6

Bilder

Postens Godsterminal er landets største pakketerminal. Anlegget har et stort antall transportbånd som alle er svært kritiske med tanke på pakkeproduksjonen. Foto: Henning Ivarson

Av Henning Ivarson 10. juni 2015 08:05

Pakkeproduksjonen på Postens Godssenter har gått på høygir i over 20 år. Da anlegget ble tatt i bruk i 1994 ble det fremhevet at det var dimensjonert for å gi Posten er konkurransefortrinn og sorteringskapasiteten på 16.000 pakker per time var den gang tre ganger høyere enn på noen annen norsk terminal.

Men selv om anlegget nærmest bokstavelig talt har gått med alt hva remmer og tøy kan holde, har det vært minimalt med driftsstans. Både teknisk sjef Morten Lunde og vedlikeholdsingeniør Christian Bø på Postens Godssenter gir Transmeca AS mye av æren for dette. Dette selskapet har vært importør av bånd og remmer fra blant annet anerkjente Forbo-Siegling i 40 år og vært leverandør til Posten nesten like lenge. Da godssenteret ble etablert var Transmeca underleverandør både til danske Crisplant som leverte sorteringsanlegget og til norske Aanestad Engineering som leverte tilførselslinjene og har hele tiden etter det vært ansvarlig for service og ettermarked.

Morten Lunde smiler i skjegget når vi banalt spør om hvor mange meter bånd og remmer som finnes på anlegget.

– Det er nok vanskelig å anslå, men det er i hvert fall mange, sier han og titter bort på kollega Christian Bø for å få litt hjelp. Sammen teller de seg frem til at de har bånd som går ut til 52 av byggets totalt 81 porter, i tillegg til 17 stigebånd som frakter pakkene opp til andre nivå i bygget hvor det er 16 innføringslinjer til de to store sorteringsmaskinene. Men hvor mange meter det dreier seg om, prøver de altså ikke en gang å gjette på. Men det er mange, og hver eneste meter er en kritisk faktor for produksjonen.

– Her er det både bånd som driver rullebaner og bånd som frakter pakkene direkte. Dette er landets største pakketerminal hvor det i gjennomsnitt går mellom 130.000 til 140.000 pakker gjennom bygget i døgnet. For tiden har vi produksjon fra kl. 00:30 til kl. 22:30, men det aller meste av pakkene kommer inn i bølger på morgenen og ettermiddagen. På disse tidene er vi fryktelig sårbare og vi er helt avhengige av at det kan produseres uten noe rusk i maskineriet for å si det slik. Hvis bare én innføringslinje stopper ropes det krise. Det kan føre til forsinkelser og overliggere som på sin side gir misfornøyde kunder, forteller Lunde.

– Hva kan skje med båndene? Er slitasje som gjør at de ryker?

– Det skjer, men de er utrolig slitesterke. Vi har faktisk fortsatt et par stigebånd som har gått i 20 år. Riktignok begynner de å bli litt sprukne, men de fungerer, sier Christian Bø, som legger til at båndene også kan bli skadet gjennom forkilinger eller at de spjæres eller ødelegges på annen måte hvis gods faller ned på dem ukontrollert.

Lunde forteller at det er lite gunstig å benytte det to timer lange driftsavbruddet på sen kveldstid/natt til planlagt vedlikehold. Det foretas i stedet litt utpå dagen når det erfaringsmessig er en liten slakk i produksjonen.

– Men skjer det noe uventet må vi ha hjelp med en eneste gang, og det er i slike tilfeller at responstiden til Transmeca er så verdifull for oss.

Lunde og Bø blir så ivrige etter å få frem den høye servicegraden at de begynner å snakke i munnen på hverandre.

– Det har alltid, uten unntak, presiserer Lunde, – vært slik at når vi ringer Transmeca så er de her nesten før vi har lagt på røret.

– Ja, i hvert fall etter et kvarter da, korrigerer Bø. – I tillegg til å ha et kjempeprodukt som tåler svært mye juling, stiller de tvert enten vi ringer fredag kveld eller søndag morgen. Dessuten har de alltid med seg det de trenger for å få utført jobben.

