Sikkerhet i transportkjeden: Flyfraktsikkerhet – nødvendighet og utfordringer
Flyfraktsikkerhet - nødvendighet og utfordringer
Høsten 2010 ble det oppdaget bomber i flyfrakt- og postforsendelser fra Jemen og Athen. Dette førte til en ytterligere innstramning av sikkerhetsregimet innen flyfrakt. Selv om slike tiltak er aldri så nødvendige skaper de også utfordringer. Så hvor står vi - og hvor går vi?
Med utgangspunkt i at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste ledd omfatter flyfraktsikkerhet alle aktører som er involvert i denne type transporter. Illustrasjonsfoto: US Department of Homeland Security
Olav Hermansen
Det er ikke fritt for at flyspeditører med en del års erfaringer stundom griper seg i å tenke tilbake til «gode gamle dager» før 2001. Da kunne man i siste liten kapre en taxi for forsendelse av en pakke til flyplassen og få den ekspedert 20 til 30 minutter før avgang. Historier om flyspeditører som løp ut til flyveren på rullebanen rett før avgang med en «haster som bare»-pakke er det også flere av.
I dag er flyfraktverdenen helt annerledes. Sikkerheten knytter seg særlig til to forhold, fysiske kontroller og sikring av at aktørene i transportkjeden har security-kunnskap og rutiner på plass.
Fysiske kontroller
Scanning og sniffing er to vanlige former for sikkerhetskontroll. Scanning av gods skjer ved hjelp av røntgenmaskiner. «Sniffing» er en betegnelse for maskiner som kan identifisere ulike typer sprengstoff. I tillegg gjør de som sjekker godset også håndssøk og visuelle kontroller.
Sikkerhetsgodkjente fraktleverandører er ansvarlige for at sikkerhetskontrollen blir gjennomført. De kan enten gjennomføre den i egen regi eller via en lufthavnoperatør som underleverandør. I motsetning til når vi opptrer som flypassasjerer skjer kontroll av godset gjerne flere ganger under veis. Det er egne tilleggskrav ved flyfraktforsendelser til USA. Flere flyekspresselskaper har utover dette innført scanning som standard uansett destinasjon.
For ikke autoriserte parter i flyfraktkjeden skal alt gods scannes. Og da kommer det i tillegg en ekstra linje på fraktregningen. Derved er vi kommet fram til et helt sentralt forhold i gjeldende security-tankegang; sikkerhetskjeden.
Sikkerhetskjeden
Med utgangspunkt i at en kjede ikke er sterkere enn det svakeste ledd omfatter flyfraktsikkerhet alle aktører som er involvert i denne type transporter.
De første som måtte tilpasse seg nye sikkerhetskrav og rutiner var fly-, flyekspresselskapene og flyspeditørene. Det skal ikke legges skjul på at dette har vært en til dels både krevende og kontroversiell omstilling. Ikke minst fordi blant annet flyspeditørene også ble satt til å passe på at andre aktører, slik som laste- og budbilfirmaer og vareeiere, iverksatte nødvendige sikringstiltak.
En erfaren flyspeditør illustrerer noen av de dilemmaer man kan komme opp i:
Det er i praksis vanskelig å bruke en lastebil med kapell i dagens for- og ettertransporter ved flyfrakt. En sjåfør kan komme til å bryte sikkerhetsbestemmelsene om han må på do.
Når sant skal sies har det i årenes løp blitt en atskillig bedre dialog mellom myndigheter og næringsliv før innføring av nye sikkerhetsregler innen flyfrakt. Men til syvende og sist må Norge langt på vei danse etter EUs regler. For dette er en del av EØS-avtalen.
Audit-turismen
En av oppgavene ekspress- og flyfraktspeditørene ble pålagt fra Luftfartstilsynet var å sikkerhetsgodkjenne sine kunder. Når forskjellige flyspeditører besøker samme kunde for å oppnå samme type godkjenning kan det hele få et skjær av ufrivillig komikk. Trond Erik Løwgren, FMC Kongsberg Subsea, skildrer dette fenomenet, som uhøytidelig har fått oppnavnet "audit-turismen":
Vi er store brukere av flyfrakt og sender vårt gods via forskjellige selskaper. Det har hatt som følge at vi en dag får besøk av Panalpina, en annen dag av DHL, av Kuehne + Nagel og så videre. De skal alle "godkjenne oss". Når jeg i tillegg ser at de forskjellige selskapenes besøk ender opp med rapporter på ulike skjemaer, utviklet av hvert av selskapene, kan jeg ikke annet enn å dra på smilebåndet.
Luftfartstilsynet vil selv godkjenne flyfraktbrukere
Kontrollmyndighetene, det være seg i så vel i EU, hvor føringer for vårt sikkerhetsregime legges, som i Norge, har etter hvert innsett at den såkalte «audit-turismen» har sine klare begrensninger. En annen viktig grunn til at myndighetsgodkjenning kan være å foretrekke er at en derved unngår konkurransevridende forhold. Dette fordi fraktleverandørene da ikke føler seg presset til å sikkerhetsgodkjenne sine kunder.
Også for flyfraktbrukere, som ønsker å bli sikkerhetsgodkjent av Tollvesenet for å få status som «Authorised Economic Operator» (AEO), har et «ok-skjema» fra flyspeditør A eller B begrenset verdi.
Derfor har Luftfartstilsynet, med EU-regelverket i bakhånd, kommet på banen ved godkjenning av flyfraktbrukere som «kjent avsender» (known consignor). I skrivende stund (mars 2012) gjelder en overgangsordning. Vi lar Lars-Arne Bue til Luftfartstilsynet forklare nærmere:
- Kjente avsendere som var utpekt av en sikkerhetsgodkjent fraktleverandør (les flyspeditør o.l.) før første mars 2011 kan beholde denne godkjenningen frem til 29. april 2013. Men etter den tid vil alle vareeiere som benytter seg av flyfrakt måtte være godkjent av Luftfartstilsynet.
En klar fordel ved å få status som kjent avsender er at vareeier selv kan utføre sikkerhetskontroller innomhus. Han vil da ikke i samme grad bli utsatt for alle de fysiske kontrollene en ikke godkjent avsender må regne med. Slike kontroller kan i verste fall medføre at tidsfordelen med flyfrakt «spises opp».
Om kravene for å bli godkjent avsender sier Lars-Arne Bue:
- Kravene til kjente avsendere omfatter blant annet krav til prosedyrer for kontroll ved ansettelse av personer som får tilgang til identifiserbar flyfrakt, samt opplæring av disse. Videre må virksomheten fysisk sikre sitt område, med spesiell fokus på innpasseringskontroll til områder der flyfrakt produseres, pakkes, oppbevares eller sendes ut. Det stilles også krav til transporten av flyfrakten.
Mer informasjon på nett
Det er i dag mildt sagt en betydelig utfordring å tilby flyfrakt i Norge uten å være godkjent av Luftfartstilsynet. Hvis du vil vite hvilke som er sikkerhetsgodkjente fraktleverandører kan du gå inn på. Deretter åpner du fanen «Security» og klikker deg inn under «Sikkerhetsgodkjente fraktleverandører». Under Security-fanen finner du for øvrig mye nyttig informasjon om gjeldende regler, praksis og kontaktpersoner, også på området flyfraktsikkerhet.logistikktilbyderewww.luftfartstilsynet.no
- Vi i Luftfartstilsynet er bekymret over at ikke flere har kommet på banen for å bli godkjente, forteller Lars-Arne Bue.vareeiere
Tiden fram til april 2013 går fort. Bue oppfordrer derfor til å gå inn på Luftfartstilsynets hjemmeside under «Security», hvor man finner informasjon både om aktuelle søknadsprosedyrer og gebyrer, og til å ta kontakt.flyfraktbrukerne
----------
Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel.Olav Hermansen
Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms® 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.
www.logistikk-ledelse.no © 2012