8

Bilder

Glava AS er i dag landets ledende produsent og leverandør av isolasjon og tilhørende produkter. Foruten i Askim, har selskapet også produksjon i Spydeberg og i Stjørdal. Foto: Henning Ivarson

Av Henning Ivarson 1. desember 2015 08:20

80 år er gått siden Jens Bull startet den første lisensproduksjonen av tyskutviklede isolasjonsprodukter av glassfiber. I hjemlandet hadde det navn etter oppfinneren og ble kalt Hager-vatt. Her i landet ble produktet kalt glassvatt, derav firmanavnet Glava.

Glava AS er i dag landets ledende produsent og leverandør av isolasjon og tilhørende produkter. Foruten i Askim, har selskapet også produksjon i Spydeberg og i Stjørdal. Selskapet har en sunn og god økonomi – basert på en omsetning på 1,3 milliarder i fjor hadde Glava et resultat før skatt på drøye 148 millioner kroner. Selskapets største eiere er familiene Anfinnsen og Natvig, i tillegg til det store franske industrikonsernet Saint-Gobain.

Glava har ca. 350 ansatte og rundt 250 av disse er tilknyttet det store anlegget i Askim der også hovedkontoret ligger. Etter å ha blitt ønsket høflig velkommen av lagerformann Håkon Gundrosen tar han oss med på en runde gjennom en rekke separate lagre – de fleste av dem i den store hovedbygningen der produksjonen foregår i den ene enden og som ender i "Bølgen", den siste lagerutvidelsen som ble satt opp for noen år siden og som har navn etter den spesielle utvendige arkitektoniske utformingen. I tillegg er det et stort lager i en annen bygning inne på det samme området.

– Som førstegangsbesøkende mistet jeg fort oversikten. Hvor mange kvadratmeter lager er det egentlig snakk om?, spør vi.

– Det er jeg sannelig ikke sikker på selv, sier Gundrosen med et smil og tar en kjapp telefon til logistikksjef Terje Bredesen.

– Rundt 35.000 kvadratmeter, fastslår Gundrosen etter å ha konferert med sjefen sin. – I tillegg har vi også noe lager på et anlegg i nærheten. Der produserte vi tidligere Glavaflex rørisolasjon, men det blir i stedet nå kjøpt av Armacell i Tyskland.

– Glava har et svært bredt produktsortiment. Hvordan er fordelingen mellom egenproduserte og innkjøpte varer?

– I løpet av de siste årene har handelsvarer økt i omfang og jeg vil anslå at rundt 40 prosent av sortimentet vårt er innkjøpt, opplyser Gundrosen. Han legger til at de fleste handelsvarene går via Askim, men noe blir også levert direkte til byggeplass.

Glava har en relativt stor park av motvektstrucker. Gundrosen anslår at fordelingen er rundt 35 på lageret, 12 til 14 på konfeksjonsavdelingen og seks, syv i produksjonen. I tillegg finnes det noen Atlet skyvemasttrucker som ble innkjøpt da Bølgen ble satt opp.

Antallet motvektstrucker har lenge vært relativt likt fordelt mellom Linde og Jungheinrich, men med en favorisering av sistnevnte den senere tiden.

– Det har vært veldig få problemer med truckene vi har levert, og det er kanskje den viktigste årsaken til at merkeandelen vår er økende her hos Glava, sier seniorselger Lars Solberg i Jungheinrich Norge.

De fleste produktene til Glava er lette og gjennomsnittsvekten på en pall ligger på bare 250 til 270 kilo.

– På handelsvarelageret kjører de også en del jernprofiler som benyttes i tak, men en fullastet lastebil ut herfra har ofte ikke mer enn fem, seks tonn på seg, forteller Gundrosen.

Jungheinrich-truckene er i hovedsak fordelt mellom elektriske 1,3-tonns trehjulinger og 2,5- og 3-tonns elektriske firehjulinger.

– Er det bare elektriske?

– Ja, bortsett fra en ny propandrevet Jungheinrich som verkstedet vårt fikk i år, er det bare elektrisk her på huset. Vi har riktignok vurdert diesel fordi vi også kjører utendørs om vinteren og opplever titt og ofte at man kjører seg fast på flatmark. Men selv med filter synes vi ikke det blir bra nok til å kjøre slike innendørs.

Gundrosen forteller at arbeidet på lageret går over to skift som til sammen strekker seg fra kl. 6 til kl. 19. Hvert skift ledes av en lagerformann og hver truckfører på det enkelte skift har sin egen truck.

Med den opplysningen ble vårt planlagte spørsmål om truckene klarer to skift eller om det blir byttet batterier, plutselig helt uaktuelt.

– Er ikke det en stor luksus?, tillater vi oss i stedet å spørre om. – Dere kunne jo ha halvert truckparken og heller hatt dobbelt sett med batterier?

– Det er klart at det er mange ting vi kunne ha gjort, men ønsket fra truckførerne var slik og det har ledelsen sagt ok til.

Lars Solbergs påstand om Glavas høye verdsetting av truckførerne begynner dermed sakte å sive inn også hos undertegnede.

– Etter min mening må dette være en av landets beste arbeidsplasser, sier Lars. Han besøker mange virksomheter og kan således uttale seg med en viss tyngde.

– Ja da. Vi ansatte blir tatt godt vare på, og truckførerne blir for eksempel alltid hørt når vi skal gå til anskaffelse av nye trucker, sier Gundrosen, som forteller at han i slike tilfeller trekker ut personell fra ulike skift som både får uttale seg og sette opp en ønskeliste.

– Noen av punktene må vi kanskje si nei til, men vi kommer alltid frem til en truckspesifikasjon som både er akseptabel og funksjonell.

