Tom Jarle Dehkes tror utviklingen går mot mer lettgods og hurtige systemer, automatisering av de personintensive delene av anlegget, men samtidig i retning av standardisering for å oppnå trygghet og innbygging av fleksibilitet. Foto: Henning Ivarson

- Det finnes utallige lagre i Norge i størrelsesorden 5.000 til 10.000 kvm eller mer med en 20 lageroperatører, og i alle disse vil det vil være lønnsomt å gjøre noen form for automatisering, sier Tom Jarle Dehkes, ansvarlig for Swisslogs virksomhet i Norge.

Tom Jarle Dehkes tror utviklingen går mot mer lettgods og hurtige systemer, automatisering av de personintensive delene av anlegget, men samtidig i retning av standardisering for å oppnå trygghet og innbygging av fleksibilitet. Foto: Henning Ivarson

Swisslog har en svært solid posisjon på det norske markedet og har så langt levert rundt 80-90 prosent av de automatiserte pallbaserte lagerløsningene som er i bruk her i landet. Selskapet kan også vise til en god andel av de lettgodsbaserte løsningene som blir stadig mer populære.

Integratør med egne kjerneprodukter

Swisslog leverer ikke enkeltprodukter, men er en integratør som syr sammen delsystemer til en totalløsning. Ikke minst lover selskapet kundene sine en ytelse i form av avtalt kapasitet og tilgjengelighet.

- Å garantere for en ytelse har stor betydning og verdi for kundene, poengterer Tom Jarle Dehkes. - Det krever at vi tar ansvaret for alle delsystemene som eksempelvis reoler, kraner, transportører, plukkstasjoner, strekkfilmmaskiner etc, og ikke minst softwaren som er selve hjertet i det totale integrerte systemet.

- Og i så måte er det kanskje viktig å få frem at stadig flere av kjerneproduktene er Swisslogs egne?

- Ja, det er et viktig poeng. Tidligere måtte vi kjøpe flere delsystemer eksternt, men for noen år siden fant Swisslog ut at man ikke er konkurransedyktig dersom kjerneproduktene - som alltid inngår - ikke er i eget hus. Det gjelder eksempelvis software som vi i Swisslog i Norge alltid har hatt inhouse. Det samme er tilfelle for våre svenskproduserte pallkraner som har fulgt oss helt fra BT Systems- og senere Accalontiden og som installeres over hele verden. Det er veldig moro og noe vi er svært stolte av. Vi har også palltransportører fra den gamle Accalongjengen som konstrueres i Sverige, men produseres i Kina.

Swisslog har også en fabrikk i Østerrike som lager våre lettgodskraner og -transportører. Vi har vært i lettgodssegmentet siden begynnelsen på 2000 da det tok av for alvor, men har blitt mye mer konkurransedyktig etter at vi fikk våre egne produkter.

Etter at Swisslog kjøpte seg inn i den østerrikske produsenten Servus Intralogistik kan de nå også tilby selvstyrte robotvogner (SmartCarrier´s).

- Vår SmartCarrier er kanskje den mest moderne, lekreste og raskeste mini shuttlen på markedet, hevder han.

- Swisslog kom med andre ord sent, men godt inn i dette segmentet?

- Det kan du si, men vi har allerede fått vår første referanse på den gjennom Brødrene Dahl her i Norge.

Som nevnt i forrige utgave har rørgrossisten besluttet å utvide sentrallageret, og ifølge Dehkes skal Brødrene Dahl ta i bruk svært mye av teknologien som Swisslog tilbyr. Fase én omfatter blant annet et lite bufferlager for paller med en pallkran, et korttidsbufferlager for kartonger med SmartCarrier og en liten miniloadkran samt et sortersystem, alt for å tilrettelegge for dem som tilslutt skal sammenstille og bygge pallene med høy kvalitet til den enkelte kunde. I fase to skal det bygges et høylager for å gi Brødrene Dahl mer lagringsplass.

Billig å lagre i høyden

Og nettopp høylagre - eller WarehouseRunner som Swisslog kaller sine tradisjonelle kranlagerløsninger - har i stor grad kommet tilbake. Tidligere i år omtalte vi blant annet NorgesGruppens importselskap for egne merkevarer, Unil, som har tatt i bruk landets høyeste lager med en frihøyde under tak på over 31 meter.

