H. I. Giørtz Sønner: Effektiv logistikk med DriwKraft
Effektiv logistikk med DriwKraft
- Nye dataverktøy for logistikk må utvikles med skarpere fokus på å fjerne ledig kapasitet på transportmidlene, og på kortest mulig lageropphold. Det betyr enda mer systematisk og bevisst brukermedvirkning i utvikling av programvare, enn i dag. Dette sier Cathrin Andersen Ødegård, daglig leder i det ålesundbaserte programvareselskapet, Driw.
Viktige aktører i utarbeidelsen av ny programvare for varelogistikk på Nordvestlandet; daglig leder i Driw, Cathrin Ødegård, seniorrådgiver i samme selskap, Per Egil Røshol, prosjektsjef, Vebjørn Aannø i H. I. Giørtz Sønner AS og transportsjef, Henry Steinnes.
Nils Erik Langva
Ikke med dette sagt at dataingeniøren kastes ut, til fordel for sjåfører eller lagerformenn. Men når datasystemene skal utvikles og implementeres er ikke alt bare mysteriøse algoritmer og koder:
- Å låne øre til de mange som kommer i kontakt med dataverktøyene langs hele logistikkjeden, er en systematisert og dokumenterte arbeidsmetodikk hos oss. Nøkkelen er samarbeidet mellom de ulike faggruppene, hvordan man utfordrer hverandre og spiller hverandre bedre, forklarer Andersen Ødegård.
Ikke nok med det, blir vi fortalt; for dagens programskapere står for øvrig valget mellom to utviklingsmetoder når det gjelder forretningssystemer og ERP, "smidig" eller "fossefall".
- Det er mange programutviklere som jobber smidig, men ikke så mange innenfor vårt område. Fossefall og smidig er i to forskjellige ender av skalaen, men det finnes jo varianter imellom, ifølge Cathrin.
Mellom begrepene
Fossefall eller ikke. Her plasker både den ene og den andre kanskje hjelpeløst mellom begrepene. Synkeferdige grunnet mangel på den "svømmedyktighet" som en viss innsikt kunne gitt. Cathrin har imidlertid livbøyen klar.
Men først; frem til i dag har IT vært alt for mye IT, mener hun. Programleverandørene har stelt med sitt, uten å involvere kundens sluttbrukere, slik hun har skissert foran. Ved mangel på brukerinvolvering, er sannsynligheten stor for å bomme på de reelle behovene.
- Selv kom jeg til Driw fra miljøer der faggruppen, interaksjonsdesigner, har hatt mye større rolle i utviklingen av programvare. En slik utvikling vil jeg virkelig snakke for varmt for. Denne faggruppen må få en mer fremtredende rolle i programvareutviklingen. Cathrin kom for øvrig til firmaet i mars 2011, og tok over som daglig leder i januar 2012.
Effektive skjermbilder
I utgangspunktet for et prosjekt er det, etter Cathrins mening, viktig at interaksjonsdesignerne deltar i kartlegginger før programmeringen begynner. For allerede på dette stadiet tenker Driw skjermbildedesign og interaksjon. Enkel og oversiktlig design bidrar til effektive skjermbilder, og vogntog som er fullere og får optimale kjøreruter.
Høres enkelt og greit ut. Men ifølge Cathrin, må forberedelsen praktisk talt behandles som et eget prosjekt i prosjektet:
- De rette og mest relevante spørsmålene må stilles, fordi dårlige spørsmål leder til manglende prioritering av funksjonalitet, og vi klarer ikke å effektivisere kundens forretningsdrift, som er visjonen for alle våre implementeringer. I hele denne prosessen, bringer interaksjonsdesignerne inn nye tenkemåter og ny metodikk.
Brukerinvolvering
- Jeg vil mene at vi, som leverandør og utvikler, skiller oss ut positivt med usedvanlig høy grad av brukerinvolvering, på flere stadier av utviklingen. Og her kommer sjåfører, så vel som lagermedarbeidere inn, for bare å nevne et par sentrale yrkesgrupper. De er ofte i egne utviklingsgrupper, som har ansvar for informasjonsinnhenting, gjennom for eksempel brukermøter, eller ved observasjon og dokumentasjon av arbeidsprosesser.
