Av Henning Ivarson 1. desember 2011 08:00

Patrik Olstad Berglund (t.v.) og Thomas Sørbø tar i mot oss på det vi - på peneste måte - kan beskrive som et typisk gründerkontor. Ikke noe prangende messingskilt, ikke en gang et A4-ark med utskrift av logoen til det nyetablerte selskapet Nordilog AS viste vei til lokalene de har leid i et lettere slitent næringsbygg på Helsfyr i Oslo. Men vi fant dem altså til slutt - innerst i gangen i tredje etasje. Kontoret er temmelig spartansk, men en sliten sofa og et par besøksstoler har de fått tak i. Ja, og så to skrivebord selvfølgelig - begge med to dataskjermer, hvis det ikke var tre.

For effektive IT-verktøy danner basis i den nye virksomheten til de to, som forøvrig beskriver seg som svært IT-vante. Men så tilhører de da også den generasjonen som er flasket opp med data, og hvor informasjonsutveksling er den mest naturlige ting i verden, enten det er med venner på Facebook eller forretningsforbindelser på Linkedin. De er også hyppig innom de mange nettportalene som orienterer forbrukerne med effektive og praktiske prissammenligninger. Hvem tilbyr lavest pris på kameraet du har sett deg ut? Hvem tilbyr billigst strøm? Hvilken bank tilbyr den gunstigste renten? Hos hvem ringer man billigst? Eller hvilket flyselskap tilbyr den rimeligste billetten fra Shanghai til Oslo?

Alt dette, og mye, mye mer, er som kjent lett tilgjengelig på nettet. Men hva hvis du skal frakte en container fra en havn til en annen? Hva koster det? Da har det vært liten hjelp å hente, og det er heller ingen transparens i markedet.

- Og det var nettopp det som var triggeren vår, forteller Berglund.

- Hva er forskjellen på å frakte et menneske og en container mellom Shanghai og Oslo? Vi mener at bedrifter må kunne foreta samme prissammenligninger på transport som det forbrukerne lenge har kunnet gjøre, utfyller Sørbø. - Det fikk oss til å se på mulighetene med sjøfraktsindeksen som er det vi anser som trinn 1; å komme dit hvor man får mer innsikt og et mer gjennomsiktig marked, og på sikt kanskje har et euforisk mål om å booke frakt direkte på nett - akkurat slik man gjør med flybilletter. Men det er en mer langsiktig reise, legger han til.

Begge har solid utdannelse fra BI og traff hverandre i Kuehne + Nagel der de opparbeidet seg god erfaring med operativt logistikkarbeid. Både Berglund og Sørbø ble fort kjent for å gjøre ting litt annerledes og fikk etter hvert ansvaret for å bygge opp Lead Logistics Solutions, en effektiviseringsavdeling som fantes internasjonalt i K + N, men ikke i Norge. I arbeidet med å etablere et rammeverk som passet det norske markedet, fikk de mange innspill om hvordan ting kunne gjøres annerledes.

Men nå står de på egne ben. I slutten av september ble Nordilog AS registrert i Brønnøysund, og med hjelp av to programmerere er det blitt utviklet en webbasert databaseløsning. Searateindex arbeider etter samme prinsippet som andre forbrukerrettede pris-

sammenligningsløsninger. Prinsippet synes å være like enkelt som genialt; man må gi informasjon for å få informasjon tilbake. Hva betaler du, og hva betaler enn annen for nøyaktig det samme. Og jo flere som er med, desto bedre blir selvfølgelig grunnlaget.

- Når mange nok har frakter fra eksempelvis Shanghai til Oslo og forteller oss hva de betaler, kan vi også fortelle dem om markedsgjennomsnittet, sammenligne deres pris mot markedsgjennomsnittet og fortelle brukerne om den beste prisen, forteller Sørbø, som presiserer at alle data blir anonymisert for å beskytte sikkerheten til alle selskapene som bruker tjenesten.

Når brukeren logger inn på sin konto får man opp et dashbord som sier litt om den globale utviklingen de siste månedene og hvordan markedet svinger. Alle verdens havner er lagt inn i databasen, og etter å ha rapportert inn prisen de har blitt tilbudt på strekningen, får de tilgang til et linjediagram som over en periode viser markedsgjennomsnittet, egen pris og best-in-class.

- Hvis man da eksempelvis ser at egen pris er 2.650 dollar og best-in-class er 2.360 er det bare å sette seg ned og regne. Sender jeg 100 containere trenger man ikke lang tid på å konstatere at man har et svært stort margintap, sier Berglund.

- Og dermed er det bare å gi fraktleverandøren tilbakemelding om at prisen som er tilbudt er alt for høy. Er det virkelig så enkelt?

- Ja, faktisk mener vi det. Og får du ikke respons bør du vurdere å bytte leverandør.

- Rederiene er med andre ord kanskje ikke så glade i den nye tjenesten til herr Berglund og Sørbø?, spør vi forsiktig.

