23948sdkhjf

Industrialisering av IT – og konsekvensen av dette: Fra revolusjon til evolusjon

Fra revolusjon til evolusjon– Vi registrerer økt interesse for Cloud Computing, sier Helge Skrivervik, fagansvarlig for kunnskapsportalen myMAYDAY.com, og dessuten rådgiver, foredragsholder og sparrin...

Fra revolusjon til evolusjon

- Vi registrerer økt interesse for Cloud Computing, sier Helge Skrivervik, fagansvarlig for kunnskapsportalen myMAYDAY.com, og dessuten rådgiver, foredragsholder og sparringpartner i en rekke teknologispørsmål. - Begrepet er vidtfavnende og vanskelig å forholde seg til. Essensen i mitt foredrag på er industrialisering av IT og konsekvensen av dette, forteller han.ERP-systemer 2011

Trond Schieldrop

Helge Skrivervik har over 25 års fartstid i IT-bransjen. Han deltok i utviklingen av Berkeley Unix og har skrevet 9 bøker om ulike teknologitemaer. myMAYDAY.com er det eneste norske selskap som leverer rene markeds-, trend- og teknologistudier for IT-markedet.

- Vi leverer, kommentarer, rapporter og analyser for det norske markedet på norsk, poengterer han.

Teknologien forsvinner

Industrialiseringsprosessen bidrar til å flytte teknologien ut av syne. Produksjonsapparatet standardiseres og oppmerksomheten flyttes til resultatet, dvs. tjenestene.

- Denne omfokuseringen er overmoden. IT-avdelinger har vært teknologifokuserte i 40 år. Nå er det virksomheten og dens behov som gjelder, understreker Skrivervik.

Tvangssituasjon

Store datasentre som bygges internasjonalt i disse dager, har kapasitet til å dekke hele Norges behov for datakraft. Men på spørsmål om det likevel er behov for mer enn ett datasenter i Norge, svarer Skrivervik:

- Det er et retorisk spørsmål fordi markedet aldri blir tilfreds med kun ett tilbud. Når det er sagt, er det viktig å tilføye at det finnes for mange datasentre i dag, nasjonalt og internasjonalt. Etter hvert forsvinner de fleste av seg selv som en del av industrialiseringsprosessen. Norge henger etter i denne utviklingen fordi konjunktursituasjon er vesentlig bedre enn de nasjoner vi sammenlikner oss med. Dermed har vi råd til å holde oss til det trygge og vante, selv om det er kostbart. Finanskrisen bidro til at verden rundt oss våknet opp til en blåmandag og tvang dem til å tenke i nye baner. Vi har råd til å vente. Det er både plusser og minuser med en slik vent og se holdning. På den ene siden kan vi høste erfaringer fra det andre har gjort, men på den andre siden kan vi havne på etterskudd både kostnadsmessig og utviklingsmessig.

Miljø og energi

Industrialiseringen som skjer internasjonalt med Cloud Computing har også en miljø og energiside.

- Denne kunne ha vært langt bedre utnyttet av Norge dersom vi hadde fulgt med i timen. Resultatet er at det nå er usikkert om det blir datasentre av størrelse igjen i Norge om 10 år. Kanskje havner de på Island, i Sverige eller Finland. Vi ser allerede konturene av en slik utvikling. Teknisk sett er dette mulig, men emosjonelt og juridisk er det en uaktuell tankegang i dag fordi vi må vite hvor dataene er lagret. Selv i dag gjelder imidlertid dette kun for en liten del av den totale datamengden, mener Skrivervik.

En terskel er passert

For 100 år siden måtte man plassere en ekstra strømgenerator på utsiden av fabrikken for å føle seg trygge på en kritisk ressurs.

- Denne terskelen er passert for lenge siden - for energi. Nå passerer vi den også for datakraft. Det er tjenesteleveransene som interesserer oss, ikke hvor infrastrukturen står eller hvor energien som driver infrastrukturen produseres, sier Skrivervik. - I enkelte tilfeller vil det være fysiske restriksjoner som begrenser oss i å velge like fritt, men for de fleste tjenester vil valget bestå av sett av parametre der økonomi er et av dem.

Kvalitetskrav

Det man altså anså å være grunnleggende krav tidligere er ikke lenger relevant.

- Vi utvikler våre kvalitetskrav slik at systemer som bygges nå har en helt annen arkitektur enn for 10 år siden. De nye systemene tar i bruk muligheter som ikke fantes tidligere. For brukerne har dette utelukkende positiv effekt. Det vi gjør nå er å bygge ny funksjonalitet på den nye plattformen, sier Skrivervik. Han forteller at ERP-leverandørene er godt i gang med denne konverteringen, men de fleste har foreløpig kun en nettskyfasade som er et tynt skall utenpå de gamle tjenestene. - Dette er en måte å holde hjulene i gang på, mens det utvikles en fullverdig løsning.

Smeltedigel av muligheter

Tror så Skrivervik at de store internasjonale leverandørene vil valse over små nettskyleverandører i Norge?

