Nest største containerhavn i Norge

Med den nye containerhavnen på Revet er Larvik blitt Norges nest største containerhavn. Siste år vokste trafikken med 5 prosent når det gjaldt containere, mens totaltrafikken gikk opp hele 20 prosent. Larvik havn er i ferd med å innta en stor plass i Østlandsområdet, i og med at man har nærsjøtrafikk til både England og kontinentet, fergetrafikk til Jylland og stor steineksport over havnen.

Christian Ryg

I 2003 ble det vedtatt å flytte fergeterminalen fra sentrum av byen og ut til Revet. Som i mange andre havnebyer, ønsket byens politikere å utvikle sentrum til andre formål en havnedrift. Denne flyttingen krevde imidlertid en fullstendig ny reguleringsplan for havnen. Denne planen ble vedtatt i 2008, og man kunne komme i gang med bygging av nye anlegg. Det første som måtte til var fergeterminalen for Color Lines nye hurtigferge. Superfast 2 gir en attraktiv og rask forbindelse mellom Larvik og Jylland, med bare 3,5 timers overfart. Ikke bare passasjerene, men i stor grad godstransportørene setter pris på dette tilbudet. Terminalen var ferdig allerede samme år, og det samme var tilfellet for stykkgodsterminalen.

God adkomst for bil, mulighet for bane

- Vi har en meget god adkomst for biltransport til havnen, sier havnedirektør Jan Fredrik Jonas til Logistikk & Ledelse. Han understreker at adkomsten fra E18 går utenom Larvik sentrum, langsmed Lågen og underveis passerer man terminaler og industri. I tillegg til god vei, er det også regulert inn jernbanetrasé. Dersom CargoNet eller andre aktører ønsker å starte godstransport på Vestfoldbanen, er det en grei sak å legge spor helt ut på den ytre delen av Revet.

- Det er så å si bare å rulle ut sporene, så kommer man rett inn på havnen, og tilkobling til Vestfoldbanen er også meget enkel, sier Jonas.

Containerterminalen ferdig i år

Containerterminalen ble bygget om i løpet av fjoråret, og er utvidet til 100 mål. Kailengden er nå rundt 300 meter. I løpet av dette året skal man få ny adkomst til terminalen. Den blir liggende helt ytterst på Revet, bare med en gangvei og grøntanlegg utenfor, slik at publikum kan spasere helt ut til fjorden. Den nye porten til containerterminalen vil gjøre det mulig å utnytte arealet bedre enn i dag, og gi et mer rasjonelt kjøremønster innenfor terminalområdet, opplyser Jonas. Grunnen til at man måtte utvide terminalen, var at kailengden var for kort til dagens containerskip, og havnen var for trang for trafikken, både den man har i dag og den man ser for seg i løpet av de neste årene. Larvik ligger ideelt til i forhold til et stort oppland med mye industri.

Kun én operatør i terminalen

De to selskapene Ths Arbo Høegh & Co AS og Bugge & Olsen AS eier sammen operatørselskapet Larvik Containerterminal AS, LCT, som driver terminalen. Selskapet disponerer fem Kalmar reachstackere, og har god kapasitet til å ta unna den trafikken man har i dag. I dagens containerterminal kan man håndtere rundt 200.000 TEU årlig, så det er godt rom for en kraftig økning. Dagens trafikk ligger rundt 60.000 TEU. Det skal altså voldsom trafikkvekst til før man kommer opp i noe slags tak. Men både havnedirektør Jonas og den nyansatte markedskoordinator Beate Palmgren Johannessen går inn for en jevn trafikkøkning, særlig på containersiden. En stor fordel i dag er at man ikke har ventetid for å komme til kai, og at det er god kapasitet, både når det gjelder kraner og plass.

Mange av de kjente feederrederiene trafikkerer Larvik, Unifeeder seiler mellom Hamburg, Bremerhaven og Rotterdam, Samskip på Rotterdam. Dessuten har man Tschudi Lines som seiler på Esbjerg, Immingham, Rotterdam og anløper både Moss og Drammen i tillegg til Larvik.

Dessuten anløper Nor Lines Larvik i sine ruter på norskekysten, den svenske vestkysten og Danmark i tillegg til havner i Østersjøen. I containerterminalen er neste prosjekt nye kraner. I løpet av året må havnevesenet ta en avgjørelse om hvilken type som skal anskaffes, slik at nye kraner kan være på plass innen 2015. Dette er et omfattende og krevende arbeid.

- Det er klart at gantrykraner er mest effektive, sier Jonas. Slike kraner er imidlertid både dyrere og mindre fleksible enn mobilkraner, så man må foreta en skikkelig utredning av spørsmålet.

Begynte med fergeterminal

Hele arbeidet med ny havn startet med Color Lines nye terminal. Den bygget rederiet selv, men på områder som eies av Larvik havn. Her har man fått en moderne terminal som tilfredsstiller kravene til sikkerhet og kontroll. Den ligger i området der Rockwool hadde sin fabrikk i tidligere tider.

I løpet av de siste 10 årene har mye av produksjonsbedriftene som tidligere lå i området, blitt lagt ned eller flyttet. Dermed har havnevesenet fått nye arealer som kommer brukerne til gode i form av nye anlegg. Også stykkgodsterminal er ny og man har område for steineksport langt ute på Revet.

Larvik har en betydelig eksport av stein, både som bygningsstein og som skrotstein til blant annet England. Her benyttes denne steinen til å bygge bølgebrytere langs sørkysten og østkysten. Man kan kanskje si at i dag bygger norsk stein opp områder som våre forfedre herjet for 1000 år siden!

- Vi må bygge ut Larvik havn slik at vi kan møte kravene fra rederiene til dagens trafikk, påpeker havnedirektøren. - I motsatt fall seiler de på andre havner og vi taper i konkurransen, sier Jonas avslutningsvis.

www.logistikk-ledelse.no © 2011