– Det hender vi bestiller deler som ikke haster, og da er det faktisk svært viktig for oss å presisere nettopp det. I motsatt fall er de her på rappen med slike leveranser også, sier Lunde og legger til at de har hatt et kjempegodt samarbeid i alle år.

– Vi hadde konkurrenten deres innom her for noen år siden. Men da vi ringte dem fikk vi beskjed om at de kunne komme til uken. Det holdt jo ikke, sier han nøkternt.

– Dessuten var Transmeca både billigere og ikke minst helt selvgående, mens de andre forlangte hjelp av oss til det meste, skyter Bø inn.

– Posten har vært en kjempeviktig kunde for oss i alle år, fastslår Trond Pettersen, daglig leder i Transmeca AS. – Jeg hadde mye med dem å gjøre allerede da de holdt til i Oslo sentrum og har i alle år hatt et svært godt samarbeid med Morten og Christian og de andre som jobber her.

– Jeg har også en følelse av at vi har et godt miljø her som gutta til Trond også trives i. Når de kommer er de en del av gjengen med en gang og jobber godt sammen fra første øyeblikk, sier Lunde.

– Det er riktig. Slik har det alltid vært, sier Pettersen.

Nærhet til kunden er naturligvis et viktig parameter for å kunne respondere raskt. I 1980 etablerte Transmeca seg på Alnabru bare noen få minutter unna Postens Godssenter.

– Da vi skulle finne nye lokaler i fjor var det derfor svært viktig å holde oss i nærheten og endte opp på Østre Aker vei bare fem minutter unna. Derfra er det også kort vei opp til Posten på Lørenskog hvor vi også har mange installasjoner, fortsetter Pettersen.

– Dere har jo erfaring med en rekke leverandører av andre produkter, regner jeg med. Skiller Transmeca seg vesentlig ut fra disse med tanke på servicegrad?

– Absolutt, fastslår Christian Bø. – Det er ingen andre som rekker dem til knærne en gang når det gjelder serviceinnstilling.

– Men det må vel være mange andre elementer som er like kritiske for dere i produksjonen?

– Det er riktig, men vi er likevel ikke avhengig av å ha disse leverandørene så tett på oss siden vi har en egen teknisk avdeling som gjør jobben selv. Men vi må selv sørge for å ha et riktig nivå på reservedelslageret vårt, forteller Lunde.

– Så det er ikke snakk om at du vil lære opp noen superbrukere her som kan gjøre jobben med båndene også?, spør vi Pettersen.

– Det kan vi gjerne gjøre, men siden vi holder til i nærheten er det mest praktisk at vi kommer med pressa og skjøter båndene her. Men både Posten i blant annet Trondheim, Bergen og Fauske har presser stående og skjøter selv.

Det er en stor byggeaktivitet rundt Postens Godssenter for tiden. Når utbyggingen er ferdig i 2017 vil Posten og Bring samle sin pakke-, gods- og termovirksomhet på Alnabru. Rett på andre siden av veien begynner den nye pakketerminalen nå å ta form og som dagens virksomhet etter hvert skal inn i, mens Brings godsvirksomhet på Karihaugen skal inn der Lunde og Bø nå har sitt virke.

– Selv om den nye pakketerminalen blir på 25.000 kvm vil den likevel ikke være stor nok. Utlandsavdelingen vår skal derfor bli værende her, forteller Lunde, og minnes at dette er mye likt slik det var i 1994. Heller ikke den gang hadde den nye terminalen noe videre overkapasitet.

– Hvordan har dere da maktet å håndtere den store veksten i pakkeforsendelser de siste årene som e-handelen har generert?

– Det har vi i all hovedsak klart med å strømlinjeforme produksjonen her på huset. Det er også grunnen til at vi er så sårbare dersom vi bare får stopp på én innføringslinje, sier Lunde.

– Men i så fall har dere jo 15 andre?

– Det er ikke noe argument, skjønner du. Trykket her er så høyt hele tiden at vi ikke vil rekke å produsere alt vi skal hvis ikke alle linjene er i drift. Derfor har det så stor verdi for oss å ha leverandører som både oppfyller våre ønsker på teknisk side og de som finnes på produksjonssiden.

