LEGASEA: Industriell "feel good story"
Industriell "feel good story"
- Dette er en industriell og eksportrettet feel good story i verdensklasse. Slikt vil vi være med på. Den begeistrede uttalelse er fra fabrikksjef, Finn Giske i bedriften Denomega, som produserer omega3-oljer i Ålesund.
Prosessoperatørene Robert Granum (t.v.) og Kurt Erik Hetta foretar stadig visuell kontroll av omega3 oljen i løpet av produksjonsprosessen. Helt til høyre, fabrikksjef, Finn Giske. Foto: Nils Erik Langva
Nils Erik Langva
Bedriften Giske leder er med i en ny, biomarin næringsklynge. Produsentene som er med i klyngen har til sammen opparbeidet seg en viktig posisjon på globale markeder. Slik har de gjort Møre og Romsdal til en "stormakt" innenfor sine produktområder. Logistikk og innovasjon er blant suksessdriverne.
Klyngesamarbeidet, som har fått benevnelsen, LEGASEA, er bygd opp etter mønster fra den mer kjente maritime klyngen, som er karakterisert som landets desidert mest suksessrike. Medlemsbedriftene i denne er orientert mot offshore, og omfatter de store skipsverftene på Møre, offshorerederier og leverandørindustri. Over hele fjøla skrives stadig kontrakter i milliardklassen.
Erfaringsutveksling
Den nye biomarine klyngen ble stiftet 17. oktober i fjor, og ganske nylig gikk startsignalet for driften, med tilstedeværelse av offentlige og private dignitærer i alle varianter.
- Klyngesamarbeidet gir synergier i form av konkret erfaringsutveksling på beste praksis-rutiner innenfor forretningskritiske områder. I tillegg kommer ulike former for støtte til konkrete prosjekter, ofte i samarbeid med offentlige virksomheter eller forskningsressurser, sier prosjektleder for LEGASEA, Oddvar Skarbø ved Ålesund Kunnskapspark, ÅKP.
Skarbø trekker frem nettopp Denomega, fordi bedriften er en av flere i klyngen som har utviklet et produkt i toppklassen, men som mange ikke kjenner til. Den høye kvaliteten har gitt store markedsandeler. Selskapet fremstiller i dag kanskje verdens reneste omega3-olje, og makter å få den fersk frem til sine markeder, eksempelvis i Det fjerne Østen, bare tre dager etter produksjon, sier Giske.
Ingen overdrivelse
- At vi er helt fremme i teten i verdensmålestokk er knapt noen overdrivelse. Vi har jo objektive målinger, som viser oss tingenes tilstand, sier fabrikksjef Giske:
- Når det så gjelder vårt ønske om å være med i klyngen er behovet rett og slett basert på nytteverdi. Den maritime klyngen har vært en suksesshistorie uten like. Den biomarine klyngen har også enormt potensiale, så det er bare naturlig at vi gjerne vil delta.
- Hva kan konkurrenter hente fra hverandre i et slikt klyngesamarbeid, etter din mening?
- Fordelen er langt på vei å systematisere og lage rutiner for ulike samarbeidsformer på områder der samarbeid er lønnsomt. Så sliper vi knivene og konkurrerer når det er naturlig. Den maritime klyngen har bevist at en slik samarbeidsform fungerer veldig bra. Ikke minst vil det bidra til at regionens kompetanse og næringsmiljø blir mer kjent, både nasjonalt og internasjonalt.
- På Denomega er vi veldig opptatt av nytenking og systematisering innenfor logistikken. Dette er vårt viktigste suksessområde, i tillegg til produksjonen. Vi har gjort mye bra, men har helt sikker mange ting å lære. Og hvorfor skal hjulet finnes opp på hver eneste bedrift. Dette er god disponering av ressurser dersom vi kan lære av hverandre, uten å sette egen posisjon i fare.
I denne sammenheng er klyngen veldig interessant som samarbeidsforum.
Men jeg tenker også på andre former for samhandling. Hva om vi for eksempel bygde et topp laboratorium spesielt tilpasset bransjen? Slike løft er for tung for enkeltbedriftene, men bør kunne la se realisere i regi av klyngen.