De ansatte hos kunden er også med på å kvalitetssjekke visuelle spesifikasjoner i flere runder, deltar i utviklingen av prototyper og pilot- og BETA-versjoner. I første omgang skjer en del-leveranse av systemet som skal bli kundens nye dataverktøy. Dermed får de ikke et fiks ferdig produkt, som de har sett lite av før det ble ferdig utviklet, sier Cathrin
Modning
Driw betegner utviklingsarbeidet som en modningsprosess fordi brukernes tilbakemeldinger om systemfunksjoner, er forskjellige på de ulike stadiene av arbeidet.
I og med denne stegvise fremrykningen i datalendet avdekkes dermed noen ganger at den løsningen man i utgangspunktet festet seg ved som den beste, likevel ikke er best eller mest effektiv i praksis.
- Den smidige og brukerorienterte utviklingsmetodikken har blitt brukt i hele utviklingsløpet med det nye produktet for H. I. Giørtz Sønner AS, og skiller seg ut blant systemer i denne bransjen, vil jeg påstå. Driw har tro på smidig utvikling, en smidig referansemodell og et smidig system som tilpasses brukerbehovene.
Til slutt må der presiseres at det H. I. Giørtz Sønner nå gjør er å prøve ut en nyutviklet del av standardproduktet DriwKraft, som også andre kunder har, forteller Cathrin til slutt.
Smertefri prestasjonslønn
H. I. Giørtz Sønner AS er den største matvaregrossisten på Nord-Vestlandet. Selskapet er lokalisert på Eidsnes, en god mils vei utenfor Ålesund.
Selskapet har allerede tatt i bruk stemmebasert plukkssystem, som er utviklet av Driw. Denne modulen i systemet førte blant førte annet til en ganske så smertefri innføring av prestasjonslønn. Systemet legger nemlig opp til at plukkrutene på lageret er tilnærmet like, at flere kan plukke til samme kunde og at plukkordrene kommer fra systemet, via øretelefoner, som hver plukker er utstyrt med. Dermed forhindres at noen stadig plukker ut "silerutene" for seg selv.
Ukentlig har selskapet 135 til 140 lastebiler og vogntog på veien, slik at nordvestlendingene finner godbitene de ønsker i dagligvarebutikkene når skal de hjem, etter å bygd en supplybåt eller tre til gode milliarden, og noen ganger det dobbelte.
Revolusjonerende
Med bakgrunn i så vel metodikk, som nyutviklet programvare, har vi forsøkt å uteske sentrale personer, blant brukerne. Rundt konferansebordet til grossisten på Eidsnes, lister man seg ingenlunde rundt på verbale filttøfler:
- Revolusjonerende, slår prosjektsjef Vebjørn Aannø fast, uten dikkedarer: - Systemet er ikke fullt implementert ennå. Men her ser vi veien inn i den nye tid for matvarelogistikk. Helt klart.
På spørsmål om konkretisering, sier han:
- Skjermbildene er så enkle at til og med selgerne kan skjønne dem - med ett blikk. Hver enkelt lastbærer eller pall får i utgangspunktet sin gulvplass i bilen, Men det fabelaktige med dette systemet ser vi nå med for eksempel beregning for optimale plassering også i høyden, for bare å nevne en av mange fordeler. Og det skjer før en eneste vare er kommet om bord.
Hver lastbærer skannes med smarttelefon, som sammenligner gods og mengde, blant annet mot opprinnelig bestilling, elektroniske og stemmebaserte plukklister og klargjør alle nødvendige grunnlagspapirer, frem til fakturering. Butikken får automatisk e-post ved utkjøring, med beregnet ankomsttid. Utleveringer med feil er praktisk talt eliminert, lassene er optimalisert, også i forhold til kjørerute og vi har spart oss en hel masse papirarbeid. Dette så vi allerede i utviklingsfasen av systemet.
Du vet, denne bransjen skryter jo av og til av hvor gode vi er på transportlogistikken. Sannheten er likevel at vi kjører rundt med for mye luft i vogntogene våre. Og dessverre oppdager vi ikke dette før alt er kommet om bord. Da er det ofte for sent å gjøre noe, selv om vi i påkommende tilfeller ikke kan gjøre annet enn å losse bilen for å rearrangere lasset.
