5

Bilder

Sjefen i konsernets logistikkselskap, Edmund Slotsvik, har en kort passiar med Kenneth Uggedal, som klargjør en av containerne, som går til eksportmarkedet. Foto: Nils Erik Langva

Av Nils Erik Langva 4. september 2015 08:29

Bedriften har de senere årene hatt kolossalt oppsving i salg av røykede og bearbeidede lakseprodukter.

Administrerende direktør i Hofseth Logistics AS, Edmund Slotsvik, sier til Logistikk & Ledelse at morselskapet til lakseforedlingsanleggene i konsernet, Hofseth International AS, følte at noe måtte gjøres med hele logistikksystemet. Dette var i 2010, da lakseeksporten svingte seg opp etter en del slake år.

– Du vet, vi møringer liker å finne praktiske løsninger selv. Og vi har jo stor sympati med dem som evner å tenke klart, med vekt på det jordnære, sier Slotsvik:

– Nettopp disse vinklingene var nok bestemmende da vi satt oss ned og så på hele logistikkbildet. Dermed ble Hofseth Logistics AS etablert i 2012.

Julaften var det formelle klappet og klart, og den 25. desember var logistikkselskapet selskapet registrert. Den første januar rullet den første selveide lastebilen ut fra anlegget på Valderøy.

Slotsvik har arbeidet med transportlogstikk og flyfrakt i en lang mannsalder. Ikke bare har han erfaring, men er jordnær som få. Dette til tross får man anta en god del eufori gjorde seg gjeldende når Hofseth AS fikk sitt nye logistikkselskap på veien fortere enn brennkvikt. Uten at de lot seg rive med i urealistiske optimisme, etter eget utsagn.

På den annen side hadde deltagerne i stiftelsesmøtet en klar oppfatning av at unødig utsettelser for nyorienteringene ikke var noe tema:

– Selv om jeg var ny i selskapet stod det soleklart for meg at "hjemmelogistikk", som du sier, har adskillig for seg. Om ikke annet så slapp vi forbi en del lokale småkonger i bransjen. Tidligere var vi jo helt prisgitt eksterne transportører, noe som ikke er spesielt billig alltid. Så langt har vi tjent veldig godt på disse omleggingene, samtidig som vi har fått til gode effektiviseringer, sier Slotsvik.

Han forteller at selskapene i gruppen omsetter lakseprodukter for vel en milliard kroner.

Dette er ustyrtelig mye laks, som igjen fører til store mengder avkapp, som i "gamle dager" gikk over bryggekanten, langs hele kysten. Enten det var snakk om laks, ørret eller villfisk av alle slag.

Hos Hofseth blir hele 30 prosent av laksen til slikt avkapp. Så pass mye er det at avskjæret er en betydelig del av logistikken.

Mange feite måker har i alle år fløyet magetunge og mette fra landets fiskeanlegg. Til forskjell fra i dag, da praktisk talt hver trevl – fiskekjøtt, skinn og bein – er tatt vare på som den kostelige råvare alle deler av fisken er.

Hofseth Biocare ASA, som er en avlegger av Hofseth-selskapene, lager utsøkte fiskeoljer, og protein- og kalsiumpulver, både for innenlandsmarkedet og utlandet. Dette selskapet er i dag børsnotert.

Hofseth International AS har anlegg ved Syvde og Valderøy, alt sammen et par timers vei unna, inkludert ferge. Sammen med avskjæret, som går til Hofseth Biocare ASA, krever de spredte anleggene veldig mye kjøring og intern transport.

Denne delen av logistikken omfatter ikke bare laks og avskjær, men alle typer varer og gods som skal til for driftingen av anleggene.

– En rasjonaliseringsekspert vil antagelig rynket på nesen over lokaliseringene, og de lange forsynings- og transportlinjene. Men slik har nå en gang konsernet vokst frem. Som resultat av å utnytte muligheter som var fordelaktige der og da, men også på lenger sikt.

Som følge av anleggenes plasseringer har vi i dag tre egne lastebiler som går kontinuerlig, mer eller mindre i faste ruter, sier Slotsvik.

