Ford: Transit Connect innfrir fullt ut
Transit Connect innfrir fullt ut
Jo da. «Nye» Ford Transit Connect innfridde forventningene som var bygget opp etter forhåndsomtalene. Interiøret er så personbilorientert som det produsenten hevdet det skulle være, og prøvekjøringen viste at de gode kjøreegenskapene modellen alltid har vært kjent for er intakt. ECOnetic-versjonen av storebror Transit er produsentens nye miljøalibi på varebilfronten. Og det kan være viktig nok det i våre dager, men vi tror nok miljøbelastningen kan reduseres nesten like mye ved bare å legge om kjørestilen.
Henning Ivarson
Ved ethvert pressearrangement er Ford svært så flinke med å presisere hvor viktig nyttekjøretøyene er for dem her i Europa. Så også i München da fagpressen var invitert til å prøvekjøre og ta både nye Transit Connect og ECOnetic-versjonen av storebror Transit nærmere i øyesyn. Men så er da også nyttekjøretøyer viktig for Ford. I Europa som helhet står de for om lag 15 prosent av merkets samlede salg, og i Norge er andelen mellom 20 og 30 prosent. Viktig i så måte er det også å presisere at de typiske «paragrafbilene» - altså varebilversjonene av personbilmodellene Galaxy og S-Max - kun representerer noen få prosent.
Helt siden introduksjon tilbake i 2002 har Transit Connect vært Fords viktigste varebil her i landet, og som i lange perioder også vært landets nest mest solgte i sin klasse. Men i hele år har ikke bare Volkswagen Caddy ligget foran på registreringsstatistikkene - også Peugeot Partner og Citroën Berlingo har nå passert Transit Connect. Etter generasjonsskiftet av de franske tvillingene i fjor var vel dette noen stor overraskelse, men savnet etter også en ny Transit Connect økte nok i styrke ute i Fordorganisasjonen.
Tiltalende interiør
Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Og nå er den altså her. Ven og fager. Ikke lenger litt kjedelig og grå, men tvert i mot blå som var dashbordfargen på «vår» modell under prøvekjøringen. «Personbil-imaget» som alle varebilprodusenter higer etter på interiørsiden er så absolutt tilstede. Men så er da ikke interiøret lenger eksklusivt for varebilen slik det er på dagens modell. Til den nye har Ford i stedet plukket interiørkomponenter fra øverste hylle og benytter mange av de samme man finner i både S-Max og Fiesta. I tillegg til å gjøre bileierne godt fornøyd rasjonaliseres både produksjons- og delelogistikken, og i våre dager er vel neppe det noen ulempe for pressede bilprodusenter. Også standardutstyret er på nivå med hva man finner i en personbil. Er man likevel ikke fornøyd kan man selvfølgelig velge fra en rikholdig liste over ekstrautstyr. Den kan blant annet utstyres med et navigasjonsanlegg med en helt ny fargeskjerm og parkeringssensor. Foruten den høye finishen preges også interiøret av flere praktiske detaljer som for eksempel skriveplate og mange oppbevaringsrom.
Langt mindre vibrasjoner
Kjøreegenskapene til Transit Connect har av mange vært ansett å være blant de aller beste i klassen. Den sitter som et skudd i svingen og er svært retningsstabil på rettstrekningene. Med ca 300 kilo last opplevde vi fjæringen som akkurat passe myk og bremsene var lette å dosere.
Et annet fremtredende trekk er betydelig mindre vibrasjoner enn dagens modell er kjent for å ha. I realiteten er de helt borte og bilen er blitt langt mer stillegående.
Ford utstyrer Transit Connect med en 1,8-liters Duratorq TDCi-motor som kommer i tre effekter. Under prøvekjøringen i Tyskland var alle bilene utstyrt med den sterkeste varianten på 110 hk. Selvfølgelig svært morsom å kjøre og med et solid bunndrag som bidro til at man ikke akkurat behøvde å overanstrenge seg med girspaken. Motoren kan også leveres med effekt på 90 og 75 hk, og her i landet er det den minste som er mest utbredt. Som ekstrautstyr tilbyr Ford et vedlikeholdsfritt partikkelfilter til de to sterkeste motoralternativene. I disse miljøtider må det være tillatt å spørre hvorfor dette ikke er standard.
Noe som imidlertid har blitt standard på Transit Connect er elektronisk stabilitetsprogram (ESP) og det er bra. Inkludert i systemet ligger også traction control og en bakkestartassistent.
Kundene kan fortsatt velge mellom en kort versjon som gir et varerom på 2,8 kbm og en 25 cm lengre versjon som også har et 17 cm høyere tak og som byr på varerom på 3,7 kbm.
Miljøtilpasset Transit med hastighetsbegrenser
Selv om Transit Connect er Fords mest populære varebil i Norge, er det storebror Transit som er hjørnesteinen og som det faktisk har blitt produsert 5,5 millioner av siden introduksjonen i 1965. Her i landet har salget tatt seg godt opp de siste årene, og en medvirkende faktor er den gode skapløsningen som er tatt frem i samarbeid med Lafinto i Fredrikstad. I følge Per Netland, salgssjef nyttekjøretøy i Ford Motor Norge, har den norske Fordorganisasjonen fått et visst ry på seg på å kunne tilby mange og gode spesialløsninger. Det store utvalget av basismodeller forenkler selvfølgelig arbeidet med å ta frem slike.
Den foreløpig siste spesialvarianten av Transit er en miljøtilpasset utgave. Ford har tidligere levert ECOnetic-modeller av Fiesta, Focus og Mondeo og nå er altså tiden kommet til Transit. Målet med ECOnetic er å redusere CO2-utslippene uten bruk av kostbar teknologi. Dermed sier det seg selv at det ikke blir noen grensesprengende løsninger, men i stedet en rekke mindre tiltak som bidrar til å få ned forbruket. I så måte er vekt avgjørende. Transit ECOnetic finnes derfor kun i en kort utgave og med en motor på 115 hk. Litt merkelig er det nok at partikkelfilter er ekstrautstyr på en slik modell, men slik er det. For å holde vekten nede kan den også bare leveres med én skyvedør, men er til gjengjeld utstyrt med en 6-trinns girkasse som gjør det lettere å finne optimale turtall fremfor en med bare fem trinn. Andre tiltak som er satt inn er 16" dekk med lav rullemotstand, mens heldekkende hjulkapsler skal redusere luftmotstanden. For å holde lavest mulig forbruk slår en hastighetsbegrenser inn ved 110 km/t. Kanskje ikke til irritasjon her i landet, men det vil nok i hvert fall girskiftindikatoren være. Med denne blinker det i piler både i tide og utide som indikerer at man skal gire opp eller ned. Det er mulig man kan trekke en parallell 10, 15 år tilbake eller så da lastebilsjåførene ikke lenger skulle kjøre «på øret», men lære seg at nye motorer skulle kjøres på et turtall som var halvparten av hva de hadde vært vant med fra før. Vi fant det i hvert fall nesten naturstridig å gire opp ved 1.300 omdreininger slik systemet ba om.
Uansett. Ford opplyser at modellen har et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 189 g/km som hevdes å være klasseledende og er 24 gram pr. km. mindre enn en sammenlignbar standardversjon av Transit. Forbruket er oppgitt til 7,2 liter pr. 100 km. Det er 0,9 liter mindre enn standardversjonen. På 100 kilometer altså. Det spørs om ikke de fleste hadde klart samme innsparing bare ved å legge om kjørestilen litt.
www.logistikk-ledelse.no © 2009