Tyrkia – en stadig viktigere handelspartner: – Men hva med logistikken?
Bakom handelsstatistikken
Tyrkerne har ikke minst blitt gode på de delene av tekoproduksjon der «time to market» er essensiell. Det vil i praksis ofte si mer motebetonte klær. Her har tyrkiske produsenter evnet å få sydd og fraktet varene til kresne internasjonale kjøpere innenfor langt kortere ledetider enn eksempelvis kinesiske leverandører. Marius Varner, administrerende direktør i Varner-gruppen, en bedrift med 15 års fartstid på Tyrkia, sier det slik til bladet «Mercur»:
- Tyrkia har et åpenbart fortrinn ved den geografiske nærheten til Europa, som gir kortere ledetider. Vi oppfatter også at landet har en større nærhet til kommersielle trender, sammenliknet med asiatiske land. Dette gjør i praksis at det er mulig å kjøpe det man eventuelt mangler under sesongen eller å få nye leveringer av bestselgere innen sesongen er over.
Tradisjonelt har frukt og grønnsaker vært viktige importprodukter fra Tyrkia. De siste årene har bredden i importen økt betraktelig. Blant annet har tyrkiske verft vunnet kontrakter om leveranser av fiskebåter til Norge. På eksportstatistikken finner vi fisk, papirmasse, metaller, maskiner og plast blant de større produktene. At over 170 norske bedrifter, i følge Innovasjon Norge, i dag er inne på det tyrkiske markedet fører også til en stadig økende etterspørsel etter logistikktjenester.
Frihandelsfordelene
En av EFTA-landenes tidligste frihandelsavtaler ble inngått med Tyrkia. Den trådte i kraft i 1992. I kjølvannet av avtalen har mye av tollen for handel med industrivarer falt bort. Tyrkia er også med i systemet med pan-europeisk kumulasjon. Dette muliggjør en utstrakt internasjonal arbeidsdeling når det gjelder bearbeiding av varer «på kryss og tvers» mellom landene. Det er likevel en utbredt oppfatning at frihandelsavtalen EFTA-Tyrkia begynner å bli vel «gammeldags». Dette fordi ikke-tollmessige handelshindre og handel med tjenester i liten grad er omfattet av avtalen. Forhandlinger om en utvidet frihandelsavtale er derfor på gang.
Tyrkia og EU-landene har seg i mellom en såkalt tollunion. Den innebærer blant annet at Tyrkias tolltariff overfor tredjeland er i pakt med EU. Tyrkia har ellers langt på vei tiltrådt europeiske normer og standarder. Det bidrar igjen til at norske bedrifter som regel kan selge sine produkter uten modifikasjoner og endringer. Dette gir igjen stordriftsfordeler.
Nok en fordel, om enn av en annen karakter, er at tyrkisk kontraktsrett i stor grad er tuftet på østerriksk lovgivning. Det vil igjen si at den har atskillig til felles med norsk rett på dette området. Forretningsmessig kan derimot tyrkerne, med sin lange handelstradisjoner, være tøffe forhandlere.
Men ikke alle handelsformaliteter er like
Det er viktig å utnytte mulighetene frihandelsavtalen gir. Men samtidig er det et poeng ikke å forveksle en frihandelsavtale med helt fri handel. For det er restriksjoner også ved import til Tyrkia. Det gjelder blant annet innførsel av medisinske og farmasøytiske produkter og tekstiler.
To gjengangerutfordringer når det gjelder opprinnelsesbevis er viktige å være klar over. I og med at man i Tyrkia tradisjonelt ikke har hatt et system med godkjente eksportører har tyrkiske tollmyndigheter vært tilbøyelige til å trekke den «kortslutning» at når vi ikke vi har det har heller ikke Norge det. Dette har i mange tilfelle ført til at norske eksportører, selv om de aldri så mye er godkjent av norske tollmyndigheter, ikke har fått gjennomslag for å bruke fakturaerklæringer. Isteden har de blitt avkrevet å framskaffe det gammeldagse EUR.1 Varesertifikatet.
Og så var det A.TR-sertifikatet da.. Jeg vet likevel ikke hvor mange ganger jeg har erfart at norske bedrifter har blitt avkrevd et A.TR-sertifikat av tyrkisk kjøper. Høyst sannsynlig henger det sammen med at den jevne tyrker har liten kunnskap om hvor EU stanser og hvor EFTA begynner.A.TR-dokumentet gjelder kun i handelen mellom EU- og tyrkiske bedrifter
En tyrkisk «spesialitet er kravet om at importvarer normalt må innom et tollpakkehus. Der kan man risikere en viss ventetid før godset blir frigjort. Ukritisk bruk av leveringsbetingelsen Delivered at Terminal, DAT, etter Incoterms® 2010, og spesielt der avtalt terminal er et sted «bortenfor tollpakkehuset», kan i verste fall føre til at varepartiet blir tatt i arrest av tollen.
Infrastruktur - norsk standard +?
Veinettet i Tyrkia har vært bygget kraftig ut og over 90 prosent er nå asfaltert. Vi har få rapporter om at landtransport til Tyrkia byr på synderlige problemer med unntak av en del kødannelser her og der. De store samlasterne har da også regelmessige trafikker på landet. Jernbanenettet er på papiret betydelig. Men godstransport på jernbane har likevel en markedsandel på kun rundt. 5 prosent. Med sin lange kystlinje på 8 333 kilometer er Tyrkia også en sjøfartsnasjon. Flere frukt- og grøntimportører i Norge benytter seg av frakt med linjeskip fra Tyrkia der containerne lastes om i vest-europeiske havner.
Betalingssikring - et tema?
På de fleste landratinger havner Tyrkia risikomessig, politisk og økonomisk, midt på treet. Selv om landet kommer markant bedre ut enn de fleste av naboene i Midt-Østen er Tyrkia likevel gjennomgående klart mer risikofylt å handle med enn vest-europeiske land.
Tyrkia har et oppegående bankvesen. For etablerte forretningsforbindelse kan kredittsalg således fungere bra, og da eksempelvis med kredittforsikring som ryggdekning. Men betalingsformen remburs er ennå mye brukt på Tyrkia. En viktig grunn til dette er mangelen på kredittinformasjon. I Tyrkia må ingen selskaper offentliggjøre regnskapsinformasjon med mindre de har en omsetning på over syv milliarder norske kroner. Ikke bare er forskjellen etter selskapsstørrelse viktig. Store regionale forskjeller bør tas med i regnestykket, også når det gjelder logistikkoperasjoner i utkantstrøk i det indre og østlige Tyrkia.
www.logistikk-ledelse.no © 2014