– Innsparingene ved å bruke egne transportmidler, som styres av vår egen administrasjon, viser seg på mange områder.

Når vi tidligere hadde hasteoppdrag, var det til med ekstern transport, stort sett med sjåfører som ikke kjenner produktene våre.

To kartonger, med ett eller annet, fra Valderøy til en annen av konsernets lokasjoner, koster mer enn det smaker, selv om laksen er av beste merke, forstår vi. Nettopp denne frakten av mindre kvanta nødvendighetsartikler, er vanskelig å komme helt unna, men koster desto mer, sier Slotsvik:

– Nå slenger vi bare dette på en bil som går likevel. Sånn sett kan vi si at frakten er gratis. Men med mange slike tilfeller i året ligger det en god del sparte penger bare her.

Vel så viktig er fleksibiliteten som vi nå har skaffet oss. Med eksterne transportører ble situasjonen den at vi ofte måtte kalle ut våre egne folk på anlegget for å ta mot. Slikt kunne ofte skje på kveld.

Med hundre prosent overtid ble disse sene transportene til utrolige utgifter. Man kan lett la seg lure av å se på ett og ett tilfelle når denne typen utlegg vurderes. Samlet blir imidlertid beløpene ganske stive.

Når vi bruker egne sjåfører klarer de seg selv på en helt annen måte. De vet hvor ting er og ordner seg selv, uten behov for ekstra mannskap.

Man kan selvsagt stille spørsmål om ikke det beste var å kutte ned på slike hasteoppdrag, som går utenom de sedvanlige dagsplanene. Jeg kan love, at det gjør vi. På den annen side jobber vi med delikate råvarer og matvarer, og dermed er det ikke til å unngå at plutselige behov oppstår.

Selv om bedriften har tatt hånd om den interne logistikken selv, mener Slotsvik at det ikke er regningssvarende helt å kutte ut innleid transport.

Det ville simpelthen være å gi seg selv en "kokfisk", som det tidligere het på disse kanter, både i bransjen og mann og mann imellom i dagligtale; kort og godt, slå seg selv på kinnet:

Årsaken til behovet for eksterne aktører er egentlig ganske innlysende, ifølge Slotsvik:

– Det kan koste mye mer å omdirigere et vogntog for å hente noe gjenstående emballasje, enn rett og slett sende innleid hjelp. Så slik sett blir hele spørsmålet om organisering av transporten bare et regnestykke.

– Hvordan ser regnestykket ut mer detaljert, når det gjelder egen transport kontra innleid?

– Jeg kan i alle fall slå fast at vi i logistikkselskapet til Hofseth, altså Hofseth Logistics AS, betaler lønna vår gjennom egen innsats. Så pass er fullstendig utvilsomt.

Men vi som driver logistikk må aldri miste av syne hvilken bransje vi opererer vi, det vil si, hva som er konsernets livsgrunnlag.

For vår del jobber vi i segmentet for ømtålige matvarer. Derfor blir hele logistikkjeden, fra laksen kommer inn som rund fisk, til den er hos kunde, basert på veldige følsomme parametere.

Selskapet må være i stand til å fatte raske avgjørelser hver eneste dag. Vi kan ikke stable varene på gangen i en ukes tid, for å vente på transportkapasitet. Her må inn- og uttransport tilpasses kravet slike matvarer setter på en rekke områder.

Kundebehovene er også uhyre viktige for oss. Mye er ufravikelig, der avvik resulterer i kasseringer og tap.

Kundene våre er ekstremt kvalitetsbevisste og kravstore. Var de ikke sånn, ville de miste sine kunder, som er ensbetydende med tapt fremtidig salg for oss også.

Slotsvik understreker at på bakgrunn av det han han har sagt her, må bedriften ha alle typer rutiner, og dessuten bearbeidingen av produktet og logistikken, på topp nivå. Alt sammen.

Logistikkjeden kan utgjøre en av de viktigste faktorene som skiller fortjeneste fra tap. Godt logistikk er simpelthen godt salg. Slotsvik, sier det videre slik:

– En utenforstående speditør og transportør vil aldri få den samme fingerspissfølelsen for produktene og konkurransesituasjonen som våre egne folk.

