Mange gode grunner til å velge toget

Hva er drivere for å benytte tog som transportmiddel for eksport av fersk laks og fersk laksefilet til kontinentet? I følge logistikkdirektør Ivar Raugstad i Marine Harvest Norway AS er det en rekke områder som gjør togtransport tillokkende. Så lenge regulariteten og punktligheten er god, kan tog måle seg med vogntog på vei, og vel så det.

Christian Ryg

Ivar Raugstad snakket på høstens store konferanse Transport og Logistikk 2010 om ferskvaredistribusjon og dens krav til nettopp regularitet og punktlighet. Han understreket at det er mange gode grunner til å velge nettopp toget som transportmiddel.

Økonomien er bedre dersom man har store volum og skal transportere langt. For stadig flere både produsenter og forbrukere blir miljøaspektet stadig viktigere. Det hersker liten tvil om at tog, så sant det dreier seg om elektriske lokomotiver, er bedre på utslipp enn et stort antall vogntog på vei. Stadig strengere restriksjoner på helgekjøring med vogntog på kontinentet gir også toget en fordel. Vektbegrensninger er et annet moment som taler for toget. Her kan man laste nesten så mye man vil. Framtidens avgiftsystemer vil dessuten begunstige «grønne transporter» ved at veitransporten får økte avgifter.

Flere krav

Firmaer som Marine Harvest har imidlertid en rekke ufravikelige krav for i det hele tatt å vurdere tog som transportmiddel for sine produkter. Ved siden av de før nevnte om punktlighet og regularitet, så er man opptatt av fremkommeligheten. Situasjonen i store deler av Østlandsområdet sist vinter, der tog sto og var sterkt forsinket, var ingen god reklame for tog som godstransportmiddel. Oppetiden må også være god om man skal vurdere toget. Frekvens er et moment som teller. Det må gå et tog når man har behov, laksen kan ikke vente, selv om salgstiden fra slakting til den går utpå dato er to uker for fersk fisk. Gjennomsnittshastigheten må være minst like god som for veitransport. Her la Raugstad til at den har man sett på ARE forbindelsen kan måle seg med veitransporten. Derfor har ARE stått for en stor del av lakseeksporten fra Nord-Norge til Frankrike og Tyskland.

- Men vi krever leveringspresisjon på minst 98 prosent, sa han. Dersom det går, Marine Harvest gjerne være med i utviklingen av et godt togtilbud. Målet for firmaet er å sende minst 17.000 tonn laks på skinnegangen til Europa. I mottaket må man utvikle en bedre distribusjon av fisken. Dør-dør konseptet er umodent på kontinentet mente han. Roller og ansvar må avklares bedre og man må en stor grad av innsyn i hva som skjer for å sikre kvaliteten på transporten hele veien fram til kunden. Han etterlyste også flere initiativ når det gjaldt blokktog som kan kjøre hurtigere, spesielt ved grensepassering.

- Vi må skaffe oss kompetanse selv når det gjelder togtransport. Bare på den måten kan vi overbevise våre kunder om at dette er en god transportform for våre produkter.

Hvordan kommer vi videre?

Ved å få opp gjennomsnittshastigheten blir toget en utfordrer til veitransporten. Kompetanse i alle ledd er en annen sak. Det betyr ikke minst at man har beredskapsplaner og risikostyring. Han nevnte at det må finnes mulighet for å laste fra tog til vei dersom noe går galt underveis.

Det viktigste momentet av alle er at man får fram organisasjoner av folk som bryr seg om produktet. Bare dersom alle drar i samme retning for å få fram et best mulig produkt, vil togtransporten bli konkurransedyktig, understreket Raugstad. Han la til at man er godt i gang. Den fisken som i dag går med tog, kommer fram i tide og blir levert som lovet. Men det finnes fortsatt problemer, og ett av de store er infrastrukturen mange steder i Europa.

www.logistikk-ledelse.no © 2010