Tilbake til fortiden: Nostalgisk på Løkka
Nostalgisk på Løkka
Marokkanske fliser, god gammeldags service og en Citroën HY fra 1974 er en oppskrift som ser ut til å fungere for Far-far på Grünerløkka i Oslo.
Citroën HY er utvilsomt et sjeldent syn her til lands. På Grünerløkka finnes det likevel en som brukes som firmabil. Foto: Pål André Skogen
Pål André Skogen
Litt halv-bortgjemt øverst på Grünerløkka ligger en flisebutikk utenom det vanlige. Far-far startet for tre år siden, og lever av å selge håndlagde, marokkanske fliser til hele Norden.
Det første året var firmaet basert i varerommet på den andre firmabilen - en Ford Aerostar fra begynnelsen av 90-tallet.
- Da vi begynte å regne på hvor mye det kostet å kjøre rundt med en bensinslukende V6-er, fant vi fort ut at det var like greit å leie et lokale, sier Lasse Koxvold, en av de to eierne av Far-far, og vår vert denne formiddagen.
Dermed ble det til at de overtok den gamle stallen til det som en gang var huset til bryggerimesteren på Ringnes Bryggerier. I senere tid har det vært brukt som hjem for barn med vanskelig oppvekstsvilkår, og da var butikklokalene vaskeri. - Det sto et par vaskemaskiner og en kum her da vi flyttet inn, men bortsett fra det var det stort sett tomt, sier Koxvold.
Citroën HY
På gårdsplassen står det parkert en godt brukt, men velholdt Citroën HY fra 1974. Den kom på plass i januar, og brukes både til promotering og levering.
- Vi bruker den stort sett når vi skal kjøre ut fliser til for eksempel restauranter og andre steder med mye folk, sier Koxvold.
Han forteller om en toppfart på rundt 80 kilometer i timen - hvis du er heldig og har medvind. Da bør man etter sigende også holde seg ganske godt fast. Det er med andre ord ikke verdens mest komfortable bil det er snakk om, men noe annet er vel ikke å forvente av en mer enn 60 år gammel konstruksjon.
Det er ikke bare bilen i seg selv som ser gammel ut. På utsiden er det malt profilering på en måte som rett og slett ikke gjøres lenger. Den er utført av Asker Fargehandel, og Koxvold innrømmer at han var litt spent første gang han skulle se det ferdige produktet.
- Vi hadde levert skisser til dem, men dette er et firma som for det meste driver med russebusser. Her var det imidlertid snakk om noe som skulle vare i mange år, sier han. Til tross for den lille bekymringen bedyrer han at de ikke kunne vært mer fornøyd med resultatet.
Bondeopprør
HY var franskmennenes standardvarebil i flere tiår. Produksjonen startet opp i 1947 og varte helt frem til 1981. Visstnok skal Citroën ha planlagt å stanse produksjonen en gang på 70-tallet (som fortsatt ville gjort HY til en langtlevende modell), men det ville ikke franske bønder ha noe av. Dette var nemlig deres bil, og de brukte den til det aller meste - både på og utenfor veien.
Her hjemme ble bilen likevel aldri like populær. Lasse forteller at mye av grunnen var fordi mange gikk som fiskebiler, og det betød naturlig nok mye kontakt med saltvann og sjøluft. Ikke akkurat to ting som går veldig godt sammen med en gammel Citroën. Resultatet var at bilene fort rustet i stykker, og norske bedrifter valgte heller å kjøpe Volkswagen Transporter og Ford Transit. Teknisk sett er det likevel ikke så mye som er galt med HY. Det er en veldig enkel bil med enkle løsninger, så det er få ting som faktisk kan gå i stykker. Det var også en av grunnene til at den var elsket av franske bønder. Som seg hør og bør på en Citroën er det likevel noen små særegenheter som man ikke finner på så mange andre biler. Blant annet har girkassa et spesielt mønster hvor førstegir er ned og til høyre, i motsetning til det vanlige opp og til venstre (eventuelt ned til venstre).
HY-en til Far-far er heller ikke fri for rust.
