Landsdekkende frierferd på stive rammer

Etter starten i Kirkenes 20. august har den landsdekkende Volvokaravanen nå kommet omtrent halvveis. Totalt skal det gjennomføres lokale kundearrangementer på 50 steder før turneen avsluttes i oktober. De store trekkplastrene er FH16 med motor på 700 hk og det ekstra store XXL-førerhuset til FH og FH16. Viktigst for Volvo er det imidlertid å la kundene prøvekjøre de store modellene og selv føle at stabilitetsproblemene definitivt nå er historie.

Henning Ivarson

Volvo har flere ganger tidligere gjennomført slike landsomfattende karavaner. Bakgrunnen for at importøren bygger opp et større antall biler som fraktes land og strand rundt har vært å kunne tilby lokal prøvekjøring av langt flere forskjellige typer lastebiler enn det de lokale forhandlerne normalt disponerer. Men det begynner å bli noen år siden sist både Volvo og flere av de andre store lastebilimportørene gjorde noe tilsvarende. Årsaken til det er at det er en svært kostbar form for markedsføring og at det eksempelvis er langt mer kostnadseffektivt å transportere en potensiell kunde til en sentralt plassert demobil enn motsatt.

Hovedgrunnen for at Volvo nå likevel valgte å blåse liv i sine karavanetradisjoner er for at flest mulig kunder over det ganske land skal få anledning til å prøvekjøre FH og FH16 og selv føle at de tidligere stabilitetsproblemene nå definitivt er historie. Det faktum at fabrikken ikke raskt responderte på signalene fra det norske markedet om at det var en alvorlig konstruksjonsfeil på rammen, medførte at det dårlige ryktet festet seg og at salget droppet vesentlig.

Ny giv i organisasjonen

Torstein Magelssen, ansvarlig for markedskommunikasjon og PR i Volvo Norge, legger ikke skjul på at stabilitetsproblemene også slet mye på organisasjonen. Men nu er alt så meget bedre. Med topp moderne lastebiler og ikke minst en langt mer velfungerende organisasjon - der Volvo Norge er blitt styrket og på enkelte områder har løsrevet seg litt fra Nordenorganisasjonen - er medarbeiderne blitt langt mer motiverte og ser lysere på fremtiden.

Etter å ha bli forbigått av Scania på registreringsstatistikken de siste årene, har Volvo nå et klart mål om å ta tilbake markedslederrollen. Ifølge Magelssen vil ikke det skje i år, og kanskje heller ikke i 2010. Men målet er satt. En annen målsetting er 30 % markedsandel i «prestisjesegmentet» over 16 tonn. Det er lenge siden organisasjonen innså at 40-prosenten - slik målet var i en årrekke - er et tilnærmet uoppnåelig mål i dagens markedssituasjon.

Mange nyheter

I likhet med tidligere års karavaner fikk fagpressen også i år tilbud om å kjøre bilene opp til startstedet i Kirkenes. Det raskeste og mest naturlige veivalget hadde selvfølgelig vært gjennom Sverige og Finland, men etter oppfordring fra oss skrivebords- og tastaturslitere holdt vi oss hele tiden på E6 med start fra Værnes. Den byr som kjent på litt av hvert når det gjelder veikvalitet og er således en langt bedre for å prøve ut bilene på enn hva «e-fyran» hadde vært på den andre siden av kjølen.

Volvo Trucks har lansert en rekke mindre og større nyheter den siste tiden og flere av disse var naturligvis å finne på karavanebilene. Som nevnt innledningsvis var det FH16 med den nye råsterke 700 hesters motoren som tiltrakk størst oppmerksomhet da vi kjørte bilene oppover. På hver eneste stopp - enten det var for å spise, vente på ferge eller parkere for natten - var det kun et tidsspørsmål før lastebilinteresserte stimet til. Det andre store trekkplasteret var det spesielle Globetrotter XXL-førerhuset. Som mange vet er det opprinnelig beregnet på det australske markedet, men som nå også har gjort sitt inntog her på berget. Det er 245 mm lengre enn Globetrotter XL og har en køye på over 1 meters bredde. Kombinasjonen av XXL-førerhuset og 700-hesteren er vel nesten som en våt drøm å regne for en rekke sjåfører. Unntaket fra regelen møtte vi imidlertid da vi parkerte i Karasjok for kvelden. Da kom det tuslende en kortbygd kar som - etter å ha fått en kort brief om førerhuset - uttalte på umiskjennelig dialekt at «Nei, du vet vi samer er så små at vi ikke har bruk for så store biler».

«Drømmekombinasjonen» 700/XXL

er for øvrig å finne i karavanen, nærmere bestemt på en trekkvogn i 6x4-utførelse med en Krone kapellsemi etter seg. Det er egentlig den eneste rendyrkede langtransportsettet på karavanen og var da også det klart beste å kjøre. Selv på elendige veipartier preget av telehiv, klatteasfaltering, dype hjulspor og galt doserte svinger oppførte den seg helt stabil og vi stolte 100 prosent på bilen. Og det er jo nettopp den følelsen Volvo vil at flest mulige eksisterende og potensielle kunder skal få i ryggraden. Med «bare» 47 tonns totalvekt var den også som raketten i karavanen å regne. Her var det bare å nyte hvert minutt bak rattet.

Den andre 700-hesteren er også å finne i en tandemdrevet trekkvogn, men denne er utstyrt med et normalt Globetrotter førerhus. Denne bilen trekker en tippsemi fra Maur og er naturlig nok litt mer følsom for dårlig underlag enn den andre. Litt mer rattkorrigering måtte til på denne bilen, men likevel ikke mer enn at vi kunne slappe godt av her også.

Den tredje store i karavanen er også grovbygd. Det er en FH 6 x 2 jevnlastbil med 540 hk motor og Multilift krokløft på både bil og henger. Den ga nøyaktig samme kjørefølelse som tippsemien; litt mer rattkorrigering enn den rendyrkede langtransportbilen, men det skulle nær sagt bare mangle. Faktisk ble det så mye «ratting» at bilens «Sjåførvarselassistent» slo inn for de fleste av oss. Dersom dette systemet oppfatter kjøremønsteret som vinglete, varsles sjåføren av et lydsignal og den høflige meldingen «Time for a break?» i instrumentpanelet.

Flere andre nye systemer som bidrar til å øke sikkerheten er også å finne på bilene. Her kan nevnes alkolås, adaptiv cruise control, feltskiftassistent, Bi-Xenon hovedlys, svinglys og regnsensor.

Både FH- og FH16-modellene fikk en ny og smakfull førerhusinnredning for bare et år siden. Foruten nye interiørfarger og belysning, har de mellom annet også fått langt bedre audiosystemer med en rekke tilkoblingsmuligheter, blant annet til vår kjære iPhone.

Førermiljøet er i hovedsak meget bra. Unntaket er etter vår mening betjening av cruise control og motorbrems/retarder som foregår på en delvis skjult spak på rattstammen. Dette er funksjoner som brukes svært ofte, og så lenge Volvo tilbyr betjening av telefon og audiosystem via knapper på rattet ser vi ingen grunn til at ikke også cruise control og motorbrem/retarder kunne vært betjent på samme måte.

Tre distribusjonsløsninger

I karavanen inngår tre forskjellige distribusjonsløsninger; en FM 6x2 trekkvogn med 450 hk motor og citytrailer fra Bussbygg, en FM 6x2 jevnlastbil med 410 hk motor og kjøle-/fryseskap fra SKAB på både bil og kjerre - begge med den nye 11-liters motoren som ble lansert i fjor - og endelig en FL med 290 hk motor og ARKA-skap.

Vi synes alltid FM har vært en svært god bil å kjøre. Så også denne gang. Kjerrer har jo en tendens til å logre litt, så da vi kjørte det typiske «grossistsettet» tittet vi nok litt oftere i speilet enn vanligvis. Men stort sett fulgte den godt etter og uansett langt bedre enn vi ble advart om på forhånd.

Også FM-førerhusene ble oppgradert i fjor, og samtidig ble programmet utvidet med Globetrotter LXL som har 15 cm høyere takhøyde enn dagens Globetrotter. Dermed imøtekommer man behovet for ekstra plass samtidig med at et lavt innsteg beholdes.

Samtlige kjøretøyer i karavanen er utstyrt med automatisert girskiftsystem, og Volvos egenutviklede I-Shift gjorde kjøringen av FM, FH og FH16 særdeles uproblematisk med marginalt behov for overstyring. De få gangene vi valgte å gjøre det var mer for å få litt avveksling i kjøringen fremfor at det var et reelt behov for det.

Også på minstemann FL finnes et tilsvarende system. I-Sync - som er Volvos benevnelse på ZFs AS Tronic Lite - fungerer utmerket ved bykjøring, men noe dårlige på landeveien. Vi opplevde at girskiftene foregikk betydelig tregere enn med I-Shift, og ved nedgiring i bratte oppoverbakker mistet man derfor unødvendig mye fart.

For øvrig har FL gode kjøregenskaper, men førermiljøet er en smule rotete og preget av alt for mange spaker. Ut fra rattstammen til venstre finnes både en for motorbrems og en annen kompleks spak for betjening av horn og lys. På høyre side stikker det ut en spak for vindusvisker, en girskiftvelger der man må gjennomgå et kurs for å få satt den i revers og endelig en tredje spak for menystyring.

Det er greit nok at bilkonsernene trekker ut synergier og at en Renault-lastebil også selges som Volvo. Men med svenskenes sterke fokus på ergonomi og arbeidsmiljø burde det nok ha vært ryddet opp litt på dette området før den ble lansert på markedet.

Rekordartet salg av busser

Men om Volvo har slitt med lastebilsalget her i landet den siste tiden, er det til gjengjeld blitt registrert rekordmange Volvobusser. Allerede for flere måneder siden hadde Volvo registrert flere nye busser enn noen gang for et helt år, og flere kommer utover høsten. Bussdirektør Svenn Åge Løkken i Volvo Norge kan derfor trygt slå fast at 2009 blir «All time high». Det samme er tilfelle med markedsandelen, som pr. 1. september var på hele 66,1 prosent for busser med over 27 sitteplasser.

Bakgrunnen for suksessen skyldes at Volvo er valgt som leverandør til flere operatører som har vunnet store anbudskjøringer i år. I så måte kan nevnes 65 busser til Concordia i Nord-Hordaland, 96 til Tide Buss i Bergen og ikke minst 218 busser til operatørene som skal kjøre for Ruter på Romerike. Disse er fordelt med 29 til Concordia, 85 til Nettbuss og 104 til Unibuss.

www.logistikk-ledelse.no © 2009