4

Bilder

To nye plukktrucker har i stor grad bidratt til økt effektivitet i tillegg til at Thanke har kunnet ta i bruk flere plukkplasser. De er utstyrt med fabrikkmontert terminal og har et ergonomisk tilleggsløft av gaflene. Foto: Henning Ivarson

Av Henning Ivarson 1. oktober 2013 08:00

Thanke har røtter tilbake til år 2000 da Interbok Kontorspar Distribusjon (IKD) ble etablert som et heleid selskap av Bok- og kontorkjedene Norge (BKN), som drev bokhandlerkjeden Interbok og kontorrekvisitakjeden Kontorspar. Målet var å etablere en felles innkjøpsorganisasjon og frigjøre ressurser ute i butikken. Logistikken skulle opprinnelig baseres på ren cross stocking hos daværende Linjegods, men etter at dette selskapet trakk seg fra hele avtalen ble det i stedet etablert en TPL-løsning hos daværende Oslo Container Stevedor (OCS). Noen år senere vokste virksomheten betydelig ved at Libris og Interbok ble slått sammen i Libris som ble landets største bokhandlerkjede.

Selv om både IKD og moderselskapet BKN tjente gode penger i flere år, var det likevel ikke nok til å stå imot konkurransen fra de forlagseide kjedene. I 2006 kjøper NorgesGruppen aksjemajoriteten og legger relativt raskt nye planer for virksomheten. I 2008 skiftet IKD navn til Thanke og NorgesGruppens stordriftstankegang, som er vel kjent fra norsk dagligvarehandel, medførte at Thanke ikke lenger bare skulle være en internleverandør. Plutselig ble alle butikkene til NorgesGruppen kunder, og i tillegg var målet å utvikle selskapet til å bli en stor grossist og en sterk aktør innenfor spesialisert faghandel.

- For å få til dette måtte man bygge opp et mye større lager og det ble ansatt mange nye medarbeidere, forteller innkjøpssjef Kai Skauby, Thankes eneste medarbeider som har vært ansatt i selskapet helt siden starten og således er selskapets "tidsvitne".

Denne satsingen kostet nødvendigvis svært mye, men NorgesGruppen tenkte langsiktig og ingen forventet en rask inntjening.

I 2011 skjer det to ting som endrer driften av Thanke. Det ene er fusjonen mellom Norli Gruppen og NorgesGruppen Bok og Papir, som innebar at de to bokhandlerkjedene og, i tillegg til og Thanke ble samlet i det nye selskapet Norli Libris, for øvrig eid med 51 prosent av Aschehoug og 49 prosent av NorgesGruppen. Samtidig med dette ble det besluttet å etablere egen logistikkvirksomhet. Avtalen med Bring (som OCS da var blitt en del av) ble sagt opp, og Thanke overtok den tidligere logistikkanlegget til Midelfart på Lierstranda utenfor Drammen.NorliLibrisKontorspar

Det andre som skjer samme år er at ekspansjonsplanene til Thanke blir reversert og at selskapet igjen skal tilbake som en lukket vareforsyner inn i Libris- og Kontorsparkjeden.

Kai Skauby synes beslutningen om å etablerte egen logistikkvirksomhet var helt riktig og at det er av stor strategisk betydning å ha egen vareforsyning.

- Med en TPL-avtale har man begrenset handlefrihet. Bring ville gjerne ha oss til deres store anlegg på Berger, men dette er hovedsakelig bygget for helpallhåndtering mens vi plukker kulepenner. Det er mulig de hadde fått det til, men det hadde sikkert blitt veldig dyrt for oss, sier Skauby.

Den reverserte forretningsstrategien skapte imidlertid store utfordringer. Beslutningen ble tatt før Thanke var kommet halvveis i et svært stort løp, og resultatet var at man satt igjen med et stort lager, ditto sortiment og alt for mange ansatte.

Ikke bare stod Thanke foran en betydelig nedskalering. Satsingen på å utvikle selskapet til å bli en stor ekstern grossist hadde gitt blodrøde tall i flere år. Med en årsomsetning på drøye 100 millioner hadde Thanke et underskudd på 25 millioner i 2010, som økte til hele 32 millioner kroner i 2011.

