4

Bilder

Wittusen & Jensen er landets nest største leverandør av kontorrekvisita og forbruksvarer til næringslivet. Sentrallageret med 10.000 pallplasser og tre miniloadkraner med kapasitet på 25.000 lokasjoner forsyner kundene med alt fra kontorstoler til konvolutter. Foto: Nils Midtbøen / Posten Norge

Gjennom medlemsmøter ved flere bedrifter er det vist fine eksempler på hvordan logistiske tiltak har hatt den doble effekten, altså både kostnadsreduksjoner og verdiskapning. Samtidig har det vært en rekke reportasjer i Logistikk & Ledelse om logistiske grep som har gitt gode løsninger med lønnsomme resultater.

Med fare for å neglisjere noen elementer vil vi trekke frem fem drivere som vi synes å ha vært tydelige gjengangere i de ulike presentasjonene. Det er forsyningskjedens struktur, det er sortimentet av varer, det er flytmønsteret av varer inn, gjennom og ut av bedriften, det er det logistiske forholdet til leverandører, og ikke minst markedssegmentets behov og kundenes servicepreferanser.

Ofte er det fokus på ett eller noen av disse, men nøkkelen til beste suksess er det å se disse i et helhetlig perspektiv, med det samspill og synergi det kan gi.

Forsyningskjedens struktur preges av omfanget av lagerpunkter fra kilde til sluttkunde. I så måte har vi sett en sterk investering i mange store nasjonale sentrallagre, lagre som dermed har blitt det eneste lagringspunktet i hele forsyningskjeden. Men lagrene er gjerne kombinert med effektive enheter for cross-docking i øvrige deler av kjeden. Felles for sentrallagrene er avansert utstyr for automatisert mottak, innlegg og uttak av varer og konsolidering av plukket vare til leveringsferdige lass. Både sentralisering og automatisering reduserer omlasting og manuell håndtering av varer. Effekten av disse investeringene er litt interessante ved at de faste lagerkostnadene blir større, mens andelen av kostnader som er proporsjonale med beholdningene reduseres ved at svinn, rydding, flytting og lagerintern transport reduseres. Det gir en vriding i kostnadsstrukturen, noe som faktisk kan gjøre det lønnsomt å holde større beholdninger av enkelte varer ut fra rent taktiske grunner.

Det er etter hvert mange eksempler på moderne sentrallagre i Norge, og vi gjentar noen bilder fra Logistikk & ledelse som viser mangfoldet i løsninger.

Sortimentet er grunnlaget for lønnsomhet, men kan også være en stygg driver av utilsiktet logistikkostnad. Produktbredden, spesielt i faghandelen, er stor, og en tiltagende bransjeblanding gjør at flere aktører konkurrerer om de samme kundene. Omsetningsvekst søkes ved å kombinere etablerte merkevarer med kreative «private brands» og mer spekulative engangs partivarer fra lavkostnadsland. Utfordringen er å differensiere kalkylemodeller og styring av de tre produkttypene. For det første gjelder det å kvantifisere og forholde seg til produkttypenes ulike bruttomarginer, innkjøpsmengder, varens posisjon i markedet, usikkerhet i etterspørsel og produktenes tilpasning og håndtering innen den gitte lagerløsningen. Samtidig må selv gode bruttomarginer holdes opp mot eventuell risiko ved svinn, rabatter, ukurans og reklamasjoner, noe vil være vesentlig forskjellig for de ulike produkttypene.

Flytmønsteret for varer inn, gjennom og ut av bedrift er karakterisert av parametere som ledetider, liggetider, partistørrelser, bestillings- og leveringshyppighet og usikkerhet. På flere medlemsmøter har det vært eksempler på hvordan disse parametere kan forbedres. Leverandørsamarbeid og forenklinger av rutiner kan redusere ledetider, samarbeid med kunder og bruk av prognosemodeller kan redusere usikkerhet i etterspørsel, partistørrelser kan kostnadsoptimaliseres ut fra den faktiske kostnadsstrukturen for bedriften, osv., osv. Et hvert logistikkmiljø med respekt for seg selv bør kunne ha full kontroll på vareflyten, og god kontroll på flytmønsteret gjør det enklere å holde en høy og målsatt kundeservice.

En normal logistisk oppgave er å måle leverandørenes prestasjoner. Primære måleenheter er at det er riktig vare og at varens kvalitet, mengde og leveringstidspunkt er i henhold til gitte spesifikasjoner. Målingene er grunnlag for å vurdere leverandørens videre skjebne som leverandør. Men i en mer proaktiv setting er det også grunnlag for bedre samarbeid med leverandør. Det kan være enkle forandringer i kommunikasjon og forsendelser som gir umiddelbare forbedringer hos begge parter. Men vi har også eksempler på at en bedrift får leverandører involvert i systematiske og forpliktende Lean-prosjekter, igjen for felles lønnsomhet. For øvrig er det god logistisk tenking å kunne utnytte leverandørers spesifikke kompetanse, det være å tilpasse selve strukturen i forsyningskjeden eller innspill til justering og fornyelse av sortimentet.

Logistikk er å levere i henhold til kundens spesifikasjon og forventning. Formålet er selvfølgelig å øke sannsynlighet for flere leveringer, og dermed sikre omsetningsvolumet og helst skape vekst og lønnsomhet. Men flere og flere ser gevinsten i å differensiere utformingen av leveringsservice til ulike kundegrupper og for så vidt service på ulike produkter. Det å finne den riktige balansen mellom standardiserte leveringsløsninger og kundetilpassede løsninger kan være en utfordring, men en meget lønnsom utfordring.

For det første så er det grunn til å påstå at logistikk kan skape lønnsomhet i bedriftens verdikjede. Profesjonell logistikk reduserer kostnader og stimulerer vekst. Men det forutsetter et helhetlig perspektiv på forsyningskjeden fra leverandør til kunde, og at logistiske grep kan samordnes med bedriftens forretningsstrategi. Intet mindre.

For det andre er det mulig å hente både kunnskap og inspirasjon på de ulike medlemsmøtene i LOGMA regi. I løpet av de to siste år har en rekke driftige bedrifter kunnet presentere store utfordringer, gode løsninger og gledelige resultater innen forsyningskjeden. Flere av lønnsomhetsdriverne er utnytter på kreative måter.

For det tredje, det er fullt mulig å oppretthold et genuint initiativ til forbedringer. En anbefalt måte er da å summere opp alle de vellykkede logistikktiltak som er gjort innen egen bedrift, inviter til LOGMA møte, og fortell om noen store og alle de små suksesser. Du er garantert innspill fra nysgjerrige og kompetente tilhørere, nye ideer tar form, og ikke minst, du er med i et forum for videre faglige diskusjoner.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.