjort like mye som Skatteetaten ville offentlig sektor sett annerledes ut. Men de er en ensom svale som har kommet lengst av alle digitaliseringsområdet. Skal resten av offentlig sektor lykkes krever det investeringer og kompetanse, avslutter han.