Vi kjenner både personene som handler hos oss, og har uovertruffen forståelse for særegenheter ved våre egne produkter.

Enten vi behandler ekstrabestillinger eller eventuelle reklamasjoner, så ser vi mye raskere hva som må gjøres, og hvordan vi raskest kan etablere optimale løsninger.

Disse tingene er vanskelig å sette en kostpris på. Men vi kan i det minste konstatere at kundene blir mer fornøyde. En glad kunde betyr fortsatt salg, og kanskje mersalg i et bredere spekter av produkter, sier Slotsvik.

Som ethvert fagmenneske vet er ikke transportlogistikken et avsluttet kapittel, selv når transportmidler, annet materiell og rutiner rundt dette er på plass.

Et gammel fyndord sier; arbeidet er ikke ferdig før papirarbeidet er ferdig. Med andre ord, registreringer av alle slag, fraktpapirer, faktureringer og alskens underbilag, utsending via post og mail, og kvalitetskontroll av alt sammen.

De som lever av å ta på seg den slags for næringslivet priser outsourcingens fordeler. Bruk tiden der du tjener penger, sier de.

Argumentet har funnet mangt et lyttevillig øre. Utsetting av slike oppgaver var allerede vanlig før begrepet "outsourcing" ble den gjengse termen. Nå er det bare det, at Hofseth mener de også på dette området henter de inn gode penger – gjennom insourcing:

– I veldig stor utstrekning har vi funnet lønnsomhet i å ta papirarbeidet selv. Unntatt er eksportpapirene og flyfrakt til utlandet. Men kanskje kommer vi til å ta også dette selv, opplyser Slotsvik:

– Hver uke sender vi ut 12-14 containere. For hver av dem betalte vi tidligere 1.200 til 1.300 hundre kroner, bare for papirarbeidet hos speditører. Og i realiteten må vi jo ta en god del av arbeidet likevel, slik at speditøren hadde et grunnlag å jobbe med.

I tillegg kommer problematikken, som er antydet foran, nemlig at en frittstående speditør aldri kan få samme forhold til varen eller kundene som dem som jobber her i det daglige.

En annen ting Slotsvik trekker frem, er at de som er på anleggene, har kontakt med de interne logistikkbrukere hver eneste dag. Man får dermed unik, førstehånds kjennskap til små og store problemer i tilbringertjeneste, produksjon og uttransport, kort sagt hele verdikjeden med tilhørende logistikk:

– Jeg tror det er temmelig vanskelig å overføre all denne kompetansen til folk utenfor konsernet, sier han.

Så langt Slotsvik. Selv om flere i bransjer har tatt til orde for at outsourcing er gitt vel stor betydning av enkelte, så er det knapt noe paradigmeskifte på gang.

Likevel hevet opptil flere øyebryn seg når for eksempel storverftet Kleven, et par dryge steinkast og en fergetur unna, begynte å ta hjem flere arbeidsoperasjoner. For den nasjonale selvbevisstheten smakte det jo godt t at dette var høykompetanse operasjoner.

Men kanskje er det et markant tegn i tiden når Hofseth tar inn igjen mer rutinepregede arbeidsoperasjoner. I denne sammenheng kan det også pekes på at Logistikk & Ledelse har hatt reportasjer der eksempelvis større og mindre bedrifter har signalisert skepsis til å sette ut all IT, gjennom ulike skybaserte løsninger.

Noen har tatt alt sammen innomhus igjen. Bedre kontroll, er omkvedet vi har hørt mang en gang:

– Vi vurderer mulighetene kontinuerlig, også for eksporten. Her må vi tenke hensiktsmessighet og besparelser. Dette må avgjøres på bakgrunn av muligheter og behov. Ikke på grunnlag av ideologi, sier Slotsvik.

Hofseth-konsernet er for sin del ikke ved veis ende med hensyn til insourcing. Men produktene er selvsagt det viktigste:

– Jeg kan legge til at vi ikke mangler utvidelsesplaner for produksjonen her på Valderøy, blant annet for å øke tilbudet av ferske produkter, sier Slotsvik til slutt.