Håndterlig rammebetingelse eller logistisk hodepine?

Når det gjelder internasjonale vareforsendelser er det ikke så få eksportører som stoler blindt på transportøren og tar for gitt at «det vil helst gå bra». Men dersom bestemmelser om eksportkontroll ikke overholdes kan både butikken og logistikken likevel gå i baret.

Olav Hermansen

Enkelte land søker å bygge opp en offensiv militær kapasitet langt utover normale forsvarsbehov. Terroristorganisasjoner arbeider aktivt for å tilegne seg kritiske varer og teknologi. De aller fleste av oss er inneforstått med at vi trenger og må akseptere eksportkontroll for å motvirke slike utviklingstrekk. i Norge er det først og fremst Utenriksdepartementet ved Seksjon for eksportkontroll som jobber med slike saker, selv om de ikke er alene (se boksen «Kontrollørene»). Det gode formålet til tross, hvordan fungerer eksportkontrollreglene i praksis?

Flerbruksvarer til besvær

På hjemmesiden til Seksjon for eksportkontroll i UD finner du to varelister med «fy-produkter» og teknologi. Vareliste I, «Våpen, ammunisjon, annet militært materiell og tilhørende teknologi» skaper sjelden de store problemer. Det er fordi bedriftene som omfattes av slike produkter gjennomgående er høyst klar over dette selv. Dessuten har de gjerne kompetente folk som vet hvordan man søker om eksportlisens eller tillatelse.

Atskillig mer tricky er det med «flerbruksvarer» som på engelsk kalles «dual use goods». Dette er varer som, enkelt sagt, er konstruert eller modifisert for militær bruk. Her er det viktig ikke å gå i fella. Selv om din utenlandske kjøper ikke sprader rundt i militær uniform er det likevel mange varer som, ikke minst gjennom skjulte via-via kanaler, kan være høyst interessante for en militær sluttbruker. Norske hurtiggående katamaraner kan for eksempel fort males militærgrønne. Og vips er de en del av landets væpnede styrker.

En annen klassiker er utstyr med ekstreme ytelser eller holdbarhet. Slipper du en PC ned fra tredjeetasje og den er like hel er den kanskje ikke et «uskyldig Lefdal-produkt» likevel. Det viktige og alvorlige her er at eksportøren må vite - og ikke bare tro - hvilke varer som er forbudt å selge og hvilke som er underlagt lisensplikt.

Catch all - uff da!

Men varelistene forteller ikke hele sannheten. For en vare, teknologi eller tjeneste kan være lisenspliktig uavhengig av varelistene. Det skjer ved eksport til land der det er krig, hvor krig truer eller til land hvor det er borgerkrig. For utstyr beregnet for eller som vil bli brukt til kjernefysiske, kjemiske eller biologiske våpen eller raketter kan det også være bommen ned.

Det kan her være interessant å se litt på den historiske bakgrunnen. På Cuba var det på 1950-tallet en diktator ved navn Fulgencio Batista. Til tross for dette hadde en norsk bedrift fått tillatelse til å eksportere militært materiell til Cuba. Men forsendelsen havnet isteden hos en skjeggete opprørsleder ved navn Fidel Castro. Dette skapte haluba i Stortinget.

Hendelsen førte til at det offisielle Norge etter dette ville ha minst mulig å gjøre med borgerkrigere eller kjøpere i politisk urolige land. Forbudet mot å framskaffe ingredienser til kjernefysiske, kjemiske eller biologiske våpen følger både av at Norge har undertegnet internasjonale avtaler om dette og at norske representanter deltar aktivt i ditto internasjonale kontrollorganer.

Ting tar tid

Og her kommer vi både til jussen og logistikken. Slår vi opp i «Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester, teknologi mv.» fra 1987 ser vi at overtredelser kan straffes med fengsel inntil fem år - og sågar lengre (paragraf 5).

På slutten av 1990-tallet var det borgerkrig i Algerie i Nord-Afrika. En norsk eksportør hadde inngått en avtale med en algirsk kjøper med en fastsatt leveransedato. Men eksportøren hadde ikke regnet med at Utenriksdepartementet i denne tricky saken brukte flere måneder på å innvilge lisens. Og da de endelig hadde bestemt seg var den algirske importøren blitt så forbannet at han ikke bare hadde sagt opp kontrakten, men også saksøkt selgeren.

Undertegnede har, i egenskap av sekretær for Utvalget for internasjonal handelsforenkling i NorStella, forsøkt å sjekke ut tiden for behandlings av lisenssøknader i Seksjon for eksportkontroll. Mine funn viser at det er stor variasjonsbredde. En god del saker avgjøres på en til to uker. Men fire til fem ukers saksbehandling er slett ikke uvanlig. Det betyr, eller bør bety, at transporten bør settes på vent inntil «grønt lys», dvs. når lisens foreligger.

Transportøren i klemma?

I utgangspunktet ligger hovedansvaret på eksportøren dersom varer eksporteres ulovlig eller uten nødvendig lisens. Men også transportører og speditører har et medvirkeransvar. De kan derfor ikke se gjennom fingrene med at hva som helst blir sendt hvor som helst. En norsk flyspeditør fikk for noen år siden en kraftig bot for å ha organisert en ulovlig forsendelse til Iran. Etter rettens vurdering burde speditøren ha visst hva han innlot seg på og satt foten ned.

Mange transportører og speditører er føre var. Likevel tør jeg påstå at kontrollpraksis hos flere med fordel kan innskjerpes, noe følgende historie fra en større norsk eksportør viser:

«Jeg må si vi har noe blandede erfaringer med transportører når det gjelder håndtering av lisensbelagte forsendelser. Vi har nylig hatt en episode med en forsendelse hvor lisensen ikke var klar fra Utenriksdepartementet, men hvor den potensielle kjøperens transportør likevel flere ganger dukket opp på døren hos oss for å hente varene. Dette til tross for at de hadde fått klar beskjed om at eksportlisensen ennå ikke var innvilget».

---------

Kontrollørene

Utenriksdepartementet ved Seksjon for eksportkontroll er stedet du må henvende deg for å søke om eksportlisens. Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med deres hjemmeside. Tollvesenet er en annen viktig kontrollør. Fortolling av «farlige varer» i vareliste 1 og 2 «kræsjer» gjerne med maskekontrollen Tollvesenets TVINN-system dersom lisensnummer ikke er angitt Videre kan Tollvesenet fysisk stoppe potensielt mystiske forsendelser. Endelig må vi ikke glemme Politiets Sikkerhetstjeneste - PST - som forsøker både å ligge i forkant ved å spore opp uønskede kjøpere og i etterkant «rulle opp» vareforsendelsen.www.eksportkontroll.mfa.no

----------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel. Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, deltatt aktivt i arbeidet med både Incoterms® 2000- og 2010-regelverkene og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.Olav Hermansen

www.logistikk-ledelse.no © 2011