Informasjonsflyt
Om logistikk, sier Giske: - For å opprettholde den gode kvaliteten til våre produkter, er hurtighet underveis viktig, i tillegg til lagrings- og transportforhold. Strenge kvalitetsavtaler er gjort med samtlige transportører for å sikre at kunden mottar topp kvalitets produkt så raskt som mulig.
Transport av råolje til fabrikken har ulike utfordringer. Vår bedrift har for eksempel eksperimentert med sild og tobis. Første del av raffineringen til denne oljen utføres av en annen fabrikk som også er med i LEGASEA. Skiping av oljen til vårt anlegg for videre bearbeiding, krever spesiell kompetanse, detaljerte rutiner og spesielt utstyr dersom sluttproduktet skal tilfredsstille våre kvalitetskrav.
Til sammen har de rigide kvalitetskravene lært oss at logistikk langt på vei er utveksling av informasjon. Den fysiske forflytning er det enkleste.
Av dette følger at transportlogistikkens mest vesentlige ledd er informasjonsflyten, med andre ord konkret og relevant info til rett funksjon og rett person etter forutsigbare og kjente rutiner.
For oss er dette konkretisert til skipskapteinene på inntransport, og transportleverandøren på uttransport. All kritisk informasjon skal overleveres skriftlig for dokumentasjon, men i enkelte tilfeller kan misforståelser unngås med muntlig kommunikasjon i tillegg.
Med gode rutiner for kommunikasjon, blir totalregnskapet en mer kostnadseffektiv transport, som gir bedre sikkerhet for at produktet når markedene til rett tid og rett kvalitet.
34 milliarder
LEGASEAs prosjektleder, Oddvar Skarbø, forteller at bedriftene i samarbeidskonstellasjonen årlig har omsatt for syv milliarder kroner, selv når utenlandske aktiviteter ble holdt utenfor.
Men både han og klyngepartnerne kunne delikatere seg med enda større tall, da Vestlandsrådet ganske nylig la frem en blodfersk rapport som forteller at den totale sjømatindustrien i Møre og Romsdal har omsatt for over 30 milliarder kroner, der avkastningen i form av årlig verdiskapning er hele 6,2 milliarder kroner.
Så skulle vel disse bedriftene ha ressurser nok til å klare seg aldeles på egenhånd, uten den rundhåndede, offentlige håndsrekningen som ligger i støtte til prosjekter i regi av LEGASEA, og andre klynger:
- Et overveldende tall- og rapporteringsmateriale i inn- og utland påviser at denne typen klyngesamarbeid er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt, og skaper veldig store verdier og nye arbeidsplasser, sier Skarbø:
- Den maritime klyngen på Møre holdes i alle deler av verden frem som eksempel på vekstpotensialet i samarbeid. Og vi kan trygt slå fast at ringvirkningene har vært formidable, både i bedriftenes hjemkommuner, men også i et videre perspektiv.
Oppdaget av utlandet
Skarbø forteller at den biomarine klyngen ved oppstart har 18 medlemsbedrifter, med tilgang på fiskeråstoffer som ikke noe land i Europa kan vise maken til. Han nærer imidlertid mistanke om at få har særlig inngående kjennskap til næringsklyngene på Møre, og hvilke erfaringer også andre bransjer kan hente fra dem.
Utlandet har imidlertid oppdaget klyngene for lenge siden. For eksempel så har BASF, den største kjemikalieleverandøren i Europa og FMC, som er den største i USA, gått til innkjøp av sunnmørsbedrifter. Og det har de gjort rett og slett fordi vår region ligger så langt fremme.
- Klyngene bidrar med så mye mer enn å etablere en slags diskusjonsklubb for markedsføring. Samarbeidet er veldig konkret, og kan være med i bedriftenes hverdag på nær sagt alle områder.
Og den beste lakmustesten for at klyngen kaster av seg er jo at bedriftene vil være med, selv om de konkurrerer så fillene fyker om veldig store kontrakter. De har til og med engasjerte seg veldig i å utvide klyngen, både i bredde og dybde. Årsaken er ikke at de har hatt ønske om å etablere en sosial prateklubb, men at det har formet et effektivt arbeidsredskap, der de formaliserte klyngene som utnevnes av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, hele tiden har vært sentrale.
