Foto: Christian Ryg

Banebrytende postteknologi kombinert med en fleksibel driftsform og avanserte løsninger for helse, miljø og sikkerhet, sørger for en terminal som sikrer framtidsrettet, industriell drift av posttjenester.

Terminalen har kostet 2,5 milliarder kroner, og av dette har investeringer i ny teknologi for selve postdriften kostet en halv milliard. Bygget er hele 283 meter langt og 169 bredt. Grunnflaten er 42.000 kvm og selve produksjonsanlegget 35.000 kvm. Konsernsjef Dag Mejdell legger vekt på at anlegget i tillegg til å være svært effektivt for postsortering og distribusjon, også skal være miljøvennlig og en god arbeidsplass. Man benytter 90 brønner, som er boret ned 200 meter i berggrunnen. Med et avansert varmepumpeanlegg sikrer man mesteparten av energimengden uten utslipp, enten det dreier seg om oppvarming eller kjøling. Mejdell legger vekt på at hele anlegget på Robsrud også skal omfatte parkmessig beplantning og støyskjerming mot nabobebyggelsen. Posten har gått mange runder med kommunale politikere og lokalbefolkningen for å komme fram til gode løsninger.

Når man går gjennom produksjonshallen er det flere ting som slår en. For det første de enorme glassveggene som dekker mesteparten av den vestre fasaden. Det bidrar til et lyst og hyggelig arbeidsmiljø. Dessuten er det ingen skillevegger og svært få og slanke søyler i det enorme produksjonsanlegget. Allikevel er støyen holdt ned, sorteringsmaskinene arbeider svært stille.

Enheten betyr alt

Hver for seg er kanskje ikke maskinene og utstyret for sortering og transport av post og småpakker gjennom anlegget revolusjonerende eller helt nye. Men til sammen utgjør anlegget noe nytt og ligger helt i forkant i verden. Dessuten er kapasiteten høy. Hele 40.000 brev i timen skal hver av de 10 sorteringsmaskinene for småbrev ta unna, og da pressen ble vist rundt, kjørte man med enda høyere takt, rundt 41.000! Til sammenligning fortalte regiondirektør for Distribusjonsnett Oslo og Akershus Finn Harald Hungnes at en dyktig sorterer kan greie rundt 4.000 brev ved manuell sortering! I den nye terminalen er det bare en rad med manuell sortering i hele anlegget.

I denne terminalen skal 60% av all post i Norge gjennom systemet. På litt sikt betyr det at terminalene i Hamar og Drammen blir lagt ned. Automatisering av sorteringen betyr at man trenger langt færre ansatte enn tidligere. Allikevel er det 240 ansatte i terminalen på Robsrud. Totalt er regionens postdistribusjon arbeidsplassen til rundt 2300 ansatte. Mange av postbudene i regionen skal arbeide deler av tiden i terminalen for klargjøring av post til regionen.

Multinasjonalt anlegg

Anlegget er en multinasjonal leveranse. Tyske, franske, japanske, engelske og danske firmaer har levert hver sine deler og maskiner, samt styringssystemer til sorteringsanlegget.

Når posten kommer inn gjennom 56 porter i hele byggets lengde, blir den tatt hånd om av en terminalarbeider. Arbeideren kan se på skjerm hvor posten kommer fra, om den er forsinket og når den skal forlate porten ut i videre distribusjon. Deretter kjøres pallene til bufferlager i begynnelsen av sorteringsanlegget.

Herfra løftes kassettene med post over på rullebaner, og det er nå den egentlige sorteringen og behandlingen begynner. Nå skal posten først sorteres i post til maskinell behandling, frimerkepost og post til manuell behandling. Bare rundt 14 % av inngående post skal behandles manuelt.

Små brev sorteres i 10 maskiner med en voldsom kapasitet. Ved hver maskin står en operatør og løfter brev ut av kassettene og setter dem i maskinen. Herfra flyter de i en jevn strøm gjennom sorteringsanlegget og til riktig kassett før de settes på bane videre.

Store brev mates inn lenger inne i anlegget. Her finnes en maskin som vender kassettene automatisk, slik at operatøren slipper en rekke tunge løft. Dette er bare ett av mange eksempler på at man har tenkt arbeidsmiljø gjennom hele anlegget. Operatøren trenger bare å kontrollere og fordele posten til innmatingen. Etter sorteringsmaskinen kommer de store brevene ut sortert og plassert i kassetter som settes på transportbane for videre transport.

Fem kilometer transportbaner strekker seg gjennom anlegget. Fra hver sorteringsmaskin transporteres kassetter med ferdig sortert post til en sløyfe som går rundt midtkjernen i bygget. Deretter parkeres posten i lagerbaner, avhengig av destinasjon.

All post fra sorteringsanlegget som skal til områder utenfor Stor-Oslo, ender ved palleteringsrobotene. Det er maskiner som palleterer kassettene slik at operatørene nok en gang spares for mange og tunge løft. Herfra transporteres pallene med truck til utkjøringsområdet og fraktes videre med bil til postens terminal på Gardermoen.

Manuell klargjøring for Stor-Oslo

De pallene som skal til Osloområdet, Follo og Romerike, kommer ut av palleteringsanlegget, og settes tilbake i anlegget med truck og sorteres for annen gang. Deretter blir ferdige paller transportert til lager og manuell ruteklargjøring. Her skjer klargjøring manuelt for ruter. Det er postbudene som har fått denne jobben. Denne delen av posten fraktes ut gjennom egne porter og kjøres ut av anlegget gjennom egen port. Posten er ferdig sortert i ombæringsrekkefølge.

Styrer et modernisert Norge

Østlandsterminalen fungerer som styringsenhet for all postvirksomhet i Norge. Tanken er at Posten må bli konkurransedyktig også i framtiden. Mejdell ser klart at med synkende brevvolum og mulig fri konkurranse, gjelder det å ha en raskere og mer effektiv distribusjon av post og pakker over hele landet.

Terminalen er den del av en omlegging som begynte i 2004. Man reduserer antallet terminaler rundt om i landet fra 32 til ni innen utgangen av neste år. Denne nedskjæringen i antall terminaler og effektiviseringen av distribusjonen er forventet å gi en kostnadsreduksjon på nærmere 500 millioner kroner årlig.

Det har altså tatt rundt seks år fra man begynte planleggingen av Robsrud terminalen. Men allerede for 10 år siden begynte vurderingen av lokalisering av ny terminal. Da hadde man sett behovet for en ny terminal til erstatning for denne delen av virksomheten i tidligere anlegg.

Nå står en av verdens mest moderne og avanserte terminaler klar, med god tilknytning til hovedveisystemet og kort avstand til både bane og lufthavn.