- Vi ville ha en bil som var litt brukt. Denne ble kjøpt inn via en nederlender som lever av å spore opp og formidle HY-er over hele Europa. Vi fortalte vare hvilken farge og stand vi ville ha, og så kom han etter hvert opp med denne, forteller en stolt eier.
Bortsett fra de brune flekkene har det ikke vært så mye galt med Far-fars bil.
- Jeg skrur jo litt selv, og gjennom Citroën-klubben fikk vi kontakt med en kar som planet toppen og overhalte ventilene for oss. Den er ikke så alt for dyr å holde i drift.
Mye oppmerksomhet
Og grunnen til at det ble akkurat en HY? Lasse er Citroën-entusiast. Han har hatt blant annet DS tidligere, og har nå en GS som privatbil. På spørsmål om han får mye oppmerksomhet, er svaret enkelt og greit: Ja!
- På vei opp hit tidligere i dag, var det blant annet en liten jente som ga meg tommel opp da jeg kjørte bak trikken, forteller han. Det er visst også overraskende mange av byens mindre privilegerte borgere som har hatt en slik bil ifølge deres egne fortellinger. Hvor mange av dem som er sanne er nok et litt annet spørsmål.
Det er ikke til å legge skjul på at dette også er et slags reklamestunt med praktisk verdi. Hvis målet først og fremst var å flytte på ting ville det nok vært både billigere og mer komfortabelt med en moderne varebil. Men ville man fått like mye oppmerksomhet med en av bilene som var mer populære her på 60 og 70-tallet?
God, gammeldags kundeservice
Mens vi står og snakker om bilen kommer en kunde rullende inn på plassen. Butikken åpner egentlig ikke før om halvannen time, men det spiller ingen rolle. Med en litt humoristisk tone anbefaler innehaveren kunden å sjekke internett før han tar turen neste gang, men sier han skal gjøre et unntak denne gangen. Etter at kunden har fått det han var ute etter, sier Lasse det mange tenker, men få gjennomfører: - Service er ekstremt viktig. Man får ikke den samme servicen hos store kjeder som hos noen som virkelig bryr seg om det de driver med.
Han bedyrer at de har et godt forhold til de større aktørene i sin bransje. Far-far ser litt på dem som den trygge onkelen i familieselskapet. Han som gjør det som er smart og som alltid har en god historie på lur. De prøver derimot å være den litt eksentriske fetteren som finner på sprell.
Familiemetaforene er mange, og det er kanskje ikke så rart når butikken heter Far-far. Men hvorfor gjør den egentlig det? Koxvold forteller at de hadde en prosess rundt navnet, og kom frem til at det egentlig ikke var noen grunn til man måtte ha "flis" som en dominerende del av navnet. Far-far skal bringe assosiasjoner til hyggelige besteforeldre som har mye kunnskap, og det er ikke til å legge skjul på at bedriftene som holdt på for 50-60 år siden er inspirasjonen til hele prosjektet.
- Dessuten var jo både Megaflis, Flisekompaniet og Right Price Tiles opptatt, ler han.
Når vi er på besøk er bilen stort sett tom. En kasse med diverse småtteri, en skjøteledning og fire piggdekk er det eneste som befinner seg i varerommet. Far-far har egentlig planer om å la bilen stå når vinteren kommer. Det skyldes hovedsakelig det kjærlighetsforholdet en gammel Citroën har til brunfarget metall. Det er likevel ikke utenkelig at bilen blir tatt med ut noen tur også i vinter - om ikke annet kun for å bruke piggdekkene. Koxvold forteller at det ikke var spesielt enkelt å få tak i de nødvendige dekkene. I motsetning til de fleste andre biler, har ikke denne felger som måles i tommer. Her går det i millimeter.
- Har du noen gang prøvd å få tak i piggdekk i millimeterstørrelse?, spør han retorisk.
Og det er ikke bare piggdekkene som er sjeldne. Ifølge Koxvold finnes det bare fire-fem registrerte HY-er i Norge, og kun to som er registrert som firmabiler. Nå får vi bare håpe at flere velger å gjøre det samme. Vi sier ja til flere klassiske varebiler i bransjen der det er mulig!
www.logistikk-ledelse.no © 2013