Finanskrisen må ikke ta bort miljøfokuset

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har en svært god dialog med logistikkbransjen. På siste Schenker Forum var hun både foredragsholder og i debatt med leder for Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken og kommunikasjonsdirektør i Tine Elisabeth Mortensen. - Selv om vi må satse på utvikling av bane og sjøtransport, vil veiene alltid ha en stor del av transporten, sa Navarsete. Da må de være best mulig utbygd for å sørge for en mest mulig effektiv transport.

Christian Ryg

Samferdselsministeren påpekte at vi ikke må la finanskrisen ta fokus bort fra kampen for et renere miljø. En bærekraftig utvikling betyr vekst i velferd, men ikke på bekostning av vekst i utslipp av klimagasser.

- Her må vi velge riktig og gi insentiver til de riktige valgene. Samferdsel har økt utslippene av CO2 med 25% siden 1990. Slik kan det ikke fortsette. Vi må arbeide for en nullvekst fram mot 2020 og fram mot 2050 må målet være en kraftig senking av utslippene. Det er ingen løsning å satse på kjøp av utslippskvoter. 2/3 av utslippsreduksjonene må tas nasjonalt. Vi har ligget langt etter målene, men det siste året har vi begynt å se en positiv utvikling, mente Navarsete.

Hun la vekt på at med stadig hardere krav i EU har også bilprodusentene i Europa fulgt opp med bedre motorer. Ved hjelp av Transnovaprosjektet her i Norge ønsker man her hjemme å stimulere prosjekter for alternativ teknologi og drivstoff som gir mer miljøvennlige transportformer og løsninger. Navarsete understreket at Transnova skal gjøres til en fast institusjon, og ikke bare tidsbegrenset.

Når det gjelder drivstoff, må man satse på annen generasjons biodrivstoff som ingen kan påstå er uetisk. Det tar på ingen måte maten ut av munnen på befolkningen i fattige land, men nyttiggjør tvert imot avfall fra treforedling og annen industri basert på trevirke.

I tillegg må vi se på alternative former for elektrisk kraft. Både tradisjonell elkraft basert på vann, og alternative løsninger som bølgekraft eller vindkraft er svært velegnet for Norge.

Intelligente transportløsninger

Norges Forskningsråd gir i år 21 millioner kroner til prosjektet Smartrans. Prosjektet skal gå fram til 2013, og målet er å finne intelligente transportsystemer og transportløsninger. Her kommer nye jernbaneløsninger inn som en viktig del. Samferdselsministeren vedgikk klart at jernbanen er i ferd med å gå ut på dato og krever store investeringer for å komme på sporet igjen. Allikevel ligger vi godt an i forhold til Europa, og til og med i forhold til vårt naboland Sverige. Vi må imidlertid få økt innsats når det gjelder å bygge ut flere og lengre krysningsspor, øke aksellast og få mer effektive terminaler. Saktekjøring med godstog må også bort. Særlig langstrekningene må bedres. Samferdselsbudsjettet i år er et miljøbudsjett hevdet Navarsete, viste til en god økning i budsjett til jernbanen, særlig på investeringssiden.

- Vi har gjort mye, men er absolutt ikke fornøyd ennå. Det gjelder å holde full tyngde på alle igangsatte prosjekter, og få dem ferdige, sa Navarsete. Hun la til at hun ser positivt på at næringslivet presser på for å få en best mulig infrastruktur. Bare på den måten kan man overkomme avstandsulempen som bedrifter i distriktene har i forhold til konkurrenter i mer sentrale strøk og i Europa for øvrig. Når det gjelder restriktive tiltak som køprising, har man fått positiv respons nettopp fra næringslivet i de store byene. Slike tiltak skaper mindre kø og letter distribusjon og transport, samtidig som det er positivt for miljøet.

Det grønne bord

Debatten ble kalt «Det grønne bord», og her kom det fram at i alle fall deler av næringslivet er positivt til både alternative drivstoff og nye transportformer. Til dels er næringslivet, med transportnæringen i spissen, mer villige til å satse enn det virker som politikerne er. Erling Sæther var riktignok ordstyrer og ikke deltaker, men han understreket at LTL og hans egen arbeidsgiver, Schenker, setter sine mål for alternativt drivstoff og overgang til bane, og setter dem høyt. For biodiesel kreves det imidlertid en landsomfattende distribusjon, dersom det skal la seg gjøre i praksis å få til en overgang til nye biler. I tillegg til ny motorteknologi og nytt drivstoff, må vi få lengre vogntog, 25,25 meter, på hele stamveinettet. Slike vogntog sørger for at vi får bort en mengde vogntog fra veiene. Bare veinettet er godt nok, er det heller ingen problemer forbundet med lengre vogntog.

Tines kommunikasjonsdirektør Elisabeth Mortensen, la vekt på at hennes egen arbeidsgiver er aktive når det gjelder kretsløptanken. Man har flere fokuspunkter, som klima, emballasje og produktavfall. På alle disse områdene har man utarbeidet strategier og setter inn tiltak for å redusere skadevirkningene av sin virksomhet. Reduksjon i forbruk og utslipp, optimale løsninger og bruk av klimavennlig energi står høyt på listen, sa hun. Målet er 30% reduksjon av utslipp innen 2020. når det gjelder transport er det ikke bare tekniske løsninger og nytt drivstoff som skal bidra, men også bedre kapasitetsutnyttelse i ruteplanlegging og returfrakt. Der det er mulig vil man også satse sterkere på jernbane for transport.

Klimatrusselen kan vi gjøre noe med

Klimatrusselen er mer alvorlig enn finanskrisen, og slås bare av apatien. Det eneste positive er at den er menneskeskapt, og at vi dermed kan gjøre noe, sa Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Men det haster, dersom ikke problemet skal vokse oss over hodet.

Innen 40 år vil vi se om utviklingen har kommet så langt at den er irreversibel, eller om vi har kontroll. Dagens valg avgjør i stor grad hva som skal skje i framtiden. Vi har doblet utslipp av klimagasser i løpet av de siste 40 årene, og balanserer nå nær en knivsegg.

I framtiden må vi langt mer basere oss på jernbanetransport enn i dag, og da kreves det en kraftig opprusting av banenettet i Norge, og en økt kapasitet.

Haltbrekken fant det litt underlig at næringslivet er mer ambisiøse enn politikerne i sine målsettinger, og stilte spørsmålet om næringslivet er i ferd med å kjøre fra dem. Han understreket også at dersom vi ikke gjør noe drastisk nå, vil vi om få år få en økonomisk kollaps som får dagens finanskrise til å fortone seg som en liten forsmak på problemene. Imidlertid så han positive signaler, og sa at det skjer ting. Oslo har startet avfallsortering, og i framtiden kan man produsere biogass av matavfall og kloakk i hovedstaden.

Derimot var han skeptisk til oljeselskapenes vilje til å distribuere biodiesel og satse i riktig retning. Det kreves et påbud for å få en endring mente han. Han pekte for øvrig på at det finnes land som har lang erfaring med alternative drivstoff, slik som Brasil.

www.logistikk-ledelse.no © 2009