Nå er det til og med blitt slik at systemet tar hensyn til salgskampanjer og andre ting som faller utenfor daglige rutiner, og legger opp alternative handlinger, rutiner og hendelser for å fange opp dette. Systemet sørger således for at vareplukk, uttransportering og annet, kan skje til samme tidspunkter som ellers, uavhengig av ekstraordinære begivenheter. I sann tid får vi rapporter, alarmer og alternative handlingsplaner som styrer oss unna problemene.
Og siden vi ikke lagerfører transportvennlige, firkantede meloner eller appelsiner, har vi likevel nå fått god hjelp av programvare som er effektiv nok det kan virke slik likevel, sier Aannø.
Formann Henry Steinnes, oppsummerer slik:
- Jeg synes vi i alle deler av systemet får veldig gode svar. Allerede før plukkingen begynner avdekker vi potensielle konflikter. Både på dette og andre områder er min erfaring at vi hele tiden ligger i forkant, viser prøveperioden så langt. Vi vet hva som oppstår før det skjer, egentlig.
--------------
Fra Data Pro til DriwKraft
Driw AS var tidligere Data Pro AS, som ble startet i november 1982 av gründer Per Egil Røshol. Siden har firmaet laget forretnings- og logistikksystemer for distributører i varehandelsbransjen i Norge. Kundene er spredd over hele landet og driver hovedsakelig innen bransjene dagligvare, farge/miljø, import, non-food og industri.
Selskapet er i vekst og har 22 ansatte. Omsetningen i 2012 var i overkant av 18 millioner, da med 18 ansatte. I tillegg til programvareutvikling jobber Driw med rådgivning innen logistikk og varehandel for sine kunder.
DriwKraft
I 2012 lanserte Driw sitt nye, nettbaserte forretnings- og logistikksystem: DriwKraft. Systemet er spisset mot distribusjon og varehandel, og dekker hele verdikjeden innenfor denne målgruppen. To nye forretningspartnere har i 2013 resultert i lanseringen av DriwØkonomi, der Visma Business er valgt som OEM integrert økonomisystem og DriwBI, med business intelligence partneren SeptemberBI.
--------------
H. I. Giørtz Sønner AS
leverer varer til dagligvarebutikker, storkjøkken og servicemarkedet i området fra Nordfjorden i sør til Romsdalsfjorden i nord, med leveranse av rundt 35.000 ulike produkter. Bedriftens lager er ca. 16.000 kvm fordelt på tørrvarelager ved siden av tempererte soner til frukt, kjøl og fryste produkter.
Ved utgangen av 2012 hadde bedriften 150 ansatte fordelt på 125 årsverk og har en budsjettert omsetning for 2013 på drøye 2,5 milliarder kroner.
Bedriften ble etablert i Ålesund i 1891 av Hans Joachim Giørtz d.y. I dag sitter femte generasjon i ledelsen og gjennom årene har omsetningen dreid mer over mot distribusjon av frukt og grønt og ferskvarer. Kundegrunnlaget er dagligvarebransjen, storhusholdning og servicehandel. Firmaet holder til på Eidsnes i Sula kommune, en kort spasertur fra bygrensen til Ålesund.
Informasjonen på skjermen i bakgrunn viser hvert enkelt lass, slik det ser ut etter plukkingen, som for øvrig er stemmestyrt. Informasjonen er tilgjengelig både på skjerm og smarttelefon. Smarttelefonen brukes også som skanner når hver enkelt lastbærer eller pall lastes. Dette gjør alt som skjer i enhver del av logistikkjeden sporbart.
I ett enkelt skjermbilde kan man lett konstatere hva et eventuelt avvik består i, hvor feilen har oppstått, hvem som har plukket varene eller hvilken alvorlighetsgrad avviket har. Og ikke minst hvilke korrigerende tiltak som kan settes i verk.
Alt skal fortelles i ett skjermbilde, med oversiktlige kolonner og få, enkle fargekoder. Fotos: Nils Erik Langva
www.logistikk-ledelse.no © 2013