- Siden Cloud-begrepet og tjenestene som leveres fra nettskyen er så altomfattende, er det vanskelig å trekke en klar konklusjon om dette. Om vi holder oss til infrastrukturnivå, er dette riktig på en del basistjenester som leveres av for eksempel Google, Amazon, IBM og Microsoft.

- Men, understreker han, - det oppstår en smeltedigel av muligheter til å lage nye tjenester som integreres til bransjespesifikke løsninger. Dette vil også gjelde for ERP.

Snøballen ruller

Under konferansen ERP-systemer vil Bo Hjort Christensen gå Cloud Computing nærmere i sømmene.

- Hvilke svakheter og sterke sider har dette konseptet?

- Dette er en ball som ruller. Den kan ikke stoppes, men kan til en viss grad styres. Snur vi ryggen til utviklingen, får vi en revolusjon av noe som burde vært en evolusjon. For markedet innebærer Cloud Computing ingen ulemper, men for de som blir utkonkurrert eller plassert på sidelinjen, får det dramatiske konsekvenser.

Ingen forskjell

- Gjør Cloud Computing oss mer sårbare?

- Ikke nødvendigvis. Virksomheter flest er avhengige av Internettet og en rekke nettskyleverandører allerede, ofte uten å være klar over det, sier Skrivervik. Han forteller at de gjorde et eksperiment for noen år siden i en virksomhet som kun hadde interne systemer.

- Vi koblet ned Internett og resultatet var at alle sluttet å arbeide fordi de trodde at nettverket var nede. I fjor gjorde vi det samme eksperimentet i en annen bedrift. Da tok de ansatte frem sine smarttelefoner eller de koblet 3G-modem inn på arbeids-PC´er, sier Skrivervik.

- I 2011 har de fleste bedrifter redundans som verken brukerne eller IT er oppmerksomme på før de tar den i bruk.

Store gevinster

- Hvilke økonomiske fordeler har bruk av Cloud Computing sammenliknet med egen serverpark?

- Tar du i bruk den nye plattformen og benytter tjenester som bygger på og genereres av den, kan du oppnå en kostnadsreduksjon fra 40 til 90 prosent. Eksemplene florerer, men det kommer ikke av seg selv. Første trinn er å se muligheter i stedet for trusler.

Kutter IT-kostnadene

- Hvordan kommer Cloud til å påvirke databehandlingen i bedrifter?

- Databehandling slik vi kjenner den blir borte fordi serverparkene forsvinner. Basisressursen som dette representerer blir produsert andre steder. Vi kjøper det vi vil ha når vi trenger det og betaler for det vi bruker. Vi gjør det på samme måte som når vi betaler strømregningen. IT-avdelingene som tidligere var driftsavdelinger må nå rette sin oppmerksomhet på forretningen og ikke på teknologien. Motivasjonen for plattformskiftet er å optimalisere, forenkle og kutte IT-kostnadene. Lisensmarerittet som har vært der i årevis, blir gradvis borte. Tjenesteleveransene blir en selvfølge på linje med telefoni og strømleveranser.

Mange vil forsvinne

Flere norske virksomheter har store IT-avdelinger. Hvordan vil IT-avdelingene påvirkes?

- De vil bli tvunget til å redusere sin IT/hardware park til et minimum, fordi det er mer kostnadseffektivt å produsere slike tjenester andre steder. Dette er en naturlig utvikling i en industrialiseringsprosess. Bo Hjort Christensen benytter norske komfyrprodusenter som eksempel. Rett etter krigen var det 400 av dem. Alle ble industrialisert bort unntatt én i Ørsta. Vi har industrialisert landbruket og de fleste småbruk er borte. Det samme gjelder dagligvarehandelen der småbutikkene er borte. Rasjonaliseringseffekten med Cloud Computing vil påvirke hele næringskjeden som vi har bygd opp de siste 40 årene.

Store forandringer

- Hvordan vil Cloud Computing påvirke store virksomheter med flere utekontorer, sentralisert serverpark og programvare?

- De vil få en mye enklere hverdag. Hvorfor skal utekontorer ha datakraft, spør Skrivervik. - Det de trenger er kommunikasjon og klienter som iPad, smarttelefoner, bærbare eller stasjonære maskiner m.m. Det finnes en flora av klienter som er tilpasset ulike oppgaver. Frem til i dag har vi brukt PC til det meste. Egentlig er de uegnet til mesteparten av oppgavene de benyttes til. Nå er vi på vei over til klienter som passer til de oppgaver hver enkelt medarbeider utfører og som kommuniserer og henter data som trengs, når og hvor som helst.

Dette vil ifølge Skrivervik effektivisere og rasjonalisere alle virksomheter. IT-avdelingene blir mindre, tjenestene flere og kostnadene lavere. Mer standardisering i bunnen, mer skreddersøm på toppen, ut mot brukerne.

- Så langt ser vi kun toppen av isfjellet. Vi har mye spennende i vente, avslutter han.

www.logistikk-ledelse.no © 2011

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094