- Årsaken til oppblomstringen er at det er langt billigere å bygge i høyden enn det er i bredden, forklarer Dehkes. - Tommelfingerregelen er at dersom man dobler høyden fra eksempelvis 10 til 20 meter blir kostnaden for økningen bare rundt 1.000 kroner kvadraten mot 5.000 til 6.000 kroner ved en vanlig utbygging i bredden. Ved å bygge i høyden får man inn veldig mye gods på et lite areal samtidig med at det er langt mer effektivt enn om man utvider i bredden som automatisk medfører lengre kjørestrekninger.

Kran og plukk i annenhver gang

En annen løsning - som Swisslog stort sett er alene om - er et konsept med kran og plukk nærmest i annenhver gang. Foruten å fremstå som et tradisjonelt kranlager sørger kranene også for påfylling av plukkfasaden. Det skjer bakfra slik at man oppnår rene plukkganger som er godt ergonomisk tilrettelagt for fasadeplukk og hvor det plukkes fra pall på helt vanlig måte.

- Denne løsningen kaller vi PalletRunner og benyttes i dag av både Maske Gruppen og på to av ASKO-lagrene i Norge. I tillegg er vi i ferd med å levere en til REMA Distribusjon Norge samt også til to TINE-anlegg hvor denne PalletRunner løsningen blant annet er en sentral del av TINE sitt nye lager på Kalbakken i Oslo.

At også regionlagrene til dagligvaregrossistene delautomatiseres er en relativt ny trend.

- Det mange har gjort er å gjøre den høyfrekvente og gjerne også høyvolumdelen av sortimentet sitt semiautomatisert og tilrettelagt for et veldig effektivt plukk, og så kan resten være konvensjonelt. Vi regner ganske nøye på business caset i disse prosjektene. I vår bransje drives dette av investeringens størrelse opp mot reduksjonen i antallet direkte personell samt arealbesparelsen sammenliknet med hvis man skulle hatt en konvensjonell løsning. Ved å utnytte høyden får man som nevnt et billigere bygg. Med PalletRunner vil man kunne oppnå 20 til 30 prosent mer effektivt plukk, avhengig blant annet av i hvilken grad man klarer å ferdigstille pallene uten at de må toppes andre steder.

Fokus på plukkeffektivitet

Plukkeffektivitet har lenge stått sentralt på den logistiske agenda, og spesielt i høykostland som Norge kan det være store gevinster å hente ved å automatisere de personintensive delene av virksomheten på lageret.

En relativt ny løsning er å benytte autotrucker der plukkeren kan konsentrere seg om å plukke, mens trucken beveger seg automatisk både mellom plukkpunktene, leverer fra seg fulle paller på utkjøringsområdet og bringer frem tomme til plukkeren.

- Så lenge plukkeren fortsatt må bevege seg mye rundt synes ikke vi at dette er den mest praktiske måten å gjøre det på, sier Dehkes. - Vi har lenge tilbudt CaddyPick, et skinnesystem med vogner (caddies) som frakter lastbæreren mellom plukkplasser på flere forskjellige nivåer, mens plukkerne er mer statisk plassert innenfor et begrenset område. Plukkerne er ofte organisert i team, eksempelvis tre i en høyfrekvent reolgang, mens én person kan ta seg av et par ganger med lavfrekvente varer. Når pallen er ferdig tar den en short cut til strekkfilmmaskin og deretter rett ut. Løsningen kombineres gjerne med PalletRunner og automatisk påfylling i bakkant. Resultatet er et svært godt plukkmiljø samtidig med at man har full fleksibilitet - får du mer å gjøre er det bare å sette på flere plukkere.

Langt raskere med lettgods

Dersom man bryter ned lastbæreren fra en tradisjonell pall til i stedet å være kartongen, en plastkasse eller et plastbrett snakker man om lettgods.

