DHLs Go Help program: Ekstremlogistikk i praksis
Ekstremlogistikk i praksis
De fleste ser nok for seg lossing og lasting av gods på flyplasser som ren rutine. Men virkeligheten på flyplasser i områder rammet av katastrofer er ofte en helt annen. Ja, sammenbruddet i logistikken kan være så sjokkerende at du ikke tror det før du har sett det.
Et stort fraktfly losses for hånd på flyplassen i Bam i Iran i forbindelse med jordskjelvet i dette området for ti år siden. Foto: DHL
Olav Hermansen
Jeg sitter med noen bilder fra flyplassen i Bam i Iran foran meg. De er hentet fra nødhjelpsaksjonen i kjølvannet av jordskjelvet i Bam og omegn desember 2003. På bildene ser jeg hjelpepakker og bistandsutstyr som er strødd utover rullebanen. Et stort fraktfly losses - for hånd. Hele operasjonen tok åtte timer. Og da var for sikkerhets skyld rullebanen blokkert for andre innkomne fly. Og som om det ikke var nok, i bildekanten ser jeg en pickup overlastet med hjelpeutstyr. Men så fort pickupen begynte å bevege seg falt mange av pakkene av.
Dessverre er ikke eksempelet enestående. Til tross for god vilje fra både regjeringer, hjelpeorganisasjoner og privatpersoner til å bistå de nødlidende når katastrofer er ute; skjer det altfor ofte at hjelpesendingene ikke kommer fram til dem som trenger dem - og i tide.
DHLs «Go Help» program - kjernekompetanse og bistand
Hvordan kan det internasjonale samfunnet bidra til å sikre at forsyningskjedene fram til nødlidende fungerer i kjølvannet av jordskjelv, tsunamier, orkaner og andre katastrofer?
DHL fikk også, som en av de ledende internasjonale logistikkoperatørene, dette spørsmålet i 2002.
- Vi ville svært gjerne være med å hjelpe, forteller Christof Ehrhart, Executive Vice President for Corporative Communications & Responsibility i Deutsche Post DHL.
- Derfor skaffet vi oss grundig oversikt over de vanligste operative utfordringene med å få nødhjelpsutstyr ut i felten. Dette holdt vi opp mot vår kjernekompetanse. Da innså vi at vi spesielt i arbeidet med å drifte flyplasser i katastrofeområdet virkelig kunne gjøre en forskjell. Dette i motsetning til å bringe forsyningene ut i felten, en operasjon landets forsvar, Røde Kors eller andre var bedre trent til å ta seg av enn oss.
Det å drive flyplasser er en aktivitet DHL gjør daglig, på sine gedigne omlastingshuber i Leipzig (se egen artikkel) i Hong Kong og Cincinnaty i USA, og på rundt 500 andre flyplasser over hele kloden.
- Derved hadde vi funnet vår kjernekompetanse, slik vi definerte den innenfor vårt Go Help program. Og på den bakgrunn opprettet vi vårt eget Disaster Response Team, forkortet DRT, fortsetter Ehrhart.
- Dere har mye erfaring på området flyplasslogistikk. Men er det ikke noe helt annet å drifte en flyplass på et sted der infrastrukturen mer eller mindre har brutt fullstendig sammen og hvor omgivelsene rundt flyplassen ofte er kaotiske?
- Det har du helt rett i. Derfor har vi utviklet vårt DRT-program spesielt for slike situasjoner. Like fullt kan mange av ferdighetene ved å drive en fraktflyplass og organisere lagervirksomheten anvendes uansett hvor på jordkloden du befinner deg.
Verdien av DRT-programmet har for øvrig blitt anerkjent av FN som DHL har en partnerskapsavtale med. DRT-teamet har vært rundt på mer enn 30 flyplasser verden for å lære opp lokalansatte i hvordan de kan håndtere naturkatastrofer og situasjoner der infrastrukturen har brutt sammen.
Disaster Reponse teamet - de som får ting til å skje
En forutsetning for å sette i verk et slikt hjelpetiltak er at man har dyktige og engasjerte praktikere tilgjengelig. DHLs Disaster Response Team teller i dag rundt 500 personer. Det dreier seg om spesialister som kan styre flytrafikken, organisere vareflyten, styre lagre mv. Ehrhart forteller oss om noen av utfordringene teamet møter på bakken:
- En utfordring i nødhjelpssituasjoner er at flyene som ankommer ofte ikke er forhåndsanmeldt. Således er det å opprette kommunikasjon mellom flyene og de på bakken kritisk for å unngå ulykker. Det er også av avgjørende betydning å få informasjon fra de som er ute i felten om hva slags utstyr som trenges mest hvor. Er det medisiner, mat, drikkevann eller telt? Sist, men ikke minst er det helt nødvendig å ha et fungerende lager på bakken ved flyplassen. Det er dessverre altfor mange eksempler på at selv om nødvendig bistandsutstyr har ankommet og finnes på lageret vet ingen hvor det ligger fordi godset har blitt plassert der helt tilfeldig.
Ehrhart understreker at DRT-teamene også må kunne ta vare på seg selv. Det å ordne med eget husvære, mat, drikkevann, hygiene og medisiner kan tilsynelatende virke som en selvfølge. Men tar man ikke også egen forpleining på alvor vil heller ikke teamet fungere fullt ut under de svært krevende arbeidsforholdene. DRT-teamet er normalt tre uker ute i felten. Og man skifter personell hver uke, pga. arbeidsbelastningen til de som står i jobben.
- Dette arbeidet er ekstremt krevende, selv om de som er med i DRT-teamene har øvet på slike situasjoner på forhånd, sier Ehrhart.
- Er det noen lærdommer dere tar med dere fra Go Help operasjonene til resten av organisasjonen?
- Ja, lærdommer fra dette arbeidet har vi også nytte av i vårt daglige virke. En av lærdommene er hvor viktig der er å være pragmatisk når du jobber under press.
Humanitær logistikk som forretningsområde
Fokus i denne artikkelen har vært på DHLs idealistiske Go Help program og DRT-teamet. Men DHL deltar også i humanitære logistikkoperasjoner på kommersiell basis. Det vil si at DHL, på linje med andre internasjonale logistikktilbydere, gir anbud på forespørsler om logistikkstøtte, organisering av forsyningskjeder og lignende fra FN-organer, Røde Kors eller andre hjelpeorganisasjoner.
Det er først og fremst spedisjonsdelen av DHL-konsernet som er involvert i slike operasjoner. Det henger sammen med at hjelpeforsendelsene ofte består av store godsmengder og av varer som ikke nødvendigvis får plass i standard transportenheter. Aktuelle forsyningskjeder må ikke sjelden organiseres fra grunnen. Eller så må tradisjonelle transportruter i større eller mindre grad endres.
Per september 2013 deltar for eksempel DHL Global Forwarding´s Aid and Relief Services i transporten av nødhjelp til Syria og nabolandene. Organisasjonen jobber både her og i andre tilfelle i områder der de fleste logistikktilbydere vil betakke seg fra å være. Men for DHL, som er representert i 220 land og territorier i verden rundt, er dette en måte å ta sin egen «First in, last out» filosofi på alvor.
www.logistikk-ledelse.no © 2013