---------------
Sjokolademousse - med fiskeolje
- Penger lukter ikke. Utsagnet kommer ikke fra en sunnmøring, slik man kanskje skulle forvente. Munnhellet er sant og si ytret av keiser Vespasian i oldtidens Roma. Situasjonen for statskassen var miserabel. Den praktisk anlagte og keiserlige høyvelbårenhet skattla dermed pissoarene i Den evige stad. Uten at han anså seg nødtvunget til å holde for nesa av den grunn.
Den tillempede, Nordvestlandske varianten er fra den tid illeluktende "skodde" la seg ut over sunnmørsbygdene når kjelene på sildoljefabrikkene ble sprengfyrt, slik at husmødrene måtte bære klesvasken innomhus for tørk. Utetørk betød at hele familien - rene og nyvaskede til tross - luktet som høyproduserende trankokerier.
I dag gjelder det høykonsentrerte omega3-oljer, helt uten sjenerende odører utenfor produksjonslokalene. Ikke bare det, de ferdige produktene fra Møre betegnes blant de mest smak- og luktnøytrale i verden:
- Dette er jo en solskinnshistorie, uttalte fiskeriminister Elisabeth Aspaker, da hun besøkte Denomega forleden. Fabrikksjef Finn Giske, disket opp med sjokolademousse, blåbærsmoothie, sjokoladekake, kanelboller og focacciabrød og wraps med laks og skinke. Alt sammen tilsatt omega3 fiskeolje, uten at ministeren gren på nesen en eneste gang. I følge lokale medier skinte hun, tvert imot, som en sol:
- Jeg er imponert over samarbeidsviljen og kraften i den biomarine klyngen. Dette er en næring som regjeringen skal satse tungt på fremover, sa Aspaker.
Så langt ministeren. Men selv på bransjehold betegnes det som nesten utrolig at Ålesundsregionen og Møre for øvrig eksporterer for kolossale verdier, og at de herfra har maktet å gjøre Norge til den ledende aktøren i det lukrative omega3-markedet i verden. De store, europeiske næringsmiddelgigantene, står nærmest i kø og albuer seg frem for å få investere i disse næringene på Møre.
- Utenfor disse bransjene kan det være vanskelig å fullt ut erkjenne hvor stort dette allerede er, men også fremtidens vekstpotensiale, mener Oddvar Skarbø.
Tre fabrikker
Denomega eies av Axelius, som i sin tur eies av Orklakonsernet. Produksjonen i Ålesund er smak- og luktfri omega3-olje, og markedene er hovedsakelig EU og USA, med en del leveranser til Asia. I alt har firmaet leveranser til 20 land.
Denomega er bygd opp de sist fem årene. Et av hovedpoengene på kvalitetssiden er mest mulig kortreist råstoff. Mye kommer fra den store fiskeeksportøren Fjordlaks, som praktisk talt ligger vegg i vegg. Resten av råstoffet kommer nordfra.
Foruten fabrikken i Ålesund, eier Axelius en fabrikk i Oslo, som produserer den kjente merkevaren, Møllers tran. De har dessuten en fabrikk på Leknes i Nordland som produserer fiskeolje.
De marine oljene selges ikke som eget produkt over disk, men inngår som ingrediens i typiske helsekostprodukter og andre matvarer. Her i landet selge Denomega til industrielle bakerier, som benytter dem i brød. Andre bruksområder er juice og sportsdrikker.
Axelius har 450 medarbeidere, mens der er ansatt 27 er ansatt i Denomega, åtte i Ålesund, 12 i Leknes og de resterende i Oslo.
Selskapet er av de største kosttilskuddsleverandørene i Norge så vel som i Norden for øvrig.
---------------
LEGASEA
Den biomarine klyngen LEGASEA består av bedrifter innen havgående fiskeflåte, landbasert foredlingsindustri, oppdrettsbedrifter, omega 3-produsenter og bedrifter som foredler marine proteiner. Disse bedriftene er lokalisert i Møre og Romsdal, med kjernevirksomheter i Ålesund- og Kristiansundregionen, og med de fleste på Sunnmøre.