Den store snuoperasjonen startet med at den tidligere ledelsen forsvant og Bjørn Spieler ble ansatt som midlertidig daglig leder. Samtidig ble Eilert Jens Sageng engasjert på logistikksiden. Han har arbeidet som selvstendig logistikkrådgiver i mange år, i tillegg til blant annet å ha vært logistikksjef i S-Gruppen, daglig leder i elektrogrossisten Malmbergs Elektriske, innkjøpssjef i Toyota Norge og ettermarkedsdirektør i Honda Norge. Jobben han utførte innledningsvis ble så høyt verdsatt at han kort tid etter ble spurt om han ville overta som daglig leder. Men snuoperasjonen hadde likevel så vidt begynt og fortsatte gjennom hele 2012. Fjoråret endte med et underskudd på 12 millioner kroner - en reduksjon på hele 20 millioner kroner i forhold til 2011-underskuddet. For inneværende år forventer Sageng en omsetning på ca. 115 millioner kroner og et tilnærmet 0-resultat.

- Til neste år skal vi tjene penger, men jeg skal ikke underslå at det ligger både mye blod, svette og tårer bak dette, fastslår Sageng, og forteller at organisasjonen er blitt redusert fra 43 til 18 medarbeidere og at sortimentet ble redusert fra ca. 9.000 til 2.400, men som senere er blitt økt igjen til dagens ca. 4.000.

For å kompensere for det sviktende boksalget har Thanke det siste året både fjernet enkelte varetyper og funnet frem til nye.

- I tillegg har vi tatt inn et tyvetalls leverandører som tidligere leverte direkte ut til bokhandlerne. I stedet for å levere til 180 butikker, leverer de nå til oss.

- Men andre ord en god tankegang fra NorgesGruppen som vil ha alt over eget grossistlager?

- Ja, det kan du si. Vi må ha høyere volumer gjennom her for å drifte selskapet på en forsvarlig måte. Det fungerer uansett veldig bra og gir oss en stor grad av forutsigbarhet, sier Sageng, som mener at Thanke nå fungerer veldig god både drifts- og logistikkmessig.

Til Libris, som omfatter ca. 90 kjøpmannseide og noen få sentralt eide butikker, kan man enkelt sagt si at de leverer alt det en bokhandler selger utenom bøker. I tillegg kommer leveranser til et trettitalls Kontorsparforhandlere som driver B2B av kontorprodukter i sine distrikter. Sageng forteller at de også har en rammeavtale med Posten Norge om leveranse av kontorrekvisita til alle landets postkontorer.

Bygget som Thanke holder til i på Lierstranda ble opprinnelig tatt i bruk av Midelfart i 1986 og fremstod den gang som et av landets mest avanserte logistikkbygg. Innredningen er tilnærmet uforandret, men selv om anlegget både er gammelt og fordelt over to etasjer, er det fortsatt svært effektivt. Mange av Thankes produkter er små med høy omløpshastighet og passer således relativt godt inn i anlegget som i sin tid ble optimalisert for kosmetikk.

Alderen gjør imidlertid sitt til at det begynner å bli vanskelig å få tak i reservedeler, og ofte må man på gråmarkedet for å finne slike. Spesielt når det gjelder PLS-er som det formelig kryr av. Kompleksiteten krever stor kompetanse og Sageng var derfor svært lettet da de etter en kort stund klarte å lokke Roy Fagerheim tilbake til sin gamle funksjon som lagersjef. Etter mange år i Midelfart kjenner han anlegget like godt som sin egen bukselomme.

På grunn av nedskaleringen hadde ikke Thanke bruk for hele bygget, og deler av første etasje er leid ut til NorgesGruppens lokale ASKO-lager. Derfor må varemottak og utkjøring skje fra det samme området, men Roy Fagerheim opplyser at dette ikke er noe problem.

I første etasje finner man også to tolv meter høye kranlagre, levert av daværende Høvik Stål. Det ene håndterer helpaller og er et rent bufferlager til plukk. I det andre plukkes det småordre i batch, opptil tolv ordre ad gangen. Varene som plukkes her legges i kasser, som føres på en bane opp i andre etasje hvor de ledes inn i et stort pakkeanlegg, opprinnelig installert av PackTech. Dette anlegget mottar også småplukk fra en Compact lagerautomat fra Nordverk Norge, for øvrig den første automaten her i landet som var utstyrt med to åpninger hvor innlagring skjer i bunn og plukket foregår på toppen. Pakkeanlegget fungerer også nærmest som et sorteringsanlegg, der hver butikk har sitt pakkespor. Etter sammenstilling og kontroll skrives det ut en følgeseddel. Deretter blir ordren pakket og ført ned til sammenstilling med ferdig plastrede paller som kommer ned fra palleplukkområdet.