Denne gang valgte Posten Vanderlande som leverandør av det nye sorteringsanlegget som vil ha en kapasitet på 23.500 pakker per time.

– Hvor mye hadde dere på teknisk å si rundt valget av leverandør?, spør vi Lunde og Bø.

– Ingen ting, fastslår Lunde. – Den beslutningen ble utelukkende tatt av prosjektavdelingen.

– Men vi har i hvert fall fått gjennomslag for enkelte detaljer da, tillegger Bø. – Blant annet at vi skal bruke girmotorer i stedet for snekker. Likeledes et par ting rundt opplagring og andre detaljer.

– For oss spiller det ingen rolle hvilken fabrikant som velges, sier Trond Pettersen. – Vi kan reparere og skjøte alt, sier han tørt.

– Ja, og så er det jo slik at om vi får et bånd vi ikke kjenner fra før, så blir det jo et Sieglingbånd etter at gutta til Trond har vært innom. Så enkelt er det. Vi føler oss derfor trygge på at vi får bånd som erfaringsmessig holder.

– Så dette er med andre ord transportbåndenes Rolls-Royce?

– Nå ja. Det er ikke bare Sieglingbåndene som er gode. Arbeidet vi gjør er minst like viktig, sier Pettersen ubeskjedent.

40-års jubileum

Transmeca ble etablert i 1975 og har således sitt 40-års jubileum i år. Selskapet var opprinnelig eid av Tronds far og to andre, og selv har han vært med siden han var en guttunge. Trond begynte å jobbe fast på verkstedet i 1992 og var blant annet med på monteringen av anlegget på Postens Godssenter. Da faren gikk bort i 2002 tok han over virksomheten. En av de opprinnelige eierne er for lengst kjøpt ut og den siste er nå pensjonist og svært passiv.

Etter å ha lett etter nye og mer egnede lokaler i ti år, flyttet Transmeca i juni i fjor inn i et nytt bygg som Valter Jensen Eiendom satte opp på Østre Aker vei i Oslo. Det har en grunnflate på ca. 900 kvm og Trond forteller at de har fått det akkurat slik de ønsket seg. Viktigst var det å få alt på en flate og at kontorene skulle ligge tett opptil det store verkstedet som også fungerer som lager.

– Vi er nødt til å ha et stort lager for å kunne holde den servicegraden vi ønsker. Det koster naturligvis, men en lang driftsstans fordi båndet ikke er på lager kan bli enda dyrere for kundene, forteller Pettersen. Han legger til at de gjennom en årrekke har kartlagt kundenes behov og forbruk, og har det aller meste på lager, inkludert noen spesialbånd. Hvis de mot formodning likevel ikke skulle ha det, hentes de raskt opp fra den svenske Transmeca-importøren i Göteborg.

Selskapet støtter Posten på en rekke steder rundt om i landet. På kundelisten finnes også PostNord, Bring, DHL, Engrospartner, Staples, ASKO og Forlagssentralen. I tillegg til logistikkbedrifter er næringsmiddelindustrien viktige for Transmeca og Trond nevner i så måte bakerier, slakterier, fiskeforedling, Nidar og Freia.

Innenfor industriproduksjon trekker han frem Glava, men dessverre få andre.

– Ikke fordi vi har mistet dem til konkurrenter, men som en følge av utflagging. Trykkerier var også en stor gruppe tidligere. Fortsatt betjener vi Aller Trykk, men også det blir snart lagt ned.

– Hva med servicegraden overfor kunder utenfor Oslo?

– Den er nesten like bra den. De betjenes av forhandlere vi har rundt omkring i landet, i tillegg til at vi ofte sender bånd med fly.

Lokalene til Transmeca er tydelig preget at de er sponsor for Vålerengas hockeylag Iskrigerne.

– Vi har vært det i en årrekke og spyttet inn en del ekstra i år i forbindelse med firmajubileet, forteller Trond stolt.

– Er det fordi du er en gammel hockeyspiller selv kanskje?

– Nei, jeg skjønte aldri reglene, så det ble håndball på meg, sier Trond med et stort smil. – Men det finnes ikke mer hardtarbeidende idrettsutøvere enn hockeyspillere. Jeg er full av beundring og en god motivator for egen innsats, avslutter Trond Pettersen.