Høyforedling av biomarine ingredienser er en ung industrigren som har et betydelig potensial innen fôr/industri, helse/ernæring og farmasi. Nær 10 prosent av den globale foredlingen av biomarine ingredienser skjer i Møre og Romsdal. Innen segmentet konsentrater av omega-3 står industrien i fylket for 25-30 prosent av den globale produksjonen.
De marine oljene og proteinene selges enten som kostholdstilskudd, som ingrediens i typiske helsekostprodukter, som smakstilsetting i en rekke matvarer, samt i økende grad som reseptbelagte medisiner. Eller som høykvalitets fôr til nyttedyr og kjæledegger.
Klyngens visjon er å bli globalt ledende basert på bærekraftig og lønnsom utvikling og utnyttelse av marine bioressurser og restråstoffer i industriell skala. Dette skal blant annet skje ved å utvikle markedsdrevne verdikjeder for lipider og proteiner og samarbeidsmodeller med ledende markedsaktører. Klyngen vil samarbeide nært med FoU- og kunnskapsaktører i regionen og videreutvikle sitt nettverk med ledende kunnskaps- og teknologimiljøer internasjonalt.
---------------
Maritimt i både fortid og nåtid
Både den nye, biomarine næringsklyngen og den allerede eksisterende maritime klyngen administreres av Norwegian Centre of Expertise i Ålesund Kunnskapspark ved Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK), på bildet. Anlegget sto ferdig utenfor Ålesund i 2013.
Norsk Maritimt Kompetansesenter er en del av Campus Ålesund og har som mål å være en av Norges aller viktigste møteplasser for kompetanse og utvikling. Et ønsket nyetablert energi- og miljøteknikk senter er også en helt sentral del av visjonen for å gjøre NMK til et verdensledende maritimt senter.
NMK utgjør 23 000 kvm og huser viktige aktører i den norske maritime klyngen, blant andre Rolls-Royce, Mitie Norge AS, Offshore Simulator Centre AS, ÅKP AS, Møreforskning AS, Fylkeshuset AS, Zacco Norway AS, Segel AS, Sintef Fiskeri & Havbruk AS, Brattvåg Elektro AS, Lapas AS, elia consulting AS, 7ocean People AS, Aker Solutions ASA og V.Ships.
Kopien av vikingbåten i forgrunnen, tilhører Sunnmøre Museum, og er på mer enn en måte i sitt rette element. Inn denne leia stevnet Olav Haraldsson, da han måtte rømme landet, og ta midlertidig opphold hos fyrst Jaroslav i Novgorod. Årsaken var at Knut den Mektige, som var konge i Danmark og England, ønsket å legge Norge under seg. Under flukten gjemte Olav langskipene sine i Katevågen, rett bak der fotografen står.
En kort seilas unna ble for øvrig de danske jomsvikingene banket sønder og sammen av møringer under Håkon Ladejarl straks før 1000-tallet. Slaget sto i Hørundafjord, som ingen kan stedfeste i dag. Antagelig var det ikke veldig mange sjømilene unna. Båthavnen og båtene på bildet, tilhører Sunnmøre Museum.
I flerfoldige tiår, for ikke å snakke om hundreår, har lokal amatørekspertise og skolerte historikere diskutert stolper opp og vegger ned om hvor slaget mot Jomsvikingene egentlig fant sted. Dersom den forslagne oppdragsgiveren deres, danskekongen Svein Tjugeskjegg hadde hatt aning om temperaturen i debatten på mørekanten den dag i dag, kan det vel hende at han hadde samlet karene sine rundt mjødbollene hjemme i stedet.
I alle fall: NMK er trygt lokalisert i et maritimt miljø med lange tradisjoner, i storm og stille, kan man trygt hevde.
Norsk Maritimt Kompetansesenter er blitt en suksess, både for den maritime og marine bransjen og med store ringvirkninger for Ålesund og Sunnmøre.
www.logistikk-ledelse.no © 2014