- Slike systemer har som en tommelfingerregel 10 ganger kapasiteten, eller hastigheten om du vil, av et pallsystem. Det kan dreie seg om miniloadsystemer som har vært på markedet en god stund eller vår nye mini shuttle SmartCarrier. Den tredje varianten er norske AutoStore som utviklet av Hatteland og som inngikk en verdensomspennende distribusjonsavtale med Swisslog tidligere i år. Her i landet er markedet for AutoStore relativt modent med flere installasjoner, så i Swisslog ser vi først og fremst potensialet for dette produktet i andre land.

Konsulentfasen er viktig

Swisslog er én av i alt ni store integratører med tungt fotfeste i Europa og som alle opererer world wide, og de fleste av disse er nå i større eller mindre grad også engasjert på det norske markedet. Dehkes opplyser at markedet er blitt betydelig tøffere og at de må kjempe hardt for å holde stand.

Mye av nøkkelen til suksessen er at selskapet er tungt etablert i Norge og besitter betydelig logistikkompetanse. Foruten å være ansvarlig for Swisslogs virksomhet i Norge, har Dehkes i tillegg salgs- og markedsansvaret for hele den nordiske regionen. Han anser seg imidlertid først og fremst som en relativt tung logistiker med bakgrunn fra blant annet Voice (Gresvig) og Bohus.

- I tillegg er vi ofte inne tidlig som konsulenter og får på den måten en solid forståelse for og forankring av caset gjennom et tett og godt samarbeid med kunden i prosessen med å finne frem til rett løsning.

- Blir ikke det som bukken og havresekken?

- Først og fremst prøver vi å oppnå en vinn/vinn-effekt, selv om mange ser det som du gjør. Og ja, det er kanskje som bukken og havresekken, og det er vi helt åpne på. Men hvorfor skal kundene bruke masse penger på konsulenter som langt fra har samme kompetanse på automatiserte lagre som det vi har? Dessuten tar vi ansvaret for det vi gir råd om. Hvis vi kommer frem til at kunden trenger 10 kraner og at layouten skal se slik ut for at man skal klare den ytelsen som de er ute etter, så sier vi ikke bare det og går. Vi sier i stedet at det vil Swisslog gjerne levere og kan garantere for at det vil fungere. Dette gir en kjempetrygghet, som resulterer i en gjensidig lønnsomhet og forpliktelse. og er en av hovedgrunnene til at vi lykkes godt i Norge, sier Dehkes engasjert.

- Hele markedet vet at vi hadde problemer på Forlagssentralen, men vi stod løpet ut skulder til skulder med kunden og sammen fikk vi det til å fungere. Dette var vårt første store lettgodsprosjekt i Norden og vi tapte masse penger, men ved å fikse problemene sammen får man et langsiktig partnerskap. En slik garanti kjøper ikke kunden seg fra et eksternt konsulentselskap.

Logistikk som konkurransefortrinn

Avslutningsvis spør vi Dehkes hvilke råd han vi gi logistikksjefer og daglige ledere.

- De bedriftene som har et lager har det forhåpentligvis fordi det er en viktig del av forretningskonseptet. Å anse lageret bare som en nødvendig onde og kostnadsdriver er alt for passivt og nærmest en tjenesteforsømmelse. I dag bruker mange kjeder logistikken som et konkurransefortrinn og er en del av business caset deres. Tenk produksjonsprosesser i lagerlogistikken. Se på lageret som en liten fabrikk som skal produsere et ferdig lastebillass. Gjør man det, er det mange som har tenkt mange gode tanker innen produksjonsfilosofi tidligere. Dette tror jeg bare vil forsterke seg.

- Og ikke tro at automatiserte løsninger bare passer store bedrifter?

- Absolutt ikke. Vi har utallige eksempler på små bedrifter også. Men en viss størrelse må det selvfølgelig være på lageret. Har du bare tre, fire mann på lageret ditt er det ikke noe poeng, men når man ser på lageret som en stor kostnadsdriver med kanskje 20-30 lageroperatører eller flere bør du absolutt se på det. Det finnes utallige lagre i Norge i størrelsesorden 5.000 til 10.000 kvm pluss, og i alle disse vil det vil være lønnsomt å gjøre noen form for automatisering, avslutter Tom Jarle Dehkes.

www.logistikk-ledelse.no © 2011