23948sdkhjf

Informasjonsdeling i verdikjeden: Viktig konkurransefortrinn

Viktig konkurransefortrinn– Informasjonsdeling i verdikjeden blir et fremtidig konkurransefortrinn, sier senior rådgiver Solveig Marie Laake i GS1 Norway. – Den kan analyseres og tiltak kan iverksette...

Viktig konkurransefortrinn

- Informasjonsdeling i verdikjeden blir et fremtidig konkurransefortrinn, sier senior rådgiver Solveig Marie Laake i GS1 Norway. - Den kan analyseres og tiltak kan iverksettes om nødvendig. Eksempler på dette er frysevogner med temperaturovervåking der det oppdages avvik som kan redusere kvaliteten på varene.

Hallstein Vollan

GS1 Norway utarbeider globale standarder for identifikasjon i datafangst og datautveksling. Identifikasjon er f.eks. et GTIN (Global Trade Item Number) som danner grunnlaget for strekkoden som leses på kassapunktet i en butikk. Datafangst kan gjøres både med strekkoder og RFID. Ved bruk av RFID kan det benyttes EPC (Elektronisk Produkt Kode). I tillegg har de utarbeidet standard for meldinger som aktørene sender seg i mellom.

GS1 Norway eies av dagligvarebransjen og er non-for profit. Inntektene hentes fra lisenssalg av leverandørnummer og kursvirksomhet. Lisensprisene fastsettes etter omsetning i bedriften slik at de små betaler mindre enn de store. I norsk dagligvarebransje er det et krav at virksomheten benytter strekkode.

Informasjonsdeling

Deling av informasjon i verdikjeden vil bli et fremtidig konkurransefortrinn. Det gir informasjon som kan analyseres basert på kunnskap om hvor gods har vært og når det har ankommet. Slike analyser gjør det mulig å foreta operasjonelle tiltak i en større del av en verdikjede på for eksempel et lager. Produsenten har varer på lager i god tid før grossisten bestiller det.

- Lagerbindingen kan reduseres dersom produsent og grossist samarbeider om lagerhold, sier Laake. - I fremtiden kan leverandører overta lagerstyringen i en kjede og etterfylle varer etter behov. Dette krever at kjedene åpner for innsyn. Dersom kjeden benytter EPCIS vil de kunne utveksle informasjon om både hva de har på lager og hva som blir solgt. Da kan i prinsippet leverandøren etterfylle lageret ut fra hva som selges.

BIT Næringsmiddel

BIT Dagligvare og Næringsmiddel (Bransjeorientert IT) er et program i regi av Innovasjon Norge. Bakgrunnen er at ulike bransjer har sett behov for å jobbe med fellesløsninger og felles standarder.

- Hensikten med prosjektene i programmet er samarbeid i verdikjeder og næringssektorer for å oppnå gevinster ved deling av data. For dagligvarehandelen i Norge er det viktig å sitte i førersetet og bestemme hvilken informasjon de skal dele med andre. Teknologileverandørene presser utålmodig på for å få løsninger ut i markedet. Dagligvarehandelen d.v.s. kjeder og leverandører må bestemme seg for hvor raskt de ønsker å gå frem. GS1 Norway er kun tilrettelegger. Det er bransjen som bestemmer beslutningshastigheten, understreker Laake.

Elektronisk sporing

EPC/RFID kan beskrives som elektronisk sporing og gir mulighet for identifisering i ferskvarebransjen. Når kjøttdeig selges kan den spores tilbake til hvilket dyr den kom fra. Det gjør at batcher kan styres og spores tilbake til sin opprinnelse. På slakterier der det slaktes mange dyr vil EPC/RFID være godt egnet. Råvarer fra flere dyr blandes og blir til en produksjonsbatch.

- Eksempel på dette er Norturas skjæreanlegg på Forus. De registrerer bakkene og benytter RFID i nedskjæring. Det gir både mulighet for informasjon om hvilke ansatte som utfører oppgavene og for sporing eksempelvis av kjøttdeigen som produseres. Her ligger det mange muligheter for informasjonsdeling med forbrukeren hvis produsentene ønsker det. Dagligvarehandelen har kommet mye lengre enn primærnæringen i bruk av globale standarder, avslutter Laake.

www.logistikk-ledelse.no © 2010

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.463