Thanke leier selve bygget, men alt inventaret ble kjøpt. Det inkluderte truckparken som ifølge Sageng bestod av mye hummer og kanari. Det konvensjonelle palleplukket foregår i andre etasje. Løsningen som her ble arvet var langt fra optimal. Selv om reolene har paller i tre høyder, hadde den forrige eieren valgt å bare plukke fra de to nederste ved hjelp av støttebenstrucker.

Fagerheim og Sageng konstaterte fort at de hadde behov for flere plukkplasser, og en ny trucktype stod øverst på ønskelisten. Etter en grundig evaluering endte Thanke opp med en avtale med Jungheinrich, som har levert to plukktrucker av typen EKS 110. I tillegg har de tatt åtte eldre trucker i innbytte og det hele og fulle serviceansvaret, inkludert de få eldre maskinene som foreløpig er beholdt.

- Med de nye truckene har vi både fått økt effektiviteten og tatt i bruk flere plukkplasser. I tillegg har vi oppnådd en langt bedre ergonomi for truckførerne, sier Sageng, som samtidig roser Roy Fagerheim for den grundige evalueringen av både leverandør og trucktype.

Han kvitterer med å gi Jungheinrichs lokale salgsrepresentant, Espen Fristad, stor honnør for både hans innlevelse i Thankes problemstillinger og ikke minst for å være utpreget løsningsorientert. Truckmodellen han foreslo ble behørig prøvd hos to andre Jungheinrich-kunder hvor også Fagerheim fikk god tid til å snakke med truckførerne om deres erfaringer.

Før Thanke valgte Jungheinrich som leverandør, opplevde imidlertid Fagerheim store forskjeller blant leverandørene både når det gjaldt selve utstyret og prisnivået.

- Tradisjonelt har Jungheinrich ofte tapt leveranser på grunn av pris, men her var det altså motsatt?

- Det er riktig at det har vært kjent som et dyrt merke, men det er i ferd med å snu. Vi opplever nå at vi stadig oftere vinner på pris, og det skyldes at den norske importøren Jungheinrich Norge har jobbet hardt for å få ned prisene fra fabrikk, forteller Ragnar Pettersen. Han er salgsansvarlig i selskapets avdeling for system- og logistikkløsninger som tilbyr IT-hardware som truckterminaler, scannere, auto-ID og radio, i tillegg til lagerstyringssystemer (WMS), RFID-basert lagernavigasjon, ulike automatiske trucker og reoler. Moderselskapet har lenge fremstått som en slik totalleverandør - som i tillegg til å levere trucker også kan ta ansvaret for nær sagt hele lageret. Nå er denne satsingen også kommet her i landet.

Truckene til Thanke ble blant annet levert med fabrikkmontert truckterminal.

- Da Espen Fristad tilbød oss det, jublet vi, forteller Roy Fagerheim. - Vi har hatt slike på de andre truckene våre også, men de er blitt kjøpt i løse deler og blitt montert av oss selv.

- I tillegg til å slippe å klø seg i hodet og lure på hvor man skal bore og trekke kabler og hvorledes man skal montere, er det også en stor fordel for kunden at vi tar ansvaret for produktet. Terminalene vi tilbyr er levert av Motorola og er naturligvis laget for tøff drift. De kjører Windows og kan derfor enkelt settes opp slik at de har nøyaktig de samme skjermbildene som Thankes andre truckterminaler, forklarer Pettersen.

- Dessuten var de vesentlig billigere, tilføyer Fagerheim.

Selv om terminalen er utstyrt med en berøringsskjerm, valgte Thanke å få installert et eksternt tastatur. Pettersen opplyser forøvrig at de kan levere ulike typer terminaler, og rett over nyttår vil det bli lansert en ny og større som kjører Windows 7.

Jungheinrich EKS 110 er konstruert for effektivt plukk opptil tredje reolnivå og er blitt godt mottatt av truckførerne til Thanke. Overgangen fra de gamle støttebenstruckene var imidlertid stor, så litt tilvenning var påkrevet.

En funksjon ble imidlertid høyt verdsatt fra første øyeblikk; tilleggsløftet av gaflene. I stedet for fastmonterte gafler som følger plattformen slavisk opp og ned, kan pallen heves og senkes 750 mm i takt med plukket.

- Du kan godt si at man på den måten har med seg et mobilt løftebord, forklarer Pettersen.

