Kristiansand Europort blomstrer

Avviklingen av taxfreesalget innen EU i fjor betydde økte inntekter for Kristiansand havn. DFDS bestemte seg for at fergen mellom Göteborg og Newcastle skulle gå via Kristiansand for å beholde dette salget. - Anløp av en ekstra fergerute er hyggelig for havnekassen, sier direktør Odd Salvesen, men legger samtidig vekt på at havnen "hans" har mye annet å by på og vise til. Containertrafikken vokser kraftig, og ventes å overstige 50 000 TEU i år. Lakseeksporten har hatt et meget godt år, og transporten fra Vestlandet til markedene på kontinentet finner veien via Kristiansand. I tillegg anløper en rekke rederier som trafikkerer Nordsjøen Sørlandets hovedstad. Havnen må utvide og bygge nye anlegg bl.a. for en økende ro-ro trafikk i et eget havneavsnitt.

Christian Ryg

I følge Salvesen må planene legges med lang horisont, for å tilfredsstille nye europeiske krav. Bystyret har godkjent en ro-ro terminal på vestsiden av havnen. Denne terminalen ligger i et industriområde, og vil gi lett adgang til E18 og til jernbaneterminalen. I første omgang er det eksisterende ro-ro-trafikk som skal legges hit, men området blir i følge Salvesen stort nok til at også nye aktører kan få god plass. Jernbanespor bort til NSBs godsterminal og nye kaiområder vil stå ferdig i løpet av få år.

Nytt for ferger

I forbindelse med at DFDS begynte å seile på Kristiansand, har man opplevd stadig sterkere press på fergeterminalen. Nå skal det bygges ut en ny fergekai, og dessuten skal eksisterende anlegg forlenges og utbedres, slik at stadig større ferger får plass. Fergeterminalen ligger ideelt til, rett overfor jernbanestasjonen og bussterminalen i sentrum. Som vanlig er det ingen som ønsker å flytte akkurat den delen av havnevirksomheten fra sentrum av byen.

Det nye terminalanlegget vil koste rundt 300 millioner kroner, når det står ferdig om halvannet år.

I sentrale havneavsnitt, der lo-lo trafikken i dag håndteres med mobilkran, blir det også nødvendig med større utfyllingsarbeider for å skaffe områder for containere. Den kranhåndterte delen av containertrafikken står for rundt 60% av det totale volumet, og OK Shipping som holder til midt i sentrum av byen er den største aktøren i denne trafikken. Team Line, Lys Line og Nor-Cargo har ukentlige anløp og går til England, Tyskland, Holland og også oversjøiske destinasjoner. I tillegg kommer selvsagt seiling på hele Norskekysten.

OK Shipping ser en utvikling i retning hyppigere anløp av mindre feederskip, i stedet for at større skip tar trafikkøkningen. Frekvens er viktig og hyppige, mindre sendinger en del av dagens mønster for stadig flere industrifelt. Man mener at skip med kapasitet på rundt 500 TEU er ideelle for norsk industri, fordi man kan få et riktige seilingsmønster og frekvens.

Veiforbindelse fra Trondheim til Kristiansand

- Gode frekvenser gir økt trafikk, understreker Salvesen. Han legger til at med en stadig mer fergefri kyststamvei, blir biltransport fra Nordmøre til Kontinentet via Kristiansand også en stadig mer aktuell transportvei. Innen 10 år skal hele strekningen kunne kjøres uten en eneste ferge, og da sparer man 17 timer på turen via Kristiansand i stedet for å kjøre via Oslo.

Det blir stadig større trafikk fra oppdrettsanleggene på Vestlandet, og Salvesen sier at man også i Kristiansand havn har merket toppåret for laksenæringen, i form av økt trafikk.

Også en del av lastebiltrafikken til Storbritannia har funnet veien til byen etter at DFDS begynte å seile til Kristiansand mellom Gøteborg og Newcastle.

For et par år siden forsøkte man også med en fergerute om sommeren mellom Kristiansand og Amsterdam, men trafikkgrunnlaget var ikke tilstrekkelig, og ruten er nedlagt.

Miljøriktig lektertransport

Elkem har en forholdsvis stor utskiping over Kristiansand havn. For et par år siden kom man opp med en ny måte å transportere containere fra bedriften vest for sentrum. I stedet for å dra mellom 40 og 60 containere landeveien til havneområdene på E18 og inn i byen, blir disse nå fraktet med en lekter og taubåt til kai, og omlastet til skip i Nordsjøfart.

- Vi fjerner rundt 10 000 containere, tilsvarende mer enn 5.000 vogntog, fra veien hvert år på denne måten, sier Salvesen. Han er overbevist om at med riktig logistikkplanlegging og vilje til nytenking, kunne slike transportopplegg brukes i større utstrekning til å dekke transportbehovet for industribedrifter lokalisert mange steder langs kysten. Taubåten og lekteren som betjener Elkem, ble kjøpt fra Varkaaus i Finland. Prisen på brukt utstyr var rimelig, og transporten går kontinuerlig mellom Elkem og havnen.

Press på havnen også i Kristiansand

Har ikke Kristiansand noen av de problemene vi stadig hører om i Oslo, og til dels i Bergen? Ønsker ikke børsmeglere og andre velstående borgere en utvikling med luksusboliger, caféliv og spaserturer langs bryggene i stedet for næringsvirksomhet og sjøtransport her i Sørlandets hovedstad?

- Vi har fått godkjent havneplanen for fem år siden, men alt er ikke uten problemer, sier Salvesen, og legger til at det eksisterer et press for å bygge ut på Odderøya.

- Enkelte skjønner ikke at havnen er en servicebedrift som arbeider til beste for industrien i Kristiansand og omegn, like mye som for byens befolkning. Men vi har forståelse i bystyret og blant mange i næringslivet, så i forhold til enkelte andre havnedirektører skal jeg ikke klage.

Salvesen legger også vekt på at havnevesenet har vært med på å tilrettelegge for et "gammeldags" fisketorg i nye boder i kanalhavnen i Kristiansand. Her kan man få fersk fisk og nyte sjømat tett ned til en småbåthavn, i hyggelig gangavstand fra sentrum. Det går an å kombinere med intens havnedrift, dersom man har vilje til å løse arealproblemer, sier en alltid blid og smilende havnedirektør.