Foruten rene komfortdetaljer som blant annet luftavfjæret førersete og radio, blir alle trucker også blir levert med "Floor Spot" som sender et kraftig lys ned på bakken både foran og bak trucken og på den måten varsler omgivelsene om at en truck er i anmarsj. Originalt er dette lyset rødt, men er blitt byttet ut til blått for å gi et identisk varsel som fra "Blue Spot" på Lindetruckene. Siden lagrene er kalde om vinteren blir alle nye trucker som skal gå i slike levert med hytte. Også ekstra arbeidslys er blitt en standard, og ikke minst blir samtlige trucker utstyrt med en stor varsellampe som lyser rødt dersom føreren ikke benytter sikkerhetsbelte.

– Vi har i lang tid hatt et påbud om å bruke belte, men slet lenge med å få truckførerne til å etterfølge dette. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått slengt etter meg kommentarer om at her kommer setebeltepolitiet, sier Gundrosen. Med "sladrelyset" overholdes nå pålegget tilnærmet 100 prosent.

De fleste truckførerne liker ett truckmerke bedre enn et annet, og det er også noe Glava i stor grad forsøker å imøtekomme, selv om anskaffelsene til syvende og sist styres mye av pris.

– Så her i Askim er det med andre ord to leire; Jungheinrich og Linde?

– Ja, i stor grad er det slik og det forsøker vi å ta hensyn til. Nede på lageret vårt for handelsvarer har vi for eksempel standardisert mer eller mindre på Jungheinrich, men vi har likevel én Lindetruck gående der nede. Den skiller seg riktignok ut med å ha utskyvbare gafler, men den er primært beholdt fordi vi vet at føreren er veldig glad i den trucken. Han er faktisk så tilknyttet trucken at vi har påkostet den en god del utover det normale for at han skal få beholde den.

Men noen ganger hender det at Gundrosen må omstokke litt og for eksempel be en på rampen parkere Lindetrucken sin der og gå ned til handelsvarer og sette seg på en Jungheinrich.

– Det går som regel greit, men ikke med alle, humrer lagerformannen.

– Jeg ser at mange har personalisert trucken ved å prege den med sitt eget navn. Det har sikkert veldig mye å si for hvordan den trucken blir behandlet?

– Ja, det er klart. De får et eierforhold til trucken sin og låner den motvillig ut til andre, sier Gundrosen, som forteller at de ikke lenger opplever det de tidligere slet litt med; at folk fra produksjonen bare gikk og hentet seg en truck på lageret når de hadde behov for det.

– Da opplevde vi ofte at de kjørte den tom for strøm og bare fant seg en ny. Resultatet var at vi hadde problemer med å finne en ferdigladet truck når vi kom på jobb. Det tok noen år før jeg fikk gjennomslag for å skille lag med produksjon når det gjelder truckeierskap, men etter det har det fungert svært bra.

Det gode arbeidsmiljøet i Glava bidrar til en liten turnover, og en stor del av arbeidsstokken har vært i selskapet i mange år. Denne erfaringen kommer godt med når et stort antall ulike produkter fordelt over flere lagre skal håndteres.

– Ingen av truckene dine er utstyrt med truckterminal. Betyr det at alle truckførerne nærmest er selvgående og vet hva de skal gjøre?

– Vi har en ordning med en tavle hvor det henger ordre som truckførerne tar med seg. Alle er godt kjent på lageret så det går greit. Men vi har også en del varer som ikke har faste plasser og da følger det med informasjon om hvor de befinner seg.

– Har dere vurdert å ta skrittet inn i den elektroniske verdenen på dette området?

– Å ja da. Allerede for flere år siden ble det snakket om å utstyre truckene med terminaler. Foreløpig har det ikke blitt konkretisert, men på sikt vil det nok komme.

Glava har et eget verksted i Askim som også tar seg av småreparasjoner på truckene. Ordinær service og sakkyndig kontroll blir naturligvis foretatt av leverandørene som også stiller opp dersom Glavas egen mann ikke løser mindre problemer.

Selskapet har i alle år valgt å kjøpe truckene sine. De skiftes som regel ut etter fem til syv år, tilsvarende 6.000 til 7.000 timer.

Lars Solberg forteller at en internasjonal avtale som Jungheinrich sentralt har inngått med Saint-Gobain også ligger til grunn for deres leveranser i Norge.

Flåtestyringsprogrammer blir stadig mer populære, men Gundrosen forteller at de har mer enn god nok oversikt med den manuelle oversikten han fører for logistikksjef Bredesen.

– Den blir oppdatert hvert år. Da leser vi av målestand på trucken og så går vi gjennom listen og vurderer hva som skal skiftes ut.

På tampen av besøket vårt hos Glava tar vi en kort prat med truckfører Arild Vikheim, synlig tilfreds på en 3-hjuls Jungheinrich på rampen tilknyttet Bølgen. Han er svært glad for arbeidsgiverens høye fokus på både førerkomfort og sikkerhet.

– Floor Spot er det beste vi har fått på truckene og det bidrar garantert til færre kollisjoner og påkjørsler. Når du kjører nedover gangene er det en utrolig hjelp i det blå lyset vi ser på gulvet, sier Arild.

– Her hvor jeg jobber er vi seks stykker som rullerer mellom Jungheinrich og Atlet. Da er det vesentlig at betjeningen av dem er så lik som mulig. Egentlig vil jeg ikke ha noe annet enn denne joysticken, sier Arild mens han kjæler med Multi-Piloten. Men han legger raskt til at det går greit med Atleten også, selv om det er ganske annerledes å kjøre en skyvemasttruck og ikke minst håndtere paller opp i åtte meters høyde.

– Da er det litt vanskelig å se, men heldigvis har vi et videokamera som hjelper oss, avslutter Arild Vikheim.