Truckene er også utstyrt med medbringerknapper på siden som gjør at truckfører kan flytte på trucken uten å måtte gå opp på plattformen.

Kombinasjonen av truckene og en generell fintuning av logistikkfunksjonene har gitt gode resultater.

- Mye var galt i begynnelsen og vi hadde feilplukk opp i hele 2 prosent. Nå er det kommet ned i 0,19, forteller Fagerheim. - Gjennomsnittlig antall plukk per person pr. time er økt fra 11 til over 40. Antall plukkere er forøvrig blitt redusert fra 23 (inklusive vikarer) til åtte, legger han til.

Totalt har Thanke mellom 35.000 og 40.000 plukk per måned, eller gjennomsnittlig 1.400 til 1.600 linjer pr. dag. Sageng opplyser imidlertid at sesongsvingningene er formidable og nå før jul er de på nærmere 4.000.

Thanke må forholde seg til en relativt kompleks it-løsning, men ifølge Sageng fungerer det bra. Ordre mottas gjennom to forskjellige systemer; Norli Libris bruker en kasseløsning fra Oracle, mens flesteparten av de kjøpmannseide Librisbutikkene og mange i Kontorspar bruker Vismas butikkløsning CS. Ordrene herfra blir overført til ERP-systemet Axapta som nylig er blitt tatt i bruk, og derfra går de til Astro WMS som ble arvet etter Midelfart. Sageng mener dette er et bra lagerstyringssystem, i hvert fall når man utnytter all funksjonaliteten i det på en riktig måte. Og godt er det. - Styringen av både pakkeanlegget, kranlagrene og den gamle lagerautomaten er så innfløkt at vi nesten ikke orker tanken på å bytte WMS, sier han med et smil.

Thanke leverer til totalt 350 kunder. Etter å ha brukt Bring i begynnelsen, skiftet de ved nyttår over til Schenker. De henter fast to ganger per dag og kommer oftere ved behov.

Sageng og Fagerheim har mange lovord komme med til sin nye transportør.

- En av de største utfordringene våre var sammenstilling. Den jobben er nå overlatt til Schenker. Det eneste vi gjør er å få varene ut i containeren. De har en fremføring på 97 prosent og har også kommet med mange gode innspill slik vi opplevde med Jungheinrich. Vi vil helst se på våre leverandører som gode samarbeidspartnere, og det er i hvert fall de to selskapene gode eksempler på, sier Sageng, som legger til at de også har gjort mye med sendingsstrukturen.

- Tidligere bestilte bokhandlerne når de ville, og alt var fraktfritt for dem. Nå har vi innført fraktfrigrenser og faste ordredager, og avhengig av størrelse får butikkene varer én eller to ganger per uke. Kontorspar får gjerne litt oftere, siden det er snakk om større leveranser til deres lokale lagre.

Det er mye man kan ønske seg. Etter at Pettersen fikk vist frem og demonstrert en automatisk truck for Fagerheim og Sageng, kan de eksempelvis gjerne tenke seg en slik.

- Det hadde sikkert vært deilig å bare slå av lyset og gå hjem og vite at en slik hadde jobbet hele natten for oss. Men det er nok ikke aktuelt nå i hvert fall. For oss er det viktig å vise eierne at vi kan drive en solid og lønnsom virksomhet med det utstyret vi har. Men det trengs nok en videreutvikling etter hvert. Foreløpig er ikke vedlikeholdskostnadene på kranene og det øvrige utstyret så ille, men hvis vi skal fortsette å drifte dette i mange år fremover blir nok kostnadene høye. Da må vi se på alternativer.

- Og drømmen da?

- Vi kan tenke oss mye, vi. Mange av varene våre ville eksempelvis ha passet perfekt inn i AutoStore, men foreløpig er ikke omsetningen høy nok til at det er aktuelt, sier Sageng, som legger til at de etter nedskaleringen har veldig god plass på lageret og gjerne skulle ha levert mye mer enn de gjør i dag.

- Målet er helt klart å utnytte anlegget, og vi tar mer enn gjerne 3PL for andre. Men foreløpig konsentrerer vi oss om våre egne varer. Så langt har vi oppnådd en svært god halvårseffekt. Når vi ser helårseffekten av omleggingen en gang til neste år, er jeg sikker på at den vil indikere god lønnsomhet og at dette kan bli en meget god butikk, avslutter Eilert Jens Sageng.

www.logistikk-ledelse.no © 2013