- Det er ikke tvil om at dette kan bidra til å skvise marginene deres, men det representerer en større mulighet for økt salg. Flyselskapene har jo for lengst gått med på slike nettløsninger så hvorfor skal ikke rederiene også gjøre det? Det har selvfølgelig med kapasitetsutnyttelse å gjøre. Skipet må jo seile uansett, så det er ikke noe ufint med dette. I realiteten åpner vi bare markedet.

Sørbø presiserer at Searateindex er et beslutningsstøtteverktøy som tar utgangspunkt i priser. Det er med andre ord ingen fasit, men gir brukerne et mye bedre innblikk i hvordan markedet er slik at den som kjøper frakten kan ta bedre beslutninger.

- Dette er jo et world wide produkt. Finnes det virkelig ingen alternative løsninger?

- Det finnes selvfølgelig generelle indekser som eksempel opplyser at handelen fra Europa til Østen har gått ned med 30 prosent det siste kvartalet. Men hva gjør en transportkjøper på Gjøvik med en slik informasjon når han går til rederiet? Poenget med Searateindex er at vi sammenligner likt mot likt på akkurat den samme handelsruten, og noe slikt finnes ikke andre steder i dag.

Etter å ha brukt mye tid på å sikre datakvaliteten og anonymiteten, gikk Searateindex «live» i midten av november og de første brukerne ble aktivert. Blant pilotene finner man blant Coop, Sport1, Unil, Orkla, Modena og Ica. Berglund og Sørbø opplyser at de har flere i pipeline, både i Norge og i Danmark hvor tjenesten allerede er lansert. Visjonen er imidlertid at dette skal bli et globalt produkt, og de er i dialog med flere internasjonale brukere og investorer.

- Har dere registrert noen form for copyright på tjenesten?

- Nei, og det blir nok vanskelig for nøkkelen ligger i brukermassen. Vi har bare utviklet et system for å systematiserte og sammenligne.

- Transportkostnaden er et viktig element i brukernes konkurransesituasjon. Kan dere stole på at de rapporterer tilbake korrekte tall?

- Det er et interessant poeng, men hvis de ikke rapporterer riktig får de heller ikke noe utbytte av systemet, sier Berglund. Sørbø legger til at de har en del algoritmer som sjekker topp og bunn. Ved store avvik sier systemet fra slik at de kan ta kontakt med brukeren.

- Vi har også laget en annen funksjon som gjør at en bruker som ikke har handel på en spesiell rute likevel kan gå inn og se kostnadsbildet. Da vil han se hva forventet pris er, men ikke få opp best-in-class informasjon. Så hvis ikke du deler får du ikke all informasjon.

Berglund og Sørbø har utviklet et standardprodukt, men har mange ideer og visjoner om tilleggstjenester som vil bli lansert etter hvert. Blant annet vil segmentering av ledetider og bransje bidra til å gi enda mer relevante sammenligningsdata. Likeledes nevner de fremtidsprognoser om hvordan prisene forventes å utvikle seg, voluminndeling som gjør at et selskap som importerer 10 containere kan filtrere bort prisene til dem som sender 100, og en early warning tjeneste. Med denne kan brukeren få et varsel dersom markedet dropper og prisene man har ikke lenger er de beste.

- En annen idé vi har, er å er å tillate en spisset markedsføring mot brukerne hvor de enkelte rederiene eksempelvis kan opplyse om kapasitet og at de har best-in-class priser.

- Hva sier deres gamle arbeidsgiver Kuehne + Nagel da? De burde vel også være interessert?

- 3PL-markedet kjøper frakt på lik linje som flere av brukerne vi har i dag, og kan velge å se på tjenesten som en trussel/marginskviser eller en mulighet i form av en ny salgskanal og forbedret markedsinnsikt. Med noen endringer fra vår side vil de kunne profilere seg som en aktør som har de billigste prisene, de raskeste ledetidene etc.

Berglund og Sørbø innrømmer at de ennå ikke har bestemt endelig prismodell for tjenesten, men lover å ha dette klart til årsskiftet.

I utgangspunktet har vi satt en ordinær pris på 30.000 i året, men vi har hele tiden sagt at brukerne skal betale for det de trenger. La oss si at du er en registrert bruker, men finner varslingssystemet interessant og vil segmentere mer. Da kan vi heller ta betalt for den funksjonaliteten brukeren ønsker å benytte. Hele ideen er at kostnadene skal være lave for å tiltrekke brukere i alle størrelser, for jo flere brukere vi har desto mer verdi kan vi gi tilbake. Vi har selvfølgelig sett hva andre nettbaserte selskaper har gjort. Spotify gikk eksempelvis ut med en helt gratis tjeneste ett år eller to, men begynner nå å ta seg betalt. Da har de i mellomtiden bygget opp en enorm brukergruppe som betaler relativt lite hver seg, og det er vel målet vårt også, avslutter Berglund og Sørbø.