Helgeland Dyretransport: Transportbransjens virkelige cowboyer
Transportbransjens virkelige cowboyer
I Bjerka ligger Nortura sitt eneste anlegg i Nordland. Fra Salten i nord til grensen mot Trøndelag i sør fraktes storfe, gris og småfe hit for slakting. Vi har vært med Helgeland Dyretransport og lastet kommende biff og bacon.
Familien Hjartland har drevet gårdsbruk og dyretransport siden 1962. I dag er Sten Eirik daglig leder for 10 dyrebiler i Midt-Norge. Foto: Frode Tellevik
Frode Tellevik
Storoksen får gå sammen med damene sine i den store innhegningen nedenfor gårdstunet på Hjartland, noen mil nord for Sandnessjøen. Intetanende om at sjefen på gården også er sjef for siste reis for slekt og venner i hele fylket. Sten Eirik Hjartland har ikke hatt hjerte til å fortelle det enda. Oksen får tidsnok vite.
Nå er det bare tre slakteanlegg igjen i Nord-Norge, foruten Bjerka slaktes det i Målselv og Karasjok. Det betyr lange turer for dyra, men transport er billigere enn å ha et slakteri i drift.
Storbonden på Hjartland har arvet både gårdsbruket og dyretransporten fra sin far, som kjørte dyretransport allerede i 1962. Nå driver han firmaet sammen med medeier Olve Haugen i Brønnøysund. Også han arvet dyretransporten av sin far.
- I 2003 bestemte Nortura seg for å privatisere dyretransporten og kun ha en transportør å forholde seg til. Da bestemte Olve og jeg oss for å samarbeide, forklarer Sten Eirik.
Det startet med en paraplyorganisasjon som begge kjørte under, men i 2006 slo de alt sammen i Helgeland Dyretransport AS. Det har fungert veldig bra og alt ble mye enklere med ett regnskap og lønn fra firmaet.
- Dyretransporten er det vi tjener pengene på. Gårdsdriften er en veldig tidkrevende hobby, selv om det går i pluss. Det blir mer en livsstil enn en jobb, erkjenner han.
Litt livsstil er det nok å kjøre dyretransport også, i hvert fall på Helgeland.
De forskyver arbeidsuken litt her midt i Norge. Noen uker tar de helg onsdag og andre torsdag. Fredag og lørdag er fridager, mens søndag er jobbedag igjen.
- De to høstmånedene det er sesong for saueslakt, blir det ofte et lass fredag morgen også. Over 1 000 sauer for dagen blir slaktet i Bjerka i den perioden, mens de har oppbevaringsplass for halvparten. Da er det viktig at bilene kommer i jevn rekkefølge.
Det er en kabal å få dette til å gå opp, for distriktet vårt er så vidt og med mange ferger til øyer på Helgelandskysten, sier Sten Eirik.
Storfe
Vi blir med til Levang. Her står to av bilene klare til å laste oksene til Håkon Audun Skjærvoll.
Sjåførene Terje Nerleirmo og Frank Bjørsvik hjelper hverandre med lastingen.
- Storfe først og gris etterpå går greit, motsatt kan være verre, sier Terje, som skal fylle opp bilen med nettopp gris etter at oksene er om bord.
- Når oksene ser et dyr de aldri har sett før, vil de ofte ikke inn på bilen. Grisen er mer likegyldig til verden og mest opptatt av alt som lukter rart. Det hender vi henter dyr som har dårlig lynne. Da er det greit å se dem tidlig og skjønne hva vi har med å gjøre. Vi utnytter at de er flokkdyr og sender de andre inn på bilen først, fortsetter han.
Litt lokking og luring må til også i dag, før de første oksene tør å ta steget inn på bilen som har destinasjon mot de evige jaktmarker.
Grensen er fortsatt åtte timer fra første dyr er på bilen og til de skal leveres på slakteriet.
- Vi er ofte i grenseland på de lengste rutene våre. Bindal og Vega er utfordrende, da må rutene legges opp rett om vi skal greie det. Mattilsynet passer godt på oss når det gjelder transporttid. Der er det ikke noe slinger i valsen. Skjer det uforutsette ting hender det jo at vi ikke klarer det innenfor tidsfristen. Da bruker vi avvikskoder alt ettersom veien er stengt eller ferga ikke går. Det må dokumenteres, men får ikke noe konsekvens ut over det, forklarer Sten Eirik.
Rutene for innhentingen blir lagt opp hos Nortura, før de sender dem til transportøren for godkjenning.
- Vi må kvalitetssikre at det er gjennomførbart og fordele bilene, så det er et delt ansvar her.
Helgeland dyretransport har biler stasjonert på forskjellige steder i fylket. Mo i Rana, Korgen, Leirfjord og tre stykker rundt Brønnøysund. Det transporteres mye fra området rundt Brønnøysund, der det blant annet har satt en semi i drift.
- Det var et prøveprosjekt. Vi fikk den i 2008 og den har fungert som tenkt. Det ble etablert mange store griseprodusenter i Sør-Helgeland på den tiden. Semien er optimal når vi kan laste fullt med gris eller storfe på en eller to gårder. Da går det raskt både å laste og losse. Den er også snarere å vaske enn en bil og henger.
Den har sine klare begrensninger på fremkommelighet. Den trenger plass, men vi bruker den omtrent hver dag. Det hender vi bruker tilkjøringsbil hvis det trengs. Det handler også om å spare tid, fastslår Sten Eirik.
Gris
Oksene lager litt leven der inne bak luftegitteret, men ikke mer enn det Terje er vant med. Han fyller ut papirene og får kvittering av bonden for at antallet stemmer, før han tar av seg arbeidsklærne og setter støvlene i desinfiseringsvæske i verktøyskapet på siden.
Noen mil tilbake mot Sandnessjøen venter uvitende griser som også i dag skal sørge for full tonnasje før kursen settes mot Bjerka.
Bilen er bare et år gammel og bygget optimalt.
- Fire akslinger er ikke så veldig vanlig på denne type biler, men skal vi fylle opp skapet med gris, så må vi ha det. Nå kan jeg laste 100 gris på bilen og kjøre lovlig. Den er fenomenal å ta seg frem med på vinteren, med det store overhenget. Har til gode å stå fast på glatta når jeg løfter begge akslingene. Vi bruker ikke henger på denne bilen, for den er nesten 12 meter som den er, sier Terje og ratter en robust Volvo FH500 med rundt 19 tonn egenvekt ut på fylkesvei 17.
Helgeland dyretransport har for tiden ti enheter, inkludert tre biler som går mest i den travle sesongen.
To Scania og resten Volvo. Sistnevnte har servicepunkter både i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund, så det passer veldig bra, ifølge sjefen.
Sjåførene her har dyretransport som fulltids arbeid. I bakhånd har de en avløser som driver gårdsbruk.
- Det er vanskelig å få tak i de rette folkene til denne jobben. Man må trives med dyr og helst ha noen relasjoner til den næringen. Kontakten med dyrene er det primære, men kjøreerfaring er også en klar fordel, mener Sten Eirik.
Lasting av dyr handler mye om teknikk, og å se an situasjonen. Storfe er den største utfordringen og det desidert farligste å holde på med.
- Vi har hatt noen småskader. Vi har egentlig vært veldig heldig.
Søndagsjobb
Terje er vant med dyr, så han føler seg trygg.
- Jeg trives veldig godt i denne jobben. Har kjørt i fem år og jobbet før det på et høvleri som ble lagt ned. Jeg ville prøve noe helt annet og dette har fungert veldig bra, smiler han mens han ser etter skiltet med rette gårdsnavnet på. Det dukker opp der han mente det skulle være. Vi svinger inn og rygger til rampen foran grisefjøsen.
Helgelendingene har to dyreskap med denne høyden, beregnet på to etasjer fordelt på storfe og småfe. Ifølge Sten Eirik kommer de til å kjøpe en slik bil til når den neste bil og hengeren skal byttes ut, for å få utnyttet skapet bedre. Det stopper på vekten på en treakslet bil. Skapene handler de som regel hos Aune Karosseri i Stjørdal.
Det virker etter hensikten. Grisene går på loftet over hodet på nysgjerrige okser.
Oksene bruker lengre tid enn grisen på å roe seg ned når bilen kjører, men de legger seg ofte ned etter hvert og finner roen. Spesielt kjøttfe har en mer avslappet holdning til transport. Uansett må man planlegge kjøringen godt når man har dyr i bilen.
Det er for sent å bremse når svingen er der.
- Hva med jobbing hver søndag da? Er ikke det litt familiefiendtlig, spør vi når vi igjen er på veien.
- Det er jo det. Vi har ofte forskjøvet arbeidstid også og jobber ettermiddag og kveld.
Jeg var aktiv i idrettslaget før men det måtte jeg bare legge på is etter at jeg begynte i denne jobben, sier Terje.
Det er mye man kan akseptere så lenge man trives i jobben. En jobb som handler om sau, gris, kyr og okser, og litt om lastebilkjøring av den hensynsfulle sorten.
Det svære anlegget til Nortura ruver like ved E6 i Bjerka. Her vil livet snart ta slutt for de fleste av våre medpassasjerer.
Vi får et bilde av Jørn Kåre Hestø med semien full av gris også, før vi avslutter oppdraget denne dagen. Dyretransport er annerledes. Koselig og beroligende, på en måte. Stress er fremmedord. Kanskje et paradoks da, at denne gjengen er de virkelige cowboyene i transportbransjen.
www.logistikk-ledelse.no © 2013