Lagerstyring – logistikkfagets hellige gral
Professor Patrik Jonsson gir overraskende svar på Persson Seminar 2016 ved å presentere hvordan svenske bedrifter gjør det innen logistikkområdet lagerstyring.
I 2016 går Persson Seminar av stabelen torsdag 3. mars. Etter et par år med tema som plukker opp nye trender, setter vi denne gang fokus på lagerstyring som er et av basis områdene i logistikk. LOGMA iscenesetter medlemsmøter flere ganger i året hos bedrifter med aktuelle tema. Mange av disse møtene har de senere år vært å besøke lager hvor det er foretatt store investeringer og oppgradering i automasjon og informasjonssystemer. På Persson Seminar 2016 vil vi utforske om dette viser seg å være den hellige gral mange forventer, eller er det egentlig ikke noe nytt under solen?
Studie av lagerstyring i svenske bedrifter
Til å innlede seminaret har vi invitert Professor Patrik Jonsson fra Chalmers Tekniske Høyskole i Gøteborg. Et av hans forskningsområder er lagerstyring. På Persson Seminar vil han rapportere fra en studie som gjør en statusmåling på hvordan svenske bedrifter scorer på lagerstyring. Studien er gjennomført i flere omganger de siste 20 år. Studien dekker spørsmål som hvordan svenske produksjons- og distribusjonsbedrifter utformer sine lagerstyringssystemer, hvilke metoder som benyttes, hvordan de benyttes, og hvor bra de oppleves å fungere og hvilke omstendigheter som gjør at de fungerer mer eller mindre bra. I studien har de også sett på hva som skiller metodevalg og arbeidsmåter mellom de som gjør det bra og de som gjør det dårlig. Vi får med andre ord en oppdatert såkalt benchmark for bedrifter på dette området.
Lære av hverandre
Benchmarking er en nyttig øvelse. Bedrifter jobber ofte isolert med sine problemstillinger, og det er ikke alltid lett å vite hvor godt man egentlig gjør det. Konkurransehensyn kan være en årsak til at man ikke deler detaljer fra sin virksomhet med andre. Samtidig kan det også være en frykt for å avsløre at man ikke er god nok. Argumentene er forståelig, og man vil jo kunne si at kundene "stemmer med føttene", og markedsandeler gir indirekte en tilbakemelding på hvor god man er. Men, å vente på oppgjørets time kan være for sent for å gjøre nødvendige tiltak.
Derfor må vi lære av de beste og hverandre, og på tvers av sektorene praksis, akademia og konsulenthus som LOGMA nå satser på. For logistikk og forsyningskjeder er det også selve grunntanken i faget: Det handler om at helheten i en forsyningskjede er mer enn summen av alle delene hver for seg. Logistikken spiller en økende betydning i å skape verdier i kjeden, like mye som kostnadsminimering. For å få disse effektene krever det samarbeid i nettverk i tråd med LOGMAs visjoner og formålsparagraf.
Professor Persson mente også at beste praksis har en læringsverdi, med visse forutsetninger. Han mente at det alene å kopiere hva og hvordan andre utformer løsninger ikke er en garanti for suksess i forsyningskjeden. Det viktigste er å forstå hvorfor tiltakene gir effekt. Kombineres hva og hvorfor vil det å studere andres suksess gi både inspirasjon og ideer til eget forbedringsarbeid. Ved å forstå det prinsipielle i en god løsning blir det meningsfullt å studere både egen og andre bransjer for å nå sine mål innen egen logistikk. Man må med andre ord forstå mekanismene som settes i spill.
Case: Ekstrem tilgjengelighet i tøft marked
LOGMA har nylig gjennomført medlemsmøte hos Bilglassgruppen, samt at deres løsninger for lagerstyring tidligere har vært omtalt i Logistikk og Ledelse. Virksomheten er et godt eksempel på hva lagerstyring handler om. Ved steinsprut, er det avgjørende å få rask hjelp, uansett bilmodell. Siden bilruter er standardvarer, stilles store krav til tilgjengelighet. Dette er ikke en selvfølge.
Verdikjeden på bilruter er komplisert. Leverandørene er uforutsigbare, produktene har ofte sterke sesongvariasjoner, med store individuelle forskjeller, og en stor del av sortimentet er saktegående og veldig variabelt i etterspørselen. Likevel er man avhengig av ikke å gå tom. For bilruter har høy margin, og går man tom, må det samme produktet skaffes til fullpris med ekstra transportkostnader fra konkurrenter. Når logistikk i Bilglassgruppen planlegges og styres som en integrert forsyningskjede hvor sluttproduktet på tvers av 10.000 varelinjer skal være 99 prosent servicegrad eller høyere for hele sortimentet, forstår vi at bedriften har en formidabel oppgave å løse.
Bilglassgruppen har evnet å løse sin oppgave, og har i det siste derfor vært et yndet eksempel å høre om og lære fra. De har klart å ta et kvantesprang gjennom et prosjekt innen integrert optimering av innkjøp og vareforsyning i hele forsyningskjeden. Det handler om valg av løsning, håndtering av kritiske elementer, oppfølging av resultater, og ikke minst at de har gitt innkjøpsteamet et kompetanseløft. Det er disse mekanismene vi vil diskutere på Persson Seminar 2016.
Lagerstyring – logistikkfagets hellige gral
Ledelse av forsyningskjeder og logistikk handler til syvende og sist om reduserte totalkostnader i et system. Helhetstankegang og helhetsforståelse er en forutsetning for å få dette til, sammen med det å beherske grunnleggende prinsipper og metoder i faget. Lagerstyring handler om varepåfylling (replenishment) og sikkerhetslager, og måles gjennom kapitalbinding, servicegrad og kostnader.
Lagerstyring er kanskje det området innen faget hvor det finnes flest verktøy og tiltak for nettopp å håndtere og påvirke totalkostnadene i en forsyningskjede. Derfor er det også noe enhver logistiker må beherske. Likevel ser vi eksempler på at dette er svært krevende. Studien Jonsson skal presentere i mars 2016 vil vise hvordan bedrifter gjennomfører lagerstyring i praksis, og vi vil få høre at vi fremdeles har utviklingspotensial.
Måltall, Parametersetting og Metodevalg
Innføring av avanserte systemer vil ikke endre behovet for basiskunnskap og kompetanse, og i studien til Jonsson mfl. pekes det på hvordan systemer i seg selv ikke bidrar til forbedringer og effektivisering. Snarere handler det om måltall, parametersetting og metodevalg. Vi gir dere noen smakebiter.
Et av temaene i studien er diskusjonen av hvordan effektiv performance management handler om mer enn måltall i seg selv, men om å vite hva som er det riktige måltallet for en gitt prosess, være sikker på definisjonen av måltallet, sette riktige ambisjoner og nivåer, evne å samle data til måltallene og bruke disse riktig i analyser av prosesser. Vi vil få høre at det er et fåtall bedrifter som gjennomfører performance management på den måten som det er skissert her, til tross for at studien viser til at de som gjør det får god effekt av det.
Valg av lagerstyringsmetoder og implementering av avanserte IT systemer er betinget av god parametersetting. Vi kan på mange måter si at parametersetting er selve mekanismen for god lagerstyring. Studien viser også til at bedrifter reviderer parametere relativt sjelden, og et spørsmål som vil bli belyst på seminaret er hvilken effekt dette gir.
Studien viser til at det finnes svært mange og relativt avanserte metoder for lagerstyring i logistikklitteraturen. De er alle mer eller mindre aktuelle å bruke avhengig av bransje og situasjon. Likevel viser det seg at bedrifter benytter seg av metoder med lav vanskelighetsgrad, og i stor grad preget av manuelle og vurderingsbaserte løsninger. Til tross for dette kan ikke studien bekrefte at mer avanserte metoder gir bedre resultater. Vi kan på mange måter tolke dette dit hen at magefølelse-metoden lever i beste velgående, og det vil bli spennende å høre hvordan dette gir effekt.
Det handler om relevans
Vi kan med andre ord lese fra denne studien at et flertall av bedriftene som driver med lagerstyring har mer å lære og flere effekter å ta ut. Hvordan kan dere høre mer om fra professor Patrik Jonsson selv på Persson Seminar 2016.
Seminaret vil nok en gang understreke at en forutsetning for utvikling av logistikkfaget er at både teori og praksis møtes og utfordrer hverandre. Derfor samarbeider logistikkmiljøet ved Handelshøyskolen BI og LOGMA om Persson Seminaret, som bygger på Professor Gøran Perssons arv. Han var i hele sin karriere opptatt av å utvikle logistikkfaget i lys av relevans.
Patrik Jonsson Patrik Jonsson er professor i Operations & Supply Chain Management ved Chalmers Tekniske Høyskole i Göteborg. Han har en PhD i produksjonsledelse fra Lunds Universitet og hadde en stilling som amanuensis ved Växjö/Linnéuniversitet før han begynte ved Chalmers i 2001. Jonsson er for tiden senior redaksjonsmedlem for the International Journal of Physical Distribution and Logistics Management, sitter i redaksjonsrådet for the European Business Review, og the Journal of Purchasing and Supply Management. Jonssons forskning fokuserer på design og ledelse av planleggingsprosesser innen forsyningskjeder. Fagområdene dekker salgsplanlegging, materialplanlegging; organisasjon og menneskelige aspekter ved planlegging; informasjonsutveksling og implementering og bruk av informasjonssystemer. Han forsker også på nettverksdesign i produksjon, samt sourcing (leverandørrelasjoner, outsourcing, global sourcing), og prestasjonsmåling innen produksjon og logistikk. Hans doktoravhandling omhandlet vedlikehold og produksjonsstrategi. |
LOGMA LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning. LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden. LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier. LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer. For nærmere opplysninger se www.logma.no Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Øyvind Engen. |