Kontinuerlig forbedring: Undervisningsbyggs første passivhus - et prosjekt til etterfølgelse
Undervisningsbyggs første passivhus - et prosjekt til etterfølgelse
Fra skolestart i år vil elevene på Østensjø skole i Oslo ta i bruk Undervisningsbyggs første passivhus. Det eksemplifiserer innovasjon og nytenking, men også i stor grad det kommunale foretakets kontinuerlige forbedringsarbeid som er forankret i styringssystemet ProSmart og avvikshåndteringssystemet AviSmart.
Undervisningsbyggs miljørådgiver Bodil Motzke, prosjektleder Ragnar Jacobsen, og Bjarte Hårklau fra Veidekke
Line Thams Reiersen og Stein Smaaland
Bygget på Østensjø skole huser gymsal, aktivitetsskole og klasserom. Det var i utgangspunktet ikke tenkt som et passivhus, men motivert av Bystyrets vedtak "Grønne bygg" i 2010 - som innebærer at alle kommunens nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra 2014 - foreslo Undervisningsbygg kroppsøvingsbygget som et pilotprosjekt.
- Et spennende og veldig lærerikt prosjekt, forteller prosjektleder i Undervisningsbygg, Ragnar Helge Jacobsen. - Bygget var godt egnet fra begynnelsen av på grunn av den kompakte bygningskroppen og størrelsen på prosjektet. Den arkitektoniske utforming av bygget er viktig for at det skal være mulig å oppnå passivhuskravene, da det er de fysiske tiltakene som skal legge grunnlaget for de tekniske, og ikke omvendt, fortsetter han.
Prosjektlederen vektlegger at alle byggeprosjekter krever et godt samarbeid mellom de involverte og god planlegging, og kan fortelle at pilotprosjektet samtidig har bydd på noen annerledes erfaringer:
- En utfordring ved å bygge et passivhus er å være kreativ innenfor de kravene som er satt. De er ofte strammere enn ved andre bygg, som betyr at man må være enormt fokusert på detaljer. Jeg mener at dette også kan heve byggekvaliteten generelt, sier Jacobsen.
Miljøvennlig skole
Et passivhus krever minimalt med tilført energi til oppvarming uten at det går utover komforten inne. Dette gjøres gjennom en meget godt isolert bygningskropp med minimale luftlekkasjer og kuldebroer, og styrt ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning.
- Både vi i Undervisningsbygg og vår entreprenør Veidekke har brukt mye tid på å sikre at bygget er tett nok til å oppnå kravene til passivhus. Vi er godt innenfor kravene til tetthet for passivhus. I tillegg er ventilasjonsanlegget bygget for at inneklima skal være av like høy standard som andre skolebygg. Høy luftutskifting er energikrevende, og vi er svært fornøyd med at vi ikke har noen fravik på dette området, og samtidig klart å oppnå kravene til passivhus, sier Jacobsen.
Bygget har generelt en høy miljøprofil: Det varmes opp dels via fjernvarme og dels via energibrønner, og belysningen i bygget er styrt av tilstedeværelse og dagslyssensorer. Det er også benyttet miljøvennlige materialer i hele bygget, der overflaten er trebasert.
Et prosjekt til etterfølgelse
Undervisningsbygg er det første i Oslo kommune som bygger etter passivhuskrav, og foretaket har flere prosjekter i startfasen; blant annet bygges nye Bjørnsletta klassetrinn 1 - 10 skole etter passivhusstandard. Dette er også et forbildeprosjekt i klimaprogrammet FutureBuilt.
Prosjektleder Jacobsen understreker at prosjektet på Østensjø har vært viktig for Undervisningsbyggs fremtidige prosjekter:
- Prosessen med bygget på Østensjø skole har gitt oss verdifull erfaring, som vi også overfører til kommende prosjekter. Prosjektering og bygging av passivhus krever endret fokus fra hva dagens praksis tilsier, og påvirker alle fasene i et byggeprosjekt. Med tanke på at de generelle, tekniske kravene til skolebygg utvikler seg i denne retningen, er det viktig at vi er frempå og utvikler oss raskt på dette området.
Kontinuerlig forbedring
Passivhus eksemplifiserer Undervisningsbyggs innovasjon og nytenking. Minst like gjengs er Undervisningsbyggs skrittvise forbedringsarbeider. Dette omfatter å stadig forbedre arbeidsmetoder og rutiner innen planlegging (overordnet utfra skolebehovsplanen og rammer satt av Utdanningsetaten, og spesifikke lokale krav og forventninger), utbygging (nybygg og rehabilitering), sluttevaluering (erfaringsoverføring til andre prosjekter, og systematisk overlevering til drift), samt iverksettelse (gjennomføring av den videre forvaltning, drift og vedlikehold).
Fundamentet for Undervisningsbyggs forbedringsarbeider er styringssystemet ProSmart og avvikshåndteringssystemet AviSmart. Til sammen bidrar disse til at Undervisningsbyggs virksomhet fortløpende tilfredsstiller krav og forventninger til kvalitet, sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø (HMS og SHA), og samtidig konkretiserer Undervisningsbyggs forretningsstrategi, risikovurderinger, internrevisjoner, samt innfrielse av Oslo kommunes fremtidige krav om miljøvennlige bygg.
-----------
Fakta om Undervisningsbygg Oslo KF
Fakta om kroppsøvingsbygget på Østensjø skole
www.